Red Tails

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Red Tails
Generell informasjon
Prod.landUSA USA
UtgivelsesårUSA 20. januar 2012
Lengde121 min.
Språkengelsk
Bak kamera
RegissørAnthony Hemingway
ManusforfatterJohn Ridley
Aaron McGruder
ProdusentRick McCallum
KomponistTerence Blanchard
Foran kamera
MedvirkendeNate Parker
David Oyelowo
William Hurt
Cuba Gooding, Jr.
Elijah Kelley
Terrence Howard
Ne-Yo
Annen informasjon
Filmselskap20th Century Fox
Budsjett$58 million
Eksterne lenker
Offisielt nettsted Redigere på wikidata

Red Tails er en amerikansk krigsfilm fra 2012, regissert av Anthony Hemingway. Hovedrollene spilles av blant andre Terrence Howard og Cuba Gooding, Jr. Filmen handler om Tuskegee Airmen, en gruppe av afrikansk-amerikanske piloter i United States Army Air Forces (USAAF) under andre verdenskrig. Karakterene i filmen er fiktive, men er basert på virkelige personer.

Sammendrag[rediger | rediger kilde]

I 1944, opplever de allierte styrkene ett økende tap av bombefly under luftkrigen over Europa. Noen unge afroamerikanske jagerfly-piloter blir endelig sendt til kamphandlinger i Italia, etter å ha opplevd rasisme og diskriminering gjennom hele treningsperioden. De blir utstyrt med gamle Curtiss P-40 Warhawk fly. Ved militærbasen i Italia, blir Lightning betatt av Sofia, en italiensk kvinne som bor i nærheten av basen og de begynner et forhold. Når Lighning slår ned en hvit mann som bruker et rasistisk uttrykk i en offisersklubb, blir han sendt i arresten og irettesatt av oberst Bullard.

Samtidig får Tuskegee Airmen muligheten til å støtte de allierte under slaget ved Anzio, kjent som Operasjon Shingle. Der slåss de mot Messerschmitt Bf 109, ledet av en tysk pilot som de gir kallenavnet "Pretty Boy". I løpet av deres første seier, blir Ray Gunn skadet, og mister synet på ett øye. En motvillig Lighning lar Ray Gun fortsette som pilot. Ledelsen er imponert over Tuskegee Airmen. De vil at pilotene skal eskortere bombefly under bombetokt, på grunn av uakseptabelt høye tap blant andre piloter. Bullard krever at pilotene hans blir utstyrt med nye P-51 Mustang. På grunn av uaktsom og uvøren oppførsel fra tidligere jagerfly-piloter, gir Bullard ordre om at de skal holde seg ved bombeflyene uansett hva som skjer.

Det første oppdraget er en suksess, og de skyter ned flere fiender uten å miste ett eneste bombefly. Men Ray Gunn blir skutt ned, og tatt til fange. Han havner i en tysk fangeleir. Easy klandrer seg selv for dette, og havner i dype alkohol-problemer. Holdningene mot Tuskegee Airmen begynner å endre seg, ettersom de opparbeider seg større respekt blant andre piloter. Lightning frir til Sofia, som sier ja så lenge han blir i Italia. Ray Gunn og flere krigsfanger stikker av, men vaktene ser dem. Ray Gunn trekker tyskernes oppmerksomhet mot seg selv, og de andre fangene unnslipper. De informerer kollegaene om Ray Gunn og hans bragd, og de antar at han er død.

Tuskegee Airmen får i oppgave å eskorterte de første amerikanske bombeflyene som skal angripe Berlin, men de får bare eskortere bombeflyene under første del av toktet. Når en annen skvadron som skal avlaste dem aldri dukker opp, velger de å holde seg ved bombeflyene under hele toktet. De blir angrepet av Pretty Boy, i nye Messerschmitt Me 262 jagerfly. Pretty Boy skyter nesten Easy. Men i siste øyeblikk blir Pretty Boy drept av Lighning, som også blir skadd og drept i angrepet. Etterpå må Lightning fortelle Sofia om dødsfallet. I begravelsen til Lightning kommer Ray Gunn tilbake, etter å ha overlevd flukten fra tysk fangenskap. Senere blir Tuskegee Airmen tildelt Presidential Unit Citation for deres prestasjoner.

Rolleliste

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]