NTNU Universitetsbiblioteket
NTNU Universitetsbiblioteket (NTNU UB) er en del av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Biblioteket ble etablert i 1996, da NTNU ble opprettet ved en omdanning av Universitetet i Trondheim.
NTNU UB bestod frem til 1996 av de tidligere enhetene Norges tekniske universitetsbibliotek (NTUB); Universitetsbiblioteket i Trondheim (UBT) og Medisinsk bibliotek og informasjonssenter. Den første tiden etter 1996 het biblioteket Universitetsbiblioteket i Trondheim (UBiT), men fra 2010 ble NTNU Universitetsbiblioteket det offisielle navnet. Ved fusjonen mellom NTNU, Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Sør-Trøndelag og Høgskolen i Ålesund, ble bibliotekene ved de tre høyskolene innlemmet i NTNU UB.
Biblioteket har røtter tilbake til Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs bibliotek fra 1768, og er dermed Norges eldste vitenskapelige bibliotek, som i dag finnes både som fysisk bibliotek og e-bibliotek.
NTNU UBs primærbrukere er studenter og ansatte ved NTNU, men det er et offentlig bibliotek og alle som ikke får dekket sine litteraturbehov ved folke-, skole- eller andre bibliotek, kan låne fra bibliotekets samlinger.
Biblioteket har oppgaver som støtter forskning, undervisning, nyskaping og formidling ved NTNU. I tillegg til avdelinger som på ulikt vis tar hånd om manuskripter, trykt litteratur og digitale ressurser, har NTNU UB 15 spesialbibliotek. Deres tjenester og samlinger er rettet mot spesielle fagmiljøer, men benyttes av hele universitetet.
Sigurd Eriksson er biblioteksjef fra høsten 2021. Han etterfulgte Rune Brandshaug som gikk av med alderspensjon tidligere samme år.
Bibliotekets tjenester er en viktig del av NTNUs infrastruktur for forskning og utdanning
NTNUs tidligere rektor Torbjørn Digernes[1]
Tjenester og oppgaver
[rediger | rediger kilde]Som en del av NTNU, har biblioteket til enhver tid moderinstitusjonens strategi- og mål-dokumenter som overordnete styringsdokumenter for sin virksomhet.[2] Biblioteket bidrar, med litteratursamlinger, lokaler, undervisning, tilgang til elektroniske ressurser og andre tjenester til at NTNU kan oppfylle sine forpliktelser og nå sine mål.
Biblioteket er organisatorisk plassert under prorektor for forskning.[3]
NTNU har, ifølge universitets- og høgskoleloven, et særlig ansvar for grunnforskning og forskerutdanning innenfor de områder der institusjonen tildeler doktorgrad.[4] Bibliotekets mål og strategier er basert på NTNUs.[5]
I tråd med NTNUs publiseringspolitikk[6] koordinerer biblioteket flere tjenester:
I 2011 ble forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin offisielt lansert ved norske universitets- og høyskoler, i instituttsektoren og i de regionale helseforetakene. Ved NTNU er det biblioteket som har fått ansvaret for å følge opp registreringen og være kontaktenheten overfor CRIStin.
NTNU UB har ansvaret for NTNUs institusjonelle vitenarkiv, NTNU Open, der masteroppgaver, avhandlinger, vitenskapelige artikler og andre Open access-publikasjoner lagres.[7]
Bibliotekets publiseringsgruppe koordinerer også NTNUs publiseringsfond, der det gis støtte til åpen publisering av vitenskapelige artikler, og har opprettet NTNU Open Access Journals, en publiseringsplattform der forskere og fagmiljøer ved NTNU kan etablere fagfellevurderte tidsskrifter med åpen tilgang.[8]
NTNU Oppgaveskriving/VIKO gir hjelp til oppgaveskriving og litteratursøk for studenter, og er utarbeidet av NTNU Universitetsbiblioteket. Tjenesten ble lansert som VIKO – Veien til informasjonskompetanse i 2004 og relansert 16.mars 2017 med nytt design, nytt innhold og med endret teknisk løsning.[9]
Samlinger
[rediger | rediger kilde]Det gir ikke samme mening som tidligere å snakke om bibliotekets «samlinger» og samlingenes størrelse. Elektronisk tilgang til kvalitetssikret faglitteratur er blitt stadig viktigere. I 2017 hadde NTNU UB tilgang til rundt 604 000 e-bøker og 1,9 millioner trykte bøker. Biblioteket hadde samme år abonnement på, eller fortsatt tilgang til, 30 000 tidsskrifter (16 000 trykte og 32 000 elektroniske).[10]
Spesialsamlingene, som i hovedsak oppbevares ved Gunnerusbiblioteket og Dorabiblioteket, inneholder flere unike dokumenter og arkiver.
