Hopp til innhold

Framtiden i våre hender

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Norwatch»)
Framtiden i våre hender
Org.formForening/lag/innretning
Org.nummer970221115
Stiftet25. april 1974[1]
LandNorge
HovedkontorOslo
MedlemskapRORG-samarbeidet (ukjent–2021)[2]
Grunnlegger(e)Erik Dammann
Nettstedframtiden.no (nb)

Framtiden i våre hender er en norsk miljøorganisasjon som arbeider for et grønt forbruk og en rettferdig fordeling av verdens ressurser. Organisasjonen er kritisk til det stadig økende forbruket i rike land som Norge og mener at hensynet til natur og klima er viktigere enn vekst i forbruk og økonomi. Organisasjonen ble grunnlagt av Erik Dammann i 1974, og ledes i dag av Anja Bakken Riise. Per 2020 er Framtiden i våre hender Norges største miljøorganisasjon med mer enn 35 000 medlemmer[3].

Historie

[rediger | rediger kilde]

I 1972 utgav Erik Dammann boka Fremtiden i Våre Hender, som kom til å prege den norske samfunnsdebatten med sin tematisering av spørsmål knyttet til fattigdom, livsstil og miljøødeleggelser.[4][5][6][7][8] Sentralt i budskapet til Dammann var en sivilisasjonskritikk som problematiserte økonomisk vekst, økende forbruk, unødvendig fattigdom og forskjellene mellom fattige og rike land.[5][9] Fremtiden i våre hender ble snart en bestselger og ledet opp til dannelsen av folkeaksjonen ved samme navn. Dannelsen av folkebevegelsen foregikk på et folkemøte i Nadderudhallen i Bærum i 1974, der ca. 3000 fremmøtte fikk høre foredrag av Dammann selv, men også bidrag fra Arne Næss, Trygve Bull og Georg Borgstrøm.[5][6][7][9] Foredrag og innlegg ble senere gitt ut i boken Ny livsstil.[10]

Både boka og den etterfølgende folkebevegelsen fikk internasjonal oppmerksomhet.[5][6] I 1975 ble det gjort målinger som viste at bevegelsen hadde stor appell i befolkningen.[6] Folkeaksjonen tok i bruk informasjon som sitt viktigste virkemiddel for samfunnsforandring. Et informasjonssenter ble opprettet i Oslo med Erik Dammann som daglig leder. Flere tusen mennesker støttet sentret med en årlig kontingent. Etter hvert ble det også dannet lokale grupper over det meste av Norge. Etter at boka Fremtiden i våre hender ble utgitt på engelsk oppsto det også grupper og søsterorganisasjoner i Sverige, Danmark, England, Sri Lanka og noen andre land.[trenger referanse] Slutten av 1970-tallet var gjenstand for flere nyvinninger innenfor organisasjonsarbeidet. I 1978 var pådrivere fra Framtiden i våre hender med på å starte opp Utviklingsfondet.[11][12] Året etterpå, i 1979, lanserte organisasjonen bladet Folkevett.[trenger referanse]

Erik Dammann trakk seg som leder av organisasjonen på begynnelsen av 1980-tallet,[6] men var, i samme periode, aktivt involvert i prosjekter. I 1982 var Dammann, og Framtiden i våre hender, med på å starte opp forskningsprosjektet Alternativ Framtid, som blant annet skulle undersøke mulighetene for en mer økologisk bærekraftig samfunnsutvikling.[13][14] I 1985 begynte Steinar Lem som talsperson for organisasjonen, og han skulle vise seg å bli en viktig stemme i den norske samfunnsdedebatten i årene som kom.[15][16] Mot slutten av 1980-tallet var Reidar Andestad daglig leder i organisasjonen.[17][18] Andestad ble senere avløst av Tor Traasdahl som ledet organisasjonen utover på 1990-tallet.[19]

