Soulmusikk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Brenda Holloway, 2009.
Solomon Burke, 2008.
The Supremes med Diana Ross, 1966.

Soulmusikk (soul er engelsk for «sjel») er en populær musikksjanger som har sin opprinnelse i USA på slutten av 1950- og begynnelsen av 1960-tallet. Det kombinerer elementer av afroamerikansk gospel, rhythm & blues og jazz. Soulmusikk ble populært for både å danse til som å høre på i USA og hvor særskilte plateselskap som Motown, Atlantic og Stax også hadde innflytelse på borgerrettsbevegelsen i USA (1955-1968). Soul ble deretter populært over resten av verden og påvirket direkte rockemusikken og musikken i Afrika.[1]

Afroamerikansk bevisst[rediger | rediger kilde]

I henhold til Rock and Roll Hall of Fame er soul «musikk som oppsto fra den svarte erfaringen i Amerika gjennom transmutasjonen av gospel og rhythm & blues inn i en form for funky, sekulær bekreftelse.»[2] Fengende rytmer, framhevet ved håndklapping og spontane kroppsbevegelser, er viktige trekk i soulmusikken. Andre vesenstrekk er call and response, «anrop og svar», mellom solist og kor, og en særlig spent vokallyd. Stilen benytter tidvis improvisasjon, spinn (snurre rundt) og tilleggslyder.[3] Soulmusikk reflekterer afroamerikansk identitet og understreker viktigheten av en afroamerikansk kultur. Den nyoppdagede afroamerikanske bevisstheten på begynnelsen av 1960-tallet førte til ny musikk som fremmet stolthet framfor skam av å være svart.[4]

Rhythm & blues, et begrep skapt av Jerry Wexler[trenger referanse] hadde sine røtter allerede på 1940-tallet hos små musikkgrupper, ofte med bruk av saksofon, som bygde på blues-tradisjonen. Soulmusikk utmerker seg ved å bruke elementer fra gospel, større bruk av sang, og gjerne ikke-religiøse temaer. Soulmusikken dominerte de amerikanske musikklistene for R&B på 1960-tallet, og mange innspillinger krysset over til poplistene i USA, Storbritannia og andre steder. Ved 1968 hadde soulmusikken som en sjanger begynt splittes opp. En del soulmusikere utviklet funkmusikk, mens andre utviklet en glattere, mer sofistikert og i en del tilfeller en mer politisk bevist musikk.[5] Ved begynnelsen av 1970-tallet hadde soulmusikken blitt påvirket av psykedelisk rock og andre sjangre. I USA kom utviklingen av neo soul («ny-soul») i tiden rundt 1994. Det er også flere andre undersjangre og avleggere av soulmusikk.

Den fremste undersjangeren av soulmusikk er Detroit-stilen (Motown), en rytmisk musikk sterkt påvirket av gospel; deep soul og southern soul, en drivende og energisk soul-stil som kombinerer R&B med gospel fra sørstatene; Memphis-soul, en flimrende, trykkende stil; New Orleans-soul, som kom ut fra R&B; Chicago-soul, en lys gospelpåvirket lyd; Philadelphia-soul, en frodig orkestrert lyd med doo-wop-inspirerte vokaler; psykedelisk soul, en blanding av psykedelisk rock og soulmusikk; foruten også kategorier som blue-eyed soul (eller «plastikk soul», som David Bowie kalte det), en soulmusikk utøvet av hvite musikere; britisk soul, en sjelden form for soulmusikk spilt av DJer ved nattklubber i nordlige England.

Kjente soulartister[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mojapelo, Max (2008): Beyond Memory: Recording the History, Moments and Memories of South African Music. African Minds, ISBN 978-1-920299-28-6, s. 1–.
  2. ^ «Otis Redding», Rock and Roll Hall of Fame
  3. ^ Ojakäär, Valter (1983): Popmuusikast. Eesti Raamat.
  4. ^ Szatmary, David P. (2014): Rockin' in Time. New Jersey: Pearson. s. 176.
  5. ^ BBC Music (2007): «Episode guides to Soul Deep – The Story Of Black Popular Music» (PDF).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Cummings, Tony (1975): The Sound of Philadelphia. London: Eyre Methuen.
  • Escott, Colin. (1995): Liner notes for The Essential James Carr. Razor and Tie Records.
  • Gillett, Charlie (1974): Making Tracks. New York: E. P. Dutton.
  • Guralnick, Peter (1986): Sweet Soul Music. New York: Harper & Row.
  • Hannusch, Jeff (1985): I Hear You Knockin': The Sound of New Orleans Rhythm and Blues. Ville Platte, LA: Swallow Publications. ISBN 0-9614245-0-8.
  • Hoskyns, Barney (1987): Say it One More Time for the Broken Hearted. Glasgow: Fontana/Collins.
  • Jackson, John A. (2004): A House on Fire: The Rise and Fall of Philadelphia Soul. New York: Oxford University Press. ISBN 0-19-514972-6.
  • Miller, Jim, red. (1976): The Rolling Stone Illustrated History of Rock & Roll. New York: Rolling Stone Press/Random House. ISBN 0-394-73238-3. Kapittel om «Soul» av Guralnick, Peter, s. 194–197.
  • Pareles, Jon (27. februar 2004): «Estelle Stewart Axton, 85, A Founder of Stax Records». New York Times.
  • Pruter, Robert (1991): Chicago Soul: Making Black Music Chicago-Style. Urbana, Illinois: University of Illinois Press. ISBN 0-252-01676-9.
  • Pruter, Robert, red. (1993): Blackwell Guide to Soul Recordings. Oxford: Basil Blackwell Ltd. ISBN 0-631-18595-X.
  • Walker, Don (1985): The Motown Story. New York: Charles Scribner's Sons.
  • Winterson, Julia, Nickol, Peter, Bricheno, Toby (2003): Pop Music: The Text Book, Edition Peters. ISBN 1-84367-007-0.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Soul music – bilder, video eller lyd