NTNU UB har seks dokumenter som inngår i Norges dokumentarv; en samling dokumenter som representerer viktige hendelser i norsk historie:[11]
- Originalmanuskriptet til «Ja, vi elsker dette landet» av Bjørnstjerne Bjørnson
- Arkivet etter Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab
- Grunnlovsutkastene til Christian Magnus Falsen, Johan Gunder Adler og Nicolai Wergeland
- Arkitekt og byplanlegger Sverre Pedersens privatarkiv
- Missale Nidrosiense
- Norsk Utvalg for Betong i Sjøvann
- Bilder
NTNU Universitetsbiblioteket har tatt vare på bilder siden år 1899 og har i dag anslagsvis 1 million bilder datert fra 1840-tallet til i dag. Samlingen inneholder også daguerreotypier, ambrotypier og ferrotypier.[12]
- Privatarkiv
NTNU Universitetsbiblioteket oppbevarer over 500 privatarkiver ved Gunnerusbiblioteket og Dorabiblioteket. Samlingene består av arkiv fra en rekke områder: kunnskaps- og vitenskapshistorie, kulturhistorie, bedriftsarkiv, foreningsarkiv og ulike personarkiv.
De vitenskapshistoriske arkivene er i hovedsak arkiv etter ansatte ved NTNU og dets forløpere. Blant annet oppbevares arkiv etter nobelprisvinner i kjemi Lars Onsager, arkitekt og byplanlegger Sverre Pedersen og Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS), hvorav de to siste er innlemmet i Norges dokumentarv.[13]
Bibliotekenheter
[rediger | rediger kilde]Fra 1. januar 2016 er høyskolebibliotekene ved Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST), HiG (nå: NTNU i Gjøvik) og HiÅ (nå: NTNU i Ålesund) innlemmet i NTNU UB, som dermed omfatter totalt 15 bibliotekenheter.
Arkitektur- og byggbiblioteket
[rediger | rediger kilde]
Bibliotekets primærbrukere er Fakultet for arkitektur og design, og byggmiljøet ved Fakultet for ingeniørvitenskap. En periode hadde biblioteket også ansvar for litteratur og bibliotektjenester overfor Institutt for matematiske fag.[14]
Biblioteket har lokaler i Sentralbygg 1, Gløshaugen. Det ble etablert i 1961, da bygget sto ferdig. Arkitektavdelingen og Bygningsingeniøravdelingen fikk nye lokaler der og fant det hensiktsmessig å opprette et felles bibliotek. Fra 1912 til 1961 hadde både arkitekt- og bygningsingeniøravdelingen holdt til i Hovedbygningen, og faglitteraturen fantes også der, i NTHs hovedbibliotek og på professorenes kontorer. Det nye biblioteket fikk navnet Fellesbiblioteket arkitekt og bygg. Bibliotekar, senere forfatter, Fredrik Skagen var bibliotekets første leder.
Biblioteket Dragvoll
[rediger | rediger kilde]ikke oppdatert per juni 2021
Biblioteket betjener de aller fleste instituttene ved Humanistisk fakultet (HF) og Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU). Fagområdene som dekkes av Biblioteket Dragvoll innen HF-fag: språk og kommunikasjon, historie, kultur, religion, filosofi, musikk, litteratur og kunst, og innen SU-fag: sosiologi, statsvitenskap, samfunnsøkonomi, psykologi, pedagogikk, geografi og sosialantropologi. Antall primærbrukere, ansatte og studenter ved Universitetssenteret på Dragvoll, utgjør omkring 9 000 (per 2017).
Biblioteket er lokalisert til Universitetssenteret på Dragvoll. Publikumsarealet utgjør ca. 3 000 m² og inneholder bok- og tidsskriftsamlinger, ca. 390 arbeidsplasser for studenter fordelt på arealer beregnet for stille studier og gruppearbeid. Et videokonferanserom kan benyttes av ansatte ved NTNU. Boksamlinga omfatter ca. 350 000 bind. Biblioteket har en større samling mikrofilmete aviser. Biblioteket er NTNU UBs nest best besøkte med i overkant av 210 000 årlige besøk.
