Ne-Yo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Ne-Yo
Ne-Yo 2013.jpg
FødtShaffer Chimere Smith
18. okt. 1979Rediger på Wikidata (42 år)
CamdenRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
10 oppføringer
Sanger, musiker, skuespiller, fjernsynsskuespiller, låtskriver, plateprodusent, filantrop, sanger-låtskriver, rapper, danserRediger på Wikidata
Utdannet ved Rancho High School, Las Vegas Academy of the ArtsRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Utmerkelser Grammy AwardRediger på Wikidata
Musikalsk karriere
Pseudonym(er)Ne-Yo
Sjanger Moderne R&B, soulmusikk, popmusikk, hiphop, dansemusikkRediger på Wikidata
InstrumentVokal
StemmetypeTenor
Aktive år1998
PlateselskapUniversal Motown Republic Group, Motown Records
InnflytelseMichael Jackson
Nettstedhttp://neyothegentleman.com/
IMDbIMDb

Ne-Yo
Ne-Yo

Shaffer Chimere Smith, kjent som Ne-Yo, (født 18. oktober 1979 i Camden i Arkansas) er en amerikansk R&B og hiphop-artist, låtskriver, plateprodusent, rapper, danser og skuespiller.

Ne-Yo har vært låtskriver for amerikanske artister som Rihanna, Mary J. Blige, B2K, Faith Evans samt Musiq.

Han har mottatt flere Grammy Awards for sine album og singler.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Columbia Records signerte Ne-Yo, men plateselskapet droppet ham før han fikk gitt ut sitt allerede innspilte første album.[1] Den amerikanske sangeren Marques Houston hørte tilfeldigvis «That Girl», som Ne-Yo hadde planlagt å gi ut som sin debutsingel fra hans da ikke utgitte album. Houston spilte inn sangen på nytt og ga den ut som singel for sitt 2003-album MH. Utgivelsen av sangen førte til at Ne-Yo ble anerkjent som en låtskriver.

Ne-Yo ble for alvor kjent for sitt låtskrivertalent da han skrev Marios 2004-hit «Let Me Love You». Det førte til at han fikk en platekontrakt og hans debutsingel, «Stay», ble utgitt i 2005 med moderat suksess. Men Ne-Yo sitt debutalbumet In My Own Words såvel som singelen «So Sick» nådde førsteplassen på Billboard listene og solgte over 301 000 eksemplarer den første uken.[2] I mars 2006 hadde albumet solgt til platina av Recording Industry Association of America (RIAA), som tilsier salg på over en million eksemplarer.[3] Per mars 2007 har In My Own Words solgt 1,4 millioner eksemplarer bare i USA.[4]

Because of You (2007), Ne-Yo sitt andre studioalbum, var også et nummer en platinaselgende albumet som kom på Billboard 200 og Top R&B/Hip-Hop Albums-listene, og mottok Grammy Award for beste moderne R&B-album på Grammy Awards. Det solgte 251 000 eksemplarer den første uken etter utgivelsen.[5] Det har solgt over 1.630.000 eksemplarer i USA alene. Fra albumet ble det hentet fire singeler «Because Of You», «Do You», «Can We Chill» og «Go On Girl». «Leaving Tonight» ble i tillegg gitt ut som en radiosingel.

I desember 2007 opptrådte Ne-Yo og the Goo Goo Dolls på en innsamlingskonsert for den daværende presidentkandidaten senator Barack Obama.[6]

Hans tredje studioalbum, Year of the Gentleman (2008), startet første uke med andreplass på Billboard 200. Det fortsatte suksess til de foregående albumene og fikk Grammy Award nominasjoner for beste moderne R&B-album så vel som Årets album. Singlene «Closer» og «Miss Independent» ble også nominert til Grammy Award for beste mannlige popvokalopptreden, beste mannlige R&B-vokalopptreden og beste R&B-sang, «Miss Independent» vant de to siste nevnte kategoriene. Year of the Gentleman har solgt til platina to ganger i USA, og har solgt to millioner eksemplarer, også platina tre ganger i Storbritannia og en gang i Japan.[7][8]

I desember 2008 opptrådte Ne-Yo på en hyllest til Barbra Streisand, han sang og danset til sangen "Lover Come Back to Me", som Streisand spilte inn på hennes andre album i 1963.