I 1991 fikk FIVH og Naturskyddsforeningen i Strømstad medhold i Eidsivating lagmannsrett for at miljøvernorganisasjoner har rett til å fremme erstatning i tilfeller der det har forekommet ulovlige utslipp til friområder.[20] Problemstillingen ble senere løftet til høyesterett, og i 1992 vant FIVH frem i rettsapparatet med en prinsipiell dom som omhandlet miljøvernorganisasjoners rett til å saksøke bedrifter for brudd på forurensningsloven.[19] På midten av 1990-tallet hadde organisasjonen også tiltrukket seg oppmerksomheten til fagbevegelsen. I 1994 uttalte daværende LO-leder Yngve Hågensen at han så "med interesse på det arbeidet Framtiden i våre hender" gjorde.[21] Senere kom nyskaping knyttet til organisasjonens nyhets- og informasjonsarbeid. I 1995 etablerte FIVH det journalistiske prosjektet Norwatch, som er underlagt redaktørplakaten, og har som oppgave å følge med på norsk næringslivs etiske praksis i utenlandske markeder.[12][22] Men det var også nye prosjekter på forbrukerområdet. I 1998 var FIVH en pådriver for den norske markeringen av «Buy Nothing Day», som ble markert under navnet "Kjøpefri dag".[23] I tillegg til dette publiserte organisasjonen, gjennom hele 1990-tallet, en rekke rapporter som satte søkelys på utvalgte politiske og sosiale problemstillinger knyttet til miljø og forbruksvekst.[24]

I 2001 overtok Arild Hermstad stillingen som daglig leder i organisasjonen.[25] Publiseringen av rapporter fortsatte, og på starten 2000-tallet begynte det også å komme rapporter fra organisasjonens eget forskningsinstitutt; Framtiden i våre henders forskningsinstitutt.[26][27][28] Organisasjonenen fortsatte også å engasjere seg på forbrukerområdet. På midten av 2000-tallet inngikk FIVH i en allianse, med bl.a Forbrukerombudet og Barneombudet, mot reklame i skolen.[29] I 2006 var organisasjonen med på å starte opp Besteforeldrenes klimaaksjon.[trenger referanse] I 2008 ble tidligere Arbeiderparti-statsråd, og LO-leder, Gerd Liv Valla valgt inn som styremedlem i organisasjonen.[30][31]

På midten av 2010-tallet gikk FIVH sammen med Forbrukerrådet og lanserte Etisk Bankguide; en rangering av norske bankers etiske praksis.[32][33][34] Arild Hermstad satt som leder frem til 2017.[35] Han ble avløst av Anja Bakken Riise, som er organisasjonens nåværende leder.

Organisasjon

[rediger | rediger kilde]

Framtiden i våre hender er organisert som en frivillig medlemsorganisasjon og hovedkontoret fungerer som et informasjonssenter.[36] Organisasjonen hadde i 2019 over 38.000 medlemmer.[37]

Organisasjonens øverste styringsorgan, og besluttende myndighet, er Landsmøtet. Ifølge vedtektene avholdes Landsmøtet hvert andre år. Landsmøtet vedtar den offisielle politikken; behandler årsregnskap og beretninger; vedtar toårsstrategien; gjennomfører valg; forvalter organisasjonens profil og offisielle navn; behandler innkomne saker og forslag. I tiden mellom landsmøtene styres organisasjonen av et Hovedstyre. På lokalt nivå har organisjonen lokallag, som i noen tilfeller kan utvides til regionlag.[36]

Ifølge vedtektene arrangeres det i tillegg en landssamling hvert andre år. Landssamlingen fungerer som et politisk verksted, et møtested for skolering og debatter.[36]

Kjernesaker

[rediger | rediger kilde]

Blant de kjernesaker som organisasjonen jobber for er:

  1. levelønn og arbeiderrettigheter[38]
  2. redusert kjøttforbruk[39]
  3. fossilfrie investeringer[40][41]
  4. etiske retningslinjer for Oljefondet[42]
  5. åpenhet i klesbransjen[43][44]
  6. oljefondet ut av kullindustrien[45]

Publikasjoner og rapporter

[rediger | rediger kilde]

Helt siden 1990-tallet har Framtiden i Våre Hender satt fokus på dagsaktuelle politiske saker gjennom publisering av en rekke rapporter. Disse rapportene ble ofte omtalt i media. I tillegg til enkeltrapporter begynte det også å komme årlige statusrapporter.