Biblioteket Dragvoll ble opprettet da Universitetssenterets del 1, første byggetrinn, sto ferdig i 1978. Da ble samlinger og tjenester rettet mot humaniorafagene flyttet dit fra midlertidige lokaler på Lade. Da andre byggetrinn på Dragvoll sto ferdig i 1993, fikk biblioteket nye og mer hensiktsmessige lokaler. Samfunnsvitenskapelige fag flyttet gradvis fra Lade til Dragvoll etter 1993, med psykologi som siste fag i 2004. Da ble Biblioteket Lade nedlagt. Biblioteket fikk utvidet arealet i 2007 med ca. 1000 m² i et nytt bygg. Biblioteket ble ominnredet både i 2003 og 2007, og la da større vekt på gode og varierte arbeidsplasser for studentene, på bekostning av plass til bok- og tidsskriftsamlinger.
Bibliotek for medisin og helse
[rediger | rediger kilde]
Bibliotek for medisin og helse (BMH) gir studenter og ansatte ved Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH), NTNU og St. Olavs hospital et bibliotekstilbud som omfatter hele medisin- og helsefeltet; fra studier til klinikk. Sentrale oppgaver er studie- og forskningsstøtte, i form av kurs, veiledning og samlingsutvikling. BMH er lokalisert i Kunnskapssenteret på St. Olavs hospital, midt i sykehusområdet.[15]
Biblioteket har varierte studie- og leseplasser. Det holdes jevnlig arrangementer og utstillinger der, i nært samarbeid med fagmiljøene.
I 2009 ga Kunnskapsdepartementet HiST og NTNU i oppdrag å etablere et felles integrert bibliotek for forskning, læring og formidling lokalisert i det integrerte universitetssykehuset i Trondheim. Biblioteket ble opprettet ved at NTNU UB Medisinsk bibliotek og HiST-biblioteket på Øya (Avdeling for sykepleierutdanning) ble slått sammen. Bibliotek for medisin og helse åpnet i desember 2013 i det nye Kunnskapssenteret.[16]
Biblioteket Gjøvik
[rediger | rediger kilde]
Biblioteket Gjøvik betjener lokalt plasserte studenter og ansatte fra Institutt for helsevitenskap Gjøvik, Institutt for informasjonssikkerhet og kommunikasjonsteknologi, Institutt for vareproduksjon og byggteknikk, Institutt for design, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, Institutt for elektroniske systemer og Institutt for matematiske fag ved NTNU. Samlingene dekker blant annet helse- og omsorgsfag, teknologi, realfag, medieteknologi, informasjonssikkerhet, design og økonomiske fag. Biblioteket er lokalisert i sentralbygget (Gneis) og tok i bruk nåværende lokaler i januar 2006. Biblioteket har individuelle arbeidsplasser og gruppearbeidsplasser både i biblioteket og i M-bygget, der det også er en stille lesesal.
Biblioteket er «meråpent», så studenter og ansatte også kan benytte seg av bibliotekets lokaler når bibliotekpersonalet ikke er til stede.
Biblioteket drives i nært samarbeid med fagmiljøene ved NTNU i Gjøvik og tilbyr tjenester som undervisning og veiledning, forskningsstøtte og samlingsutvikling.
Biblioteket Kunstakademiet
[rediger | rediger kilde]
Biblioteket betjener først og fremst studenter og ansatte ved Institutt for billedkunst – Kunstakademiet i Trondheim. Det benyttes også i stor grad av det kunsthistoriske fagmiljøet ved NTNU, og av distriktets kunstnere og kunsthistorikere. I tillegg blir bibliotekets ressurser brukt av kunstnere og forskere ved andre akademier og høyskoler i inn- og utland, via fjernlån.
Biblioteket har ansvar for fagområdene innen samtidskunsten. I tillegg til bøker og tidsskrifter, har biblioteket kunstfaglig relevante DVD- og tegneseriesamlinger, fanziner og Artists’ Books.
Biblioteket Kunstakademiet har lokaler i Industribygget, Nedre Elvehavn, i samme bygning som Kunstakademiet.
Det ble opprettet bibliotek med egen bibliotekar ved Kunstakademiet i 1988, og dette ble en del av NTNU Universitetsbiblioteket i 1997.