I januar 2010 sang Ne-Yo en duett med Mariah Carey med tittelen "Angels Cry". Samme år lagde han «Never Knew I Needed» til Disneys film Prinsessen og frosken.

I juni 2010 ga Ne-Yo ut singelen "Beautiful Monster", som ble Ne-Yo sin første nummer en singel på UK Singles Chart. Den nådde nummer 53 på Billboard Hot 100 listen.

Libra Scale (2010), Ne-Yo sitt fjerde studioalbum, albumet debuterte som nummer 9 på Billboard 200-listen, med første ukes salg på 112 000 eksemplarer i USA.[9] Det nådde nummer en i UK R&B Singles and Albums Charts. I 2010 kom også albumet The Apprenticeship of Mr. Smith (The Birth of Ne-Yo).

Hans sjette studioalbum, R.E.D. (2012), debuterte som nummer sytten på UK Albums Chart og nummer to på UK R&B Albums Chart.[10][11] Det ble internasjonal suksess med singel «Let Me Love You (Until You Learn to Love Yourself)», som ga platina i USA, og ble Ne-Yo sin femte toppsingel i Storbritannia, og solgt over to millioner eksemplarer.[12] I 2013, R.E.D. ble rangert som årets 165. mest populære album på Billboard 200.[13]

Ne-Yo sitt syvende studioalbum, Non-Fiction, fulgte i 2015. Albumet startet på en femteplass på US Billboard 200, og solgte 59 000 eksemplarer den første uken.[14] Albumet nådde topplasseringen på R&B/Hip-Hop Albums-listen.[14] Per mars 2015 hadde albumet solgte over 108 000 i USA.[14] I 2015 ble Non-Fiction rangert som årets 140. mest populære album på Billboard 200.[15] På albumet synger han duett med en rekke artister som Schoolboy Q, Charisse Mills, T.I., Pitbull, Jeezy, Juicy J og Candice.

Han ga ut et album med navnet B.O.S.S. Building of a Supa Star i 2017 og hans niende studioalbum, Good Man, ble gitt ut 8. juni 2018.[16][17][18] Med på albumet har han Romeo Santos, Bebe Rexha, Stefflon Don, PartyNextDoor, Eric Bellinger, Candice Boyd og Sam Hook. Journalisten Andy Kellman fra AllMusic skriver at Ne-Yo fortsetter med sin "velprøvde låtskrivingstilnærming" noe som sikrer at "ikke en sang er dårlig", men følte at et flertall av sporene på albumet ikke klarer å skille seg ut; de fleste "glir over i hverandre" og mangler evnen til å skille seg ut. Han valgte "U Deserve" og "On Ur Mind" som de mest sannsynlige hitene på albumet.[19] Elias Leight fra Rolling Stone var ikke imponert over Ne-Yos beslutning om å produsere "trygge" radiohits, som han anså som "perfekt i sitt øyeblikk; dype uforglemmelige". Han skrev at Ne-Yo ikke klarer å "skrive noe utenom det vanlige med en annen fengende hook" på hans "standardutgave av rap/R&B-hybrider", og likevel må han berømme de "karibiske rytmene".[20]

Det tiende albumet, The Escape, var ventet utgitt i desember 2021, men er ennå ikke utgitt.


Ne-Yo er god venn med Rihanna, og de har laget en god del sanger sammen; de mest kjente er nok «Hate that i love you» hvor han også synger, «Unfaithful» og «Take a Bow».

I 2021 var Ne-Yo med som Grevling i andre sesong av The Masked Singer UK (Maskorama).[21]

I tillegg til musikken fungerte Ne-Yo som dommer for World of Dance fra 2017 til 2020 sammen med Jennifer Lopez og Derek Hough.

Samarbeid[rediger | rediger kilde]