På begynnelsen av 1990-tallet kom to rapporter som henvendte seg til samferdselsektoren. I 1990 kom en rapport som fremhevet hydrogen som et miljøvennlig alternativ til bensin og diesel,[46] og i 1991 kom en rapport der organisasjonen argumenterte for en langsommere utskifting av bilparken.[47] Senere kom rapporter som aktualiserte internasjonale politiske spørsmål. I 1992 utga organisasjonen en rapport der de kritiserte GATT-forhandlingene og de negative aspektene ved en mulig økt mat-import.[48] I 1993 kom første utgave av I-hjelpen, en rapport som problematiserte Norges fordel av å handle med U-land i en situasjon der råvareprisene var fallende. Rapporten var laget av forsker Jon Hille, på oppdrag fra FIVH,[49][50] og skulle vise seg å bli en årlig rapport.[51][52]

I 1995 etablerte organisasjonen den årlige rapporten Økologisk Utsyn.[53] Samme år satte organisasjonen fokus på "det klassiske naturvernet" og kom med en uoffisiell rangering av innsatsen på området. I rapporten, som var laget Steinar Johannessen på oppdrag fra FIVH, kom Norge på en andreplass blant OECD-landene. Hovedkonklusjonen i rapporten var at fattige land vernet mest.[54] I 1996 var dagsorden på nytt rettet mot internasjonal handel og råvarepriser. I en rapport problematiserte organisasjonen en handelssituasjon der Norge lå an til å tjene mye penger på import fra fattige land.[55] I 1998 var budskapet i FIVH-rapporten at den økonomiske veksten i Norge ikke medførte et mer miljøvennlig forbruk,[56] og i 1999 omtalte organisasjonen den norske forbruksveksten i lys av den årlige tilstandsrapporten Økologisk Utsyn.[53]

I 2000 kom en rapport som hevdet at Norge lå på etterskudd i forhold til de internasjonale avtalene de hadde signert på miljøområdet.[57] På starten av det nye tiåret begynte det også å komme rapporter fra Framtiden i våre henders forskningsinstitutt. Dette var rapporter som i all hovedsak problematiserte aspekter ved forbrukersamfunnet.[26][27] Men også miljøvern stod på agendaen. I rapporten Miljøtrusler og døve ører (2001) argumenterte organisasjonen for at miljøkatastrofer kunne vært unngått hvis man hadde lyttet til advarsler og relevant kunnskap.[58]

Deretter fulgte flere rapporter som satte fokus på spisevaner, matproduksjon og forbruk. Både i 2002 og 2005 kom det rapporter som argumenterte for et redusert kjøttforbruk.[59][60] Forbruksvekst var et gjennomgående tema for flere rapporter, deriblant den årlige rapporten Økologisk Utsyn som i 2004 omtalte betydelige forbruksveksten i Norge.[61] Den årlige rapporten I-hjelpen fortsatte også å sette politisk dagsorden i det nye tiåret, med sin problematisering av lave råvarepriser og internasjonal handel. En situasjon, som ifølge FIVH, skapte en situasjon der pengestrømmen, på tross av bistand, fortsatte å gå tilbake til I-land.[51][62][63] I 2007 kom en rapport som satte fokus på bruktklær, og som hevdet at eksport av norske bruktklær skapte problemer for den lokale tekstilindustrien i fattige land.[64] Noe av den samme problematikken ble videreført i en senere rapport, fra 2010, som satte fokus på rettigheter hos arbeidere i den asiatiske tekstilbransjen, spesielt knyttet til begrepet «levelønn».[65] Et tema som skulle vise seg å ble en viktig sak for FIVH i årene som kom.[38]

