Andromakhe (Evripides)
| Andromakhe | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| orig. Ἀνδρομάχη | |||
| Forfatter(e) | Evripides | ||
| Språk | Gammelgresk | ||
| Sjanger | Tragedie | ||
| Utgitt | Ca. 428-425 f.Kr. | ||
Andromakhe (gresk: Ἀνδρομάχη) er et skuespill av den greske tragedieforfatter Evripides. Det ble sannsynligvis skrevet mellom 428 og 425 f.Kr.[1] Andromakhe var gift med den trojanske helten Hektor og stykket handler om hennes liv som gresk slavinne etter grekernes seier i Den trojanske krig. En bysantinsk skolia hevder at stykket først ble fremført utenfor Athen, men nyere forskning mener dette er tvilsomt.[2]
Personer
[rediger | rediger kilde]- Andromakhe, enke etter Hektor
- En tjenestepike
- Kor av kvinner fra Fthia
- Hermione, datter av Menelaos og hustru til Neoptolemos
- Menelaos, konge av Sparta
- Molossos, Andromakhes sønn
- Pelevs, Akilles’ far, bestefar til Neptolemos
- Hermiones kammerpike
- Orestes, sønn av Agamemnon
- En budbringer
- Thetis, havgudinne, gift med Pelevs
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Under Den trojanske krig drepte den greske helten Akilles Andromakhes ektemann Hektor. Grekerne drepte også deres unge sønn og arving Astyanax ved å kaste ham utfor Trojas murer i frykt for at han kunne bli samlingspunkt for trojanerne etter krigen og hevne sin far og byens fall. Andromakhe ble gjort til slavinne hos Akilles’ sønn Neoptolemos. Disse hendelsene ble dramatisert av Evripides ti år etter utgivelsen av Andromakhe, i tragedien Trojanerinnene fra 415 f.Kr.
Årene har gått, og Andromakhe har et barn med Neoptolemos. Neoptolemos gifter seg med Hermione, datter til kong Menelaos av Sparta og hans kone Helena. Selv om Andromakhe bare føler seg knyttet til den avdøde Hektor er Hermione dypt sjalu. Andromakhe frykter for sitt liv, gjemmer barnet sitt og søker selv tilflukt hos Akilles’ mor, i templet til havnymfen Thetis.
Handling
[rediger | rediger kilde]Mens hun klynger seg til alteret i gudinnen Thetis’ helligdom framfører Andromakhe stykkets prolog. Hun klager over ødeleggelsen av Troja, tapet av sine kjære, ektemannen Hektor og sønnen Astyanax, sin tilværelse som slave for Neoptolemos, og frykten for straff fra Hermione og hennes far Menelaos. Hun avslører at Neoptolemos har reist til Oraklet i Delfi og at hun har holdt sønnen Molossos skjult for ham av frykt for at Menelaos vil prøve å drepe både ham og henne selv.
En tjenestepike kommer for å advare Andromakhe om at Menelaos vet hvor Molossos holdes gjemt, og at han er på vei for å ta ham til fange. Andromakhe ber piken om å søke hjelp hos kong Pelevs, Akilles’ far (og Neoptolemos’ farfar). Koret gjør sin inntreden og fremfører sitt parodos (første sang) hvor de forsøker å overtale Andromakhe til å forlate helligdommen. Hermione ankommer. De to kvinnene argumenterer med sterke beskyldninger mot hverandre. Andromakhe beskylder Hermione for å bruke trolldomskunster for å gjøre henne ufruktbar, mens Hermione fordømmer trojanere for at de praktiserer incest og flerkoneri.
Menelaos ankommer og sier han har funnet Andromakhes barn, og Andromakhe forlater sitt tilfluktssted for å redde barnet. Hermione, sammen med Menelaos, får overtaket. Da kommer den gamle Pelevs, far til Akilles og Neoptolemos’ bestefar redder Andromakhe. Orestes, sønn til Agamemnon og Menelaos’ nevø, dukker opp i historien og kommer med Hermione, og han bekjentgjør at Neptolemos er død. Gudinnen Thetis trer til slutt inn som en deus ex machina som bilegger konflikten. Hun lover den døde Neoptolemos udødelighet, og Andromakhe skal giftes med Helenos.[3]
Tolkning
[rediger | rediger kilde]Evripides portretterer Menelaos som arrogant og feig, og hans datter Hermione likeså. Hun er overdrevent sjalu og i stand til å drepe et lite barn for å bli kvitt kommende rivaler. Hun er også velstående, dette for å fremstille henne som mektig og arrogant. Denne negative holdningen må ses på bakgrunn av den politiske situasjonen under peloponneskrigen mellom Sparta og Athen.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]Kilder
[rediger | rediger kilde]- Lesky, Albin (1995). Den greske tragedie. Gyldendal. ISBN 82-05-22991-0.
- Ley, Graham (2007). The Theatricality of Greek Tragedy: Playing Space and Chorus. University of Chicago Press. ISBN 0-226-47757-6.
- Walton, J. Michael (1997). Plays V by Euripides, Introduction. London: Classical Greek Dramatists ser. ISBN 0-413-71640-6.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Edward P. Coleridge, 1891 – engelsk prosatekst «Andromache». The Internet Classics Archive. 1994. Besøkt 30.10.2018.
- George Theodoridis – engelsk prosatekst «Andromache». Bacchicstage – The Ancient Greek Stage. 2001. Besøkt 30.10.2018.