De senere årene har Ne-Yo samarbeidet med en rekke artister og medvirket på deres singler, EP'er og album. Madcom sin sang «Do What You Do» fra albumet Contraband i 2010 er et eksempel på dette, andre innspilling Ne-Yo medvirker på er Purple City «Why Don't Ya» (2005), Ghostface «Back Like That» (2006), Sarah Connor «Sexual Healing» (2007), New Kids on the Block «Single» (2008), Plies «Bust It Baby» (2008), The Game «Camera Phone» (2008), DJ Felli Fel «Finer Things» (2008), 50 Cent «Baby By Me» (2009), Keri Hilson «Knock You Down» (2009), Mariah Carey «Angels Cry» (2010), David Guetta «Choose» (2010), Pitbull «Give Me Everything» (2011), Mavad «I Know U Want Me» (2011), David Guetta «Play Hard» (2011), T-pain «Turn All the Lights On» (2011), Calvin Harris Let's Go (2012), Jennifer Hudson «Think Like a Man» (2012), Conor Maynard «Turn Around» (2012), DJ JT «Let's Go» (2012), Timbaland «Step Up» fra filmen Step Up (2012), Céline Dion «Incredible» (2013), Marsha Ambrosius «Without You» (2013), Shaggy «You Girl» (2013), DJ Felli Fel «Reason to Hate» (2013), Pitbull «Time of Our Lives» (2014), Alpha Dream Can't Sleep (2014), Dimitri Vegas & Like Mike Higher Place (2015), Born Divine «No Secrets» (2016), Emil Euro «Can't Breathe Whithout You» (2016), Jadakiss «Ain't Nothin New» (2016), Diamond Platnumz «Marry You» (2016), Alpha Dream «Please Stay» (2016), Yunel og J Alvarez «Sin Miedo» (2016), Krayie Bone «These Troubled Times» (2016), Krayie Bone «I Don't Wanna Die» (2016), King Edward 7th «You're the One» (2017), 燃音乐 «Angels and Harmony» (2017), Prophet Michael «I Can't Breathe» (2018), Yung Trel «Toss and Turn» (2018), Sherman's Showcase «Time Loop» (2019), Step Up: High Water «Genesis» (2019), Alpha Dream «Can't Sleep» (2019), Sexycool & Audiosonik «U R the One» (2019), Charly Black «Over Again» (2020), Pitbull «Me Quedaré Contigo» (2020), Armin van Buuren «Unlove You» (2020), Jeremih «U 2 Luv» (2020), Thekidfrommarcy «Act Right» (2020), Unknownwriter 21 «Can't Breathe Without U (2020), LLA.M.A og Carmen DeLeon «Shake» (2021), Kamarah «Pretend» (2021), TN4 Toxic «Motivator» (2021), ILY Truly «Baby I» (2021), Leroy Booker «Bad Wolf» (2021), La Oveja Negra «Muévelo» (2021), Malique «Nebulous» (2021), Charly Black og Spice «Over Again» (2021), D-Nice «No Plans for Love» (2021), Frank Niebauer «One Headlight» (2021), Benny Benassi «Let Me Go» (2021), Too $hort og Ice Cube «Raider Colors» (2021) og Leona Lewis «Kiss Me It's Christmas» (2021).

Samarbeid med Stargate[rediger | rediger kilde]

Ne-Yo har helt fra starten samarbeidet med norske Stargate (Mikkel Storleer Eriksen og Tor Erik Hermansen). Han har sammen med Stargate laget en rekke egne hits, men også samarbeidet om hits for andre artister.

Av Ne-Yo sine sanger kan nevnes er «So Sick», «Because of You», «Go On Girl», «Miss Independent», «Closer», «Beautiful Monster», «Let Me Love You (Until You Learn to Love Yourself)», «Forever Now», «Coming with You», «Push Back», «Over U» og «Without U».

Stargate og Ne-Yo har komponert for en rekke andre artister, noe hit-singelen «Unfaithful» for Rihanna fra albumet A Girl Like Me i 2006 er et eksempel på. «Unfaithful» nådde topp ti på singellistene i 19 land, inkludert UK Singles Chart, og nummer seks på den amerikanske Billboard Hot 100 listen. Samme år samarbeidet Stargate igjen med Ne-Yo på singelen «Irreplaceable» for Beyoncé. Singelen toppet Billboard Hot 100 i ti sammenhengende uker i 2006–07.

Privatliv[rediger | rediger kilde]

Barndom og ungdom[rediger | rediger kilde]

Shaffer Chimere Smith ble født i Camden, Arkansas, av en afroamerikansk far og en mor av afroamerikansk og kinesisk-amerikansk avstamning.[22] Begge foreldrene hans var musikere. Han ble oppdratt av moren etter at foreldrene skilte seg. Moren og familien flyttet til Las Vegas, Nevada, i håp om å få bedre muligheter der.[23]

Mens han gikk på Las Vegas Academy, tok Smith scenenavnet GoGo og ble med i en R&B-gruppe kalt Envy, som dukket opp under en amatørkveld på Showtime at the Apollo og på den kortvarige MTV-serien The Cut. Gruppen ble oppløst i 2000, og Smith fortsatte å skrive sanger for andre artister før han startet sin solokarriere.