Biblioteket Tungasletta
[rediger | rediger kilde]
Biblioteket betjener Institutt for sosialt arbeid, Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap og Fagenheten Vernepleie ved Institutt for psykisk helse. Bibliotekets samlinger dekker fagområder det undervises og forskes i ved instituttene. Hovedsamlingen er innen helse- og sosialvitenskapelige fag.
Biblioteket var tidligere en del av Høgskolen i Sør-Trøndelag, og ble ved fusjonen i 2016 en del av NTNU. Biblioteket har siden sommeren 2013 holdt til i Tungasletta 2 i Trondheim, i tilknytning til instituttene det betjener. Lokalene i Tungasletta 2 består av to separate bygg fra 1984 og 1997. Bygget brukes nå av NTNU, NAKU, Veterinærinstituttet og Mattilsynet.
Biblioteket Ålesund
[rediger | rediger kilde]
Biblioteket betjener primært ansatte og studenter fra NTNU i Ålesund sine fem institutter: Institutt for IKT og realfag, Institutt for havromsoperasjoner og byggteknikk, Institutt for helsevitenskap Ålesund, Institutt for biologiske fag Ålesund og Institutt for internasjonal forretningsdrift.
Biblioteket har lokaler i NTNU i Ålesund sitt bygg i Larsgårdsvegen 2 (Fogdegården). Dette bygget er tegnet av Slyngstad Aamlid arkitekter og ble oppført i 1999.
Sjukepleiarhøgskolen i Ålesund, Møre og Romsdal ingeniørhøgskole og Møre og Romsdal fiskeritekniske høgskole ble i 1994 fusjonert til Høgskolen i Ålesund (HiÅ). Den 1. januar 2016 ble Høgskolen i Ålesund, Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Sør-Trøndelag og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet organisert som ett universitet under navnet Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). NTNU i Ålesund er en direkte videreføring av HiÅ.
Dorabiblioteket
[rediger | rediger kilde]
Dorabiblioteket holder til i ubåtbunkeren Dora på Nyhavna og fungerer som et magasin for hele NTNU Universitetsbiblioteket. Her oppbevares den eldste faglitteraturen, trykte tidsskrifter og aviser, bilder og privatarkiv og ikke alt av den tekniske faglitteraturen er søkbar i bibliotekets databaser. Biblioteket betjener hele NTNU og andre som har behov for å bruke samlingene. Dorabiblioteket er en samarbeidspartner i Arkivsenter Dora som foruten biblioteket består av fire arkivinstitusjoner, og ett museum. Dorabiblioteket bidrar gjennom dette samarbeidet blant annet med flere åpne arrangementer og utstillinger gjennom året.
Gunnerusbiblioteket
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Gunnerusbiblioteket
Gunnerusbiblioteket betjener spesielt ansatte og studenter på Vitenskapsmuseet og Institutt for historiske studier. I tillegg bruker forskere fra inn- og utland og Trondheims befolkning bibliotekets samlinger. Biblioteket har lokaler i bydelen Kalvskinnet. Det ble opprinnelig etablert som DKNVSs bibliotek i 1768, og er Norges eldste vitenskapelige bibliotek.[17] Spesialsamlingene ved biblioteket omfatter blant annet håndskrifter, privatarkiv, sjeldne bøker og fotografier.
Gunnerusbiblioteket befant seg fra 1760 i private hus hos medlemmer av DKNVS. Foreningen flyttet med sine boksamlinger til Trondheim katedralskole i 1788. Da biblioteket fikk sin egen bygning på Kalvskinnet i 1866 sto arkitekt Christian Christie bak tegningen. I 1939 fikk bygget et tillegg med boktårn i betong. Bibliotekets økende boksamlinger krevde mer plass. I 1974 sto arkitektene Anne og Einar Myklebusts nye bygg, med utvidet boktårn, ferdig med et trappehus utformet av kunstneren Ramon Isern. Knudtzonsalen, som er innredet i et eget rom i biblioteket, baserer seg på en testamentarisk gave fra Broder Lysholm Knudtzon og viser et autentisk bibliotek med interiør og boksamling fra begynnelsen av 1800-tallet.
Lysholmbiblioteket
[rediger | rediger kilde]
Lysholmbiblioteket, som åpnet 15. januar 2018, dekker fagområder det forskes og undervises i ved Campus Kalvskinnet: grunnskolelærerutdanningene, bