Steinar Lem

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Steinar Lem
Født 9. mai 1951
Norge Oslo
Død 28. april 2009 (57 år)
Norge Oslo
Kreft
Ektefelle Gunn Hild Lem
Yrke Miljøverner og forfatter
Nasjonalitet Norge
Utmerkelser Tarjei Vesaas' debutantpris, Årets europeer

Steinar Henning Lem (født 9. mai 1951 i Oslo, død 28. april 2009) var en norsk miljøverner, forfatter og mangeårig talsmann for organisasjonen Framtiden i våre hender. Han var i løpet av sitt voksne liv både informasjonsmedarbeider, informasjonsleder og talsmann for organisasjonen. Lem var i forbindelse med sitt virke i organisasjonen særlig kritisk til «vekstsamfunnet», og brukte det meste av sitt voksne liv til å sette et kritisk søkelys på det. Han utgav flere bøker, både skjønnlitteratur og sakprosa. Han debuterte som forfatter i 1973 (22 år gammel) med den skjønnlitterære boka Signaler, og allerede her kom hans kritiske holdning til «vekstsamfunnet» til syne. Han ble for denne boka belønnet med Tarjei Vesaas' debutantpris.

Lem markerte seg som en sterk kritiker av den rike vestlige verdens forbruk, og dens stadige mål om økonomisk vekst[1], og mente at den økonomiske kløften mellom den rike og den fattige verden må minskes og at norsk bistand til den tredje verden bør økes.[2] Han markerte seg også som en dyreverner og mente at det burde være et sterkere vern av rovpattedyr i norsk fauna.[3][4][5] Rent konkret for Norges vedkommende uttrykte han flere ganger at bensinprisene burde bli betraktelig høyere og man burde øke skattetrykket i Norge.[6][7]

Lem ble medlem av Framtiden i våre hender fra midten av 70-tallet og har siden slutten av 80-tallet markert seg i en rekke debatter i norske medier om miljøvern. Han var første gang på TV i 1976 da han ble intervjuet på gata i Oslo mens han delte ut plansjer for Framtiden i våre hender. Han markerte seg med radikale politiske meninger tidlig, og i forbindelse med et VG-intervju fra 1974 uttalte han at vårt nåværende kapitalistiske samfunnssystem måtte bort, på grunn av økonomisk undertrykkelse i den tredje verden. Han uttalte videre at «I de vestlige land fører systemet til kulturell undertrykkelse. Det skaper mennesker som er – indre sett – innholdsløse. Eller fylt av angst, som igjen må døyves av et vanvittig konsum av ting og en like så umenneskelig underholdning».[8]

Lem var engasjert på nei-sida under EU-avstemningen i Norge i 1994, men har i ettertid snudd og stilt seg positiv til norsk EU-medlemskap med det argument at EU fører både en bedre miljøpolitikk og solidaritetspolitikk enn Norge. Han uttalte i et intervju at han ble lurt av propagandaen til Nei-sida på 90-tallet. Dette endrede syn kom første gang til uttrykk i boka Det lille livet fra 2005.[9]

Lem kom ved flere anledninger med sterke kritiske innspill overfor Fremskrittspartiet og det han mente var partiets mangel på miljøpolitikk og benektelse av at klimaproblemet er menneskeskapt, samt at han flere ganger kritiserte deres positive holdning til forbruksvekst og lave bensinpriser.[10][11] Han kritiserte også Arbeiderpartiet for å ikke ha tatt klimatrusselen alvorlig nok.[12]

Lem ble fra flere hold (særlig på 2000-tallet) kritisert for å være for negativ i sine utspill rundt klodens og menneskehetens overlevelse. I 2007 ble både han og Framtiden i våre hender kritisert av klimaforsker Pål Prestrud som i en artikkel i Dagbladet uttalte at «Framtiden i våre henders mas om å reise mindre og spise mindre kjøtt kan gjøre folk apatiske og skade kampen mot klimaendringene».[13]

I desember 2007 viste NRK2 en dokumentar om Steinar Lems liv under tittelen miljøprofiler.[14]

Helt mot slutten tok Lem et kraftig oppgjør med norsk innvandringspolitikk: «Den norske kulturen er truet. De nærmeste 50 årene vil vi se store endringer i takt med at vi stadig får en større ikke-norsk befolkning. Våre verdier vil bli satt under sterkt press», og med det han oppfattet som ensretting i samfunnsdebatten på dette området. «Sannheten er at hvis jeg ikke hadde vært alvorlig kreftsyk og vært i jobb, kunne jeg ikke skrevet dette».[15][16]

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Lem ga i 1973 ut tekstsamlingen Signaler, et verk han fikk Tarjei Vesaas' debutantpris for. Han skrev fire skjønnlitterære bøker og tre faglitterære bøker.

Lem hadde nordisk hovedfag fra Universitetet i Oslo. Han var informasjonskonsulent i Samferdselsdepartementet i en kort periode midt på 1980-tallet før han gikk inn i Framtiden for våre hender som heltidsansatt like etter.

Personlige forhold[rediger | rediger kilde]

Steinar Lem var gift med Gunn Hild og hadde to barn med henne (tvillinger).

I mars 2009 ble det kjent at han hadde kreft og, ifølge ham selv, maks ett år igjen å leve.[17] Han døde av kreft 28. april 2009, og ble begravet fra Trefoldighetskirken[18]

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Signaler – tekstsamling (1973)
  • Utenfor bymuren – noveller (1975)
  • Motlys – roman (1977)
  • Grenseovergang – roman (1979)
  • Bjørneboes menneskesyn i Frihetens øyeblikk – avhandling (1981)
  • Den tause krigen (1994)
  • Det lille livet (2005)

Priser[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Nett-TV[rediger | rediger kilde]


Forrige mottaker:
 Erling Pedersen 
Vinner av Tarjei Vesaas' debutantpris
Neste mottaker:
 Karin Mathisen (Karin Fossum
Forrige mottaker:
 Ronald Rindestu 
Årets europeer
Neste mottaker:
 Paal Frisvold