I 2014 kom en rapport som problematiserte kortreist mat i forhold til miljøgevinst. Som i tidligere rapporter argumenterte FIVH for en reduksjon i forbruket av kjøtt til fordel for et mer plantebasert kosthold.[66] Bærekraftig matproduksjon var også tema for en rapport som kom sommeren 2017.[67] Senere, samme år, kom en rapport som påpekte hvordan økningen i Nordmenns reiseaktivitet ikke var forenlig med de politiske målene som var satt for den norske samferdselssektoren med hensyn til reduksjon av klimagassutslipp.[68]

Magasinet Framtiden i våre hender

[rediger | rediger kilde]

Framtiden i våre hender har siden oppstarten gitt ut magasiner og aviser. I starten ga organisasjonen ut avisen Ny livsstil, der Damman var ansvarlig redaktør i oppstarten. Ny Livsstil skiftet navn til Folkevett i 1979, [6][12], og har senere [når?] skiftet navn til Framtiden i våre hender. Magasinet distribueres både fysisk og digitalt. Det distribueres hovedsaklig til organisasjonens medlemmer, men kan og kjøpes i løssalg.

Magasinet Framtiden i våre hender utkommer tre ganger i året og har per 2019 et opplag på 25 276.[69]

Norwatch

[rediger | rediger kilde]

Norwatch var en nyhetstjeneste som rapporterer om norske selskapers investeringer og handel med utviklingsland. Norwatch undersøkte om norske selskap har to standarder, én for Norge og én for utviklingsland, og om de følgelig opptrer i samsvar med menneskerettighetskrav og krav til helse, miljø og sikkerhet også i fattige land. Norwatch dekte også saker knyttet til norsk investeringsetikk.

Nettstedet eides av Framtiden i våre hender, men ble drevet som en uavhengig redaksjonell enhet underlagt redaktørplakaten.[trenger referanse] Norwatch ble etablert i 1995 og ble først utgitt som nyhetsbrev, men i 2003 gikk det over til primært å være en Internettpublikasjon. I tillegg til nettnyhetene hadde Norwatch faste sider i magasinet Folkevett og utgta rapporter som Norwatch-Tema.