Familie[rediger | rediger kilde]

Ne-Yo fikk en sønn i 2005 med Jesseca White, som var hans kjæreste på den tiden, og de ga han navnet Chimere, oppkalt etter Ne-Yo sitt mellomnavn. Ne-Yo trodde han var faren, men oppdaget senere at barnet ikke var hans.[24][25][26]

I 2010 fikk han en datter med sin daværende kjæreste Monyetta Shaw, datteren fikk navnet Madilyn Grace Smith. Han fikk også en gutt, Mason Evan Smith, i 2011 sammen med Monyetta Shaw.[27][28]

I september 2015 kunngjorde han at han og Crystal Renay Williams var forlovet og ventet barn. De ble gift 20. februar 2016. Deres sønn, Shaffer Chimere Smith, Jr., ble født i mars 2016. Deres andre sønn, Roman Alexander-Raj Smith ble født 14. juni 2018.[29][30]

I februar 2020 kunngjorde Ne-Yo at han og Crystal Smith skulle skilles, men han trakk tilbake skilsmissesaken senere. Paret forsonet seg under koronapandemien i 2020.[31]

I februar 2021 kunngjorde Ne-Yo via Instagram at han og Williams ventet sitt tredje barn sammen. Den 25. juni 2021 kom Ne-Yo og konen sitt tredje barn, Isabella Rose Smith, til verden.[32]

Juridiske problemer[rediger | rediger kilde]

Den 19. februar 2008 ble Ne-Yo arrestert for hensynsløs kjøring og kjøring uten gyldig førerkort etter å ha kjørt gjennom Cobb County, Georgia i sin Range Rover fra 2006. Det ble rapportert at han kjørte rundt 150 mph, 100 mph over fartsgrensen. Ne-Yo erkjente seg skyldig i kjøringen uten førerkort og i hensynsløs kjøring. Han ble dømt til 24 timers samfunnsstraff.[33][34]

I 2011 ble rapperen Pitbull sammen med DJ Afrojack og Ne-Yo saksøkt av skuespillerinnen Lindsay Lohan som hevdet at sangen deres "Give Me Everything" refererte til navnet hennes i teksten. Dommeren avgjorde at Pitbulls bruk av navnet hennes var beskyttet av First Amendment og at Lohan knapt ble nevnt i sangen. Pitbull vant dermed søksmålet.[35]

Helse[rediger | rediger kilde]

I august 2017 kunngjorde Ne-Yo at han hadde godt over til et vegansk kosthold etter å ha sett dokumentaren What the Health.[95] I februar 2019 sa han i et intervju at han hadde gått ned "14 kilo" og også hadde reversert senebetennelsen siden han ble veganer, og kalte det "en av de beste tingene han noen gang har gjort".[36]

Det ble bekreftet i mars 2020 at han ikke lenger var veganer.[37]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

  • 2006: In My Own Words
  • 2007: Because of You
  • 2008: Year of the Gentleman
  • 2010: Libra Scale
  • 2010: The Apprenticeship of Mr. Smith (The Birth of Ne-Yo)
  • 2012: R.E.D. (Realizing Every Dream)
  • 2015: Non-Fiction
  • 2017: B.O.S.S. Building of a Supa Star (også utgitt under albumnavnet The Birth of Ne-Yo - Building of a Supa Star)
  • 2018: Good Man

Film og TV[rediger | rediger kilde]

  • 2006: Save the Last Dance 2 - Som Mixx
  • 2007: Stomp the Yard - Som Rich Brown[38]
  • 2007: Wild 'N Out - Som seg selv
  • 2008: Mama, I Want to Sing! -
  • 2008: 4Chosen -
  • 2009: Shadow West -
  • 2011: CSI: NY (Episode 14 "Smooth Criminal") - Som leiemorder[39]
  • 2011: The Fresh Beat Band (Episode "Band in a Jam") - Som seg selv
  • 2011: World Invasion: Battle Los Angeles - Som Specks[40]
  • 2012: Red Tails - Som Andrew "Smoky" Salem
  • 2012: The X Factor - Gjesteveileder
  • 2012: Never Mind the Buzzcocks - Gjestevert
  • 2012: 90210 - Som seg selv
  • 2015: Sharknado 3, Oh Hell No! - Som Secret Service Agent Deveroux
  • 2015: Empire (Episode "Be True") - Som seg selv
  • 2015: The Wiz Live! - Som The Tin-Man / John The Farmhand
  • 2016: The Mindy Project (Episode "Baby Got Backslide" og "The Greatest Date in the World") - Som Marcus
  • 2016: America's Got Talent - Gjestedommer
  • 2017 - 2020: World of Dance - Dommer
  • 2017: Hollywood Game Night (Episode "Super Duper Store Night") - Som seg selv
  • 2017: Girls Trip - Som seg selv
  • 2017: Lip Sync Battle - Som seg selv
  • 2018: Step Up: High Water - Som vismannen Odom
  • 2019: The Substitute (Episode "Ne-Yo") - Som seg selv[41]
  • 2020: Nickelodeon's Unfiltered (Episode "Porcupines Rock High Tops!") - Som seg selv
  • 2020-2021: The Masked Singer UK - Som Badger[42]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Ne-Yo keeps tunes coming - USATODAY.com». usatoday30.usatoday.com. Besøkt 10. desember 2021. 
  2. ^ Staff, Billboard (8. mars 2006). «Ne-Yo’s ‘Words’ Speak Volumes At No. 1». Billboard (engelsk). Besøkt 9. desember 2021. 
  3. ^ «Gold & Platinum». RIAA (engelsk). Besøkt 9. desember 2021. 
  4. ^ Hasty, Katie (9. mai 2007). «Ne-Yo Scores Second No. 1 In Debut-Heavy Week». Billboard (engelsk). Besøkt 9. desember 2021. 
  5. ^ «HITS Daily Double». HITS Daily Double (engelsk). Besøkt 9. desember 2021. 
  6. ^ Cathcart, Rebecca (11. desember 2007). «Ne-Yo, The Goo Goo Dolls and, Oh, Yes, Barack». The Caucus (engelsk). Besøkt 10. desember 2021. 
  7. ^ Hasty, Katie (24. september 2008). «Metallica Edges Ne-Yo, Nelly To Remain No. 1». Billboard (engelsk). Besøkt 9. desember 2021. 
  8. ^ «Year of the Gentleman» (engelsk). 2008. Besøkt 9. desember 2021. 
  9. ^ https://hiphopdx.com, HipHopDX- (1. desember 2010). «Hip Hop Album Sales: The Week Ending 11/28/2010». HipHopDX. Besøkt 9. desember 2021. 
  10. ^ «Official Albums Chart Top 100 | Official Charts Company». www.officialcharts.com (engelsk). Besøkt 9. desember 2021. 
  11. ^ «Official Hip Hop and R&B Albums Chart Top 40 | Official Charts Company». www.officialcharts.com (engelsk). Besøkt 9. desember 2021. 
  12. ^ «Upcoming Releases | HITS Daily Double». web.archive.org. 30. januar 2015. Archived from the original on 30. januar 2015. Besøkt 9. desember 2021. 
  13. ^ «Billboard 200 Albums». Billboard (engelsk). 2. januar 2013. Besøkt 9. desember 2021. 
  14. ^ a b «Ne-Yo Earns Top 5 Debut with 'Non-Fiction'». Rap-Up (engelsk). Besøkt 9. desember 2021. 
  15. ^ «Billboard 200 Albums». Billboard (engelsk). 2. januar 2013. Besøkt 9. desember 2021. 
  16. ^ «Ne-Yo pushes back with reggae». 
  17. ^ matt (1. juni 2017). «Ne-Yo Returns To Music with "Another Love Song" Via Motown/Capitol». Clizbeats.com (engelsk). Besøkt 7. desember 2021. 
  18. ^ «Ne-Yo Announces New Album 'Good Man'». Rap-Up (engelsk). Besøkt 7. desember 2021. 
  19. ^ «Good Man - Ne-Yo | Songs, Reviews, Credits | AllMusic» (engelsk). Besøkt 9. desember 2021. 
  20. ^ Leight, Elias; Leight, Elias (8. juni 2018). «Review: Ne-Yo Can't Solve the Mid-Career R&B Riddle On 'Good Man'». Rolling Stone (engelsk). Besøkt 9. desember 2021. 
  21. ^ «Ne-Yo Talks Fatherhood, Life as a Husband, and Breaks Down New Single, 'Good Man '[EXCLUSIVE] | 107.5 WBLS - #1 FOR R&B;». web.archive.org. 26. juli 2018. Archived from the original on 26. juli 2018. Besøkt 7. desember 2021. 
  22. ^ «News at St. Cloud State University». web.archive.org. 16. desember 2008. Archived from the original on 16. desember 2008. Besøkt 10. desember 2021. 
  23. ^ «Ne-Yo». IMDb. Besøkt 10. desember 2021. 
  24. ^ «The many roles of Ne-Yo: He speaks about songwriting, his ?tiff' with Beyonc? and his friend Chris Brown. (30-MAY-07) Daily Press (Newport News, VA)». web.archive.org. 12. januar 2009. Archived from the original on 12. januar 2009. Besøkt 10. desember 2021. 
  25. ^ «R&B star Ne-Yo flaunts his gentlemanly style - USATODAY.com». usatoday30.usatoday.com. Besøkt 10. desember 2021. 
  26. ^ «You ARE the Father?! Ne-Yo Expecting a Baby With Girlfriend Monetta « Honey Magazine». web.archive.org. 29. juli 2010. Archived from the original on 29. juli 2010. Besøkt 10. desember 2021. 
  27. ^ November 13, Stephen M. Silverman Updated; Pm, 2010 12:40. «Ne-Yo's Girlfriend Monyetta Shaw Has a Baby Girl». PEOPLE.com (engelsk). Besøkt 10. desember 2021. 
  28. ^ Chandler, D. L. «Ne-Yo A Father Again, Welcomes Newborn Son». MTV News (engelsk). Besøkt 10. desember 2021. 
  29. ^ December 01, Jeff Nelson Updated; Pm, 2020 09:39. «NE-YO and Crystal Renay's Wedding». PEOPLE.com (engelsk). Besøkt 10. desember 2021. 
  30. ^ June 16, Dave Quinn; Am, 2018 11:01. «NE-YO's Wife Crystal Smith Shares First Photos of Their 'Beautiful' Son Roman — See the Pics!». PEOPLE.com (engelsk). Besøkt 10. desember 2021. 
  31. ^ Hughes, Hilary (16. februar 2020). «Ne-Yo Confirms Split With Crystal Smith: ‘I Will Always Respect Her’». Billboard (engelsk). Besøkt 10. desember 2021. 
  32. ^ Dailey, Hannah (25. juni 2021). «Ne-Yo & Wife Crystal Smith Welcome Their Third Child Together, His Fifth». Billboard (engelsk). Besøkt 10. desember 2021. 
  33. ^ «Cops: Ne-Yo Was Driving CRAZY!». TMZ (engelsk). Besøkt 10. desember 2021. 
  34. ^ June 03, Tiffany McGee Updated; Pm, 2008 12:20. «Ne-Yo Pleads Guilty to Driving without a License». PEOPLE.com (engelsk). Besøkt 10. desember 2021. 
  35. ^ «Lindsay Lohan sues Pitbull - MSN Music News». web.archive.org. 21. september 2012. Arkivert fra originalen 21. september 2012. Besøkt 10. desember 2021. 
  36. ^ Taylor, Derrick Bryson (7. august 2017). «Ne-Yo goes vegan after watching ‘What the Health’». Page Six (engelsk). Besøkt 10. desember 2021. 
  37. ^ Renae, Kirstie. «13 musicians who have followed a vegan diet». Insider (engelsk). Besøkt 10. desember 2021. 
  38. ^ Carroll, Larry. «Ne-Yo, Chris Brown Open Up About Stepping Up For 'Stomp The Yard'». MTV News (engelsk). Besøkt 9. desember 2021. 
  39. ^ Archive-James-Dinh. «Ne-Yo To Guest-Star As Hit Man On 'CSI: NY'». MTV News (engelsk). Besøkt 9. desember 2021. 
  40. ^ «movie». IGN Nordic (engelsk). Besøkt 9. desember 2021. 
  41. ^ Thompson, Avery (15. november 2019). «‘The Substitute’ Holiday Episode: NE-YO Goes Undercover & Is Unrecognizable — First Look Photos». Hollywood Life (engelsk). Besøkt 9. desember 2021. 
  42. ^ Griffin, Louise (13. februar 2021). «The Masked Singer: Badger revealed as Ne-Yo contestant eliminated». Metro (engelsk). Besøkt 9. desember 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]