Samfunnsstraff

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Samfunnsstraff er en form for straff som kan idømmes i stedet for fengsel. Samfunnsstraff innebærer at den domfelte må avtjene et visst antall timer. Straffen kan gå ut på (ulønnet) samfunnsnyttig tjeneste, deltakelse i program eller andre tiltak som kan motvirke kriminalitet. Formålet med samfunnsstraffen er å unngå å bruke fengsel når det ikke anses nødvendig. Samfunnsstraffen gjennomføres i regi av det lokale friomsorgskontor.

Vilkårene for bruk av samfunnsstraff er at

  1. det ellers ikke ville ha blitt idømt strengere straff enn fengsel i 1 år,
  2. hensynet til straffens formål ikke taler mot en reaksjon i frihet, og
  3. lovbryteren samtykker og har bosted i Norge.

I dommen skal det fastsettes et timetall fra 30 til 420 timer, en subsidiær fengselsstraff og en gjennomføringstid. Hvis den domfelte bryter vilkårene for samfunnsstraffen eller begår en ny straffbar handling før utløpet av prøvetiden, kan retten ved dom bestemme at den subsidiære fengselsstraffen skal fullbyrdes i fengsel.

Samfunnsstraffen avløste i 2002 samfunnstjeneste, som ble innført som en prøveordning i Norge på 1980-tallet og som en lovfestet ordning fra 1991.

I praksis er anvendelsesområdet for samfunnsstraff blitt utvidet i de senere årene, og Høyesterett har i flere prinsippavgjørelser idømt samfunnsstraff der det tidligere ville blitt idømt fengsel. Utgangspunktet er hvor alvorlig den straffbare handling er, men også virkningene av fengselsstraff på tiltalte har stor vekt. Domstolene har lettere for å velge samfunnsstraff fremfor fengsel hvis tiltalte er ung eller under rehabilitering.

Innhold i samfunnstraff[rediger | rediger kilde]

Innholdet i samfunnsstraff kan hovedsakelig deles i to hovedgrupper: samfunnsnyttig tjeneste og programvirksomhet.

  • Samfunnsnyttig tjeneste vil være å utføre et stykke arbeid for en offentlig eller offentlig understøttet bedrift, frivillig lag eller organisasjon. Det kan ikke utføres arbeid for en bedrift som har som mål å tjene penger. Typiske samarbeidspartnere her er Kirkens bymisjon, Fretex, driftsenheten i den aktuelle kommunen, idrettslag, Den Norske Turistforening og mange fler.
  • Programvirksomhet innebefatter alle former for kurs i regi friomsorgen eller samarbeidspartnere som f. eks konfliktrådet. De kan være konflikthåndteringskurs, sinnemestring, brotts-brytet, m. fl. Målet med programvirksomhet er å, så presist som mulig, arbeide med den enkelte domfeltes problematikk som førte til den kriminelle handlingen. En fellesnevner for programmene er at de bygger på kognitive modeller.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]