Tjenesten ble lagt ned i 2010 og temaet dekkes av Fremtiden i våre henders øvrige virksomhet.[70]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ w2.brreg.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.rorg.no[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Årsmelding FIVH» (pressemelding). 1. januar 2018. Arkivert fra originalen 23. oktober 2020. Besøkt 28. april 2020. 
  4. ^ «På denne dag». Aftenposten Morgen, 25.04.2010 side 19 Seksjon: Navn Del: 2
  5. ^ a b c d Wiik, H. «Boka som vekket Norge». Klassekampen, 20.05.2017, side 10, Seksjon: 2
  6. ^ a b c d e f Sæther, J.M. «Tilbake til Framtiden». Dagsavisen, 12.04.2014, side 26-33
  7. ^ a b Rogstad, B. «Vi er langt -unna målet». Vårt Land, 16.08.2013, side 20
  8. ^ «Erik Dammann 85 år». Stavanger Aftenblad, 09.05.2016, side 46
  9. ^ a b Schaaning, E. «Dammanns Dom». Arr - idéhistorisk tidsskrift, nr. 2-3, 2015
  10. ^ Ny livsstil. Om folkeaksjonen Fremtiden i våre hender. Med rapport fra åpningsmøtet. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag, 1974.
  11. ^ Kroglund, A.P. «Oppstand om bistand». Nordlys Morgen, 06.03.1995, side 46
  12. ^ a b c «Framtiden i våre hender». Adresseavisen, 27.02.2006, side 27
  13. ^ «Jubilanter». Aftenposten, 09.05.2016, side 32, Seksjon: Navn, Del: 1
  14. ^ Parmann,G. «"Alternativ Framtid" ønsker klarsignal for storutredning». Aftenposten Morgen, 02.11.1984
  15. ^ NTB. (5. april 2009) «Ønsker et religionsoppgjør». abcnyheter.no, besøkt 21.09.2018
  16. ^ Aftenposten Redaksjon. «Steinar Lem er død». aftenposten.no, besøkt 20.09.2018
  17. ^ «Framtiden i Våre Hender: U-Hjelpen forsømmes». NTB, 12.10.1989
  18. ^ «- Uhjelpen blir forsømt». Aftenposten Aften, 13.10.1989 side 6
  19. ^ a b «Miljøseier i Høyesterett». Aftenposten Morgen, 18.12.1992, side 36
  20. ^ «Seier for Miljøorganisasjoner». NTB, 23.04.1991
  21. ^ Fossmark, H. «Ville redde verden. Kampen fortsetter for stifteren av Framtiden i våre hender». Klassekampen, 06.05.2011, side 28
  22. ^ «Fakta Norwatch». Dagbladet, 12.09.2005, side 40, Del: 1 (Faktaboks)
  23. ^ «Lørdag er kjøpefri dag». NTB, 27.11.1998
  24. ^ Se underliggende avsnitt: Publikasjoner og Rapporter
  25. ^ «Aktuelt Arild Hermstad». Nordlys Morgen, 24.07.2001 side 29
  26. ^ a b Skogstrøm, L. «Vil heller ha mer penger enn mer tid med foreldrene». Aftenposten Morgen, 01.12.2000, side 4
  27. ^ a b Enger, E. (1. juli 2001) «Vero Moda og Benetton er de største miljøsynderne». dagbladet.no, besøkt 17.09.2018
  28. ^ Løkeland-Stai, E. (21. januar 2003) «Ingen tvil fra FIVH». klassekampen.no, besøkt 19.09.2018
  29. ^ Henmo, O. (26. juni 2005) «Veileder for skolereklame». aftenposten.no, besøkt 05.10.2018
  30. ^ Aftenposten redaksjon (3. nov. 2008) «Valla inn i Framtiden i våre hender». aftenposten.no, besøkt 23.09.2018
  31. ^ Ekeberg, E. (8. mai 2014) «Her er Gerd-Liv Vallas oppskrift». klassekampen.no, besøkt 26.09.2018
  32. ^ «Norske banker rangert i etikkundersøkelse». NTB, 16.11.2016
  33. ^ Nicolajsen, S. «LO-bank får etikk-kritikk». Klassekampen, 02.01.2017, side 8
  34. ^ Mikalsen, K-E. (7. nov. 2017) «Norske banker har «fått bedre samvittighet»». aftenposten.no besøkt 15.09. 2018
  35. ^ Gjerde og Barstad. (12. mai 2018) «Arild Hermstad valgt til ny leder i MDG». aftenposten.no, besøkt 21.09.2018
  36. ^ a b c «Vedtekter for Framtiden i våre hender», https://www.framtiden.no, besøkt 23 september 2018. Siste endringer vedtatt på landsmøtet 12. november 2016
  37. ^ hender, Framtiden i våre. «Om oss». Framtiden.no. Besøkt 9. januar 2020. 
  38. ^ a b Barstad, S. (30. april 2014) «Krangler så fillene fyker om klesproduksjon». aftenposten.no, besøkt 14.08.18
  39. ^ Rønold, I. (27. juni 2018) «Dropp biffen i sommer!» dagsavisen.no, besøkt 14.08.18
  40. ^ Rønold, I. (17. juli 2012) «Spare? Nei, takk!» dagsavisen.no, besøkt 14.08.18
  41. ^ Berg, V.T.(5. april 2018) «Olje – fortidens industri». nytid.no, besøkt 14.08.18
  42. ^ Ergo, T. (6. mars 2002) «Slakter oljefondet». dagbladet.no, besøkt 14.08.18
  43. ^ Braathen, F. (7. juni 2016) «Nå må Regjeringen utrede ny etikklov». aftenposten.no, besøkt 14.08.18
  44. ^ Adridge, Valvik og Bruaset (21. mars 2013) «H&M gir etter for press». adressa.no, besøkt 14.08.18
  45. ^ Dahlback og Kohlberg (4. januar 2014) «Vil ha Oljefondet ut av kullindustrien». nrk.no, besøkt 14.08.18
  46. ^ «Hydrogen mulig alternativ til forurensende drivstoff». NTB, 10.01.1990
  47. ^ Kluge, L. «- Nye biler skader miljøet». Aftenposten Aften, 19.11.1991, side 2
  48. ^ Mathismoen, O. «- Usolidarisk GATTkritikk». Aftenposten Morgen, 07.01.1992, side 9
  49. ^ Hille, John (1993) «I-hjelpen - om de fattiges bistand til de rike». Oslo: Framtiden i våre hender, 71 s.
  50. ^ Løvik, O.A. «Milliardgevinst på uland». Aftenposten Morgen, 12.01.1993, side 27
  51. ^ a b Klassekampen redaksjon (Mandag 17. januar 2005) «Norge får i-hjelp». klassekampen.no, besøkt 21.09.2018
  52. ^ NTB. (30.12.2007) «Rekordstor «i-hjelp» i 2006». nrk.no, besøkt 24.09.2018
  53. ^ a b Ellingsen; Gjeruldsen; Hagen; Sarastuen og Vassnes. «Kjøpefesten: Nå shopper vi som gale». Dagbladet, 17.07.1999, side 19
  54. ^ Spence, T. «Naturvern i rike land: Norge nest best». Aftenposten Morgen, 27.12.1995, side 18
  55. ^ «Norge tjener milliarder på U-landsvarer». NTB, 29.01.1996
  56. ^ Olaussen, L.M. «Ny FIVH-rapport om nordmenn: Kjøper miljøfiendtlig luksus». Aftenposten Morgen, 10.07.1998
  57. ^ NTB. (16 November. 2000) «Langt igjen til Norges miljømål». vg.no, besøkt 05.10.2018
  58. ^ Schou, L. «Miljøkatastrofer kunne vært unngått». Klassekampen Morgen, 18.08.2001
  59. ^ Sandberg, T. «Vil ha dyrere kjøtt». Dagsavisen Morgen, 15.09.2002, side 11
  60. ^ Diesen, T. «Vegetar-mat best for miljøet». Aftenposten Morgen, 14.10.2005, side 18
  61. ^ Bang, H.K. «Nordmenn shopper som aldri før». Dagsavisen Morgen, 19.12.2004, side 6
  62. ^ NTB. (17. januar 2005) «- Norge får i-hjelp fra fattige land». aftenbladet.no, besøkt 24.09.2018
  63. ^ Iversen, I.A (15. november 2005 ) «Frihandel i våre hender». dagsavisen.no, besøkt 24.09.2018
  64. ^ Dregelid, S. (14. juli 2007) «Vi vil produsere selv!» aftenposten.no, besøkt 05.10.2018
  65. ^ Haugnes, G.M. (17. oktober 2010) «De har bare råd til mat». aftenposten.no, besøkt 15.09.2018
  66. ^ Njarga, B.B. (9. november 2014) «Bortkastet med kortreist mat»? dagbladet.no, besøkt 29.09.2018
  67. ^ Kroken, E.T. (6. juni 2017) «Ny rapport: Spis reker og jordbær med god miljøsamvittighet». vg.no, besøkt 26.09.2018
  68. ^ Sandberg, T. (2. oktober 2017) «50 ganger rundt ekvator». dagsavisen.no, besøkt 15.09.2018
  69. ^ «0038». Fagpressen (på norsk). Besøkt 12. april 2024. 
  70. ^ Toldnæs, Jens Petter (18. juni 2024). «NorWatch». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 18. august 2024. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Framtiden_i_våre_hender&oldid=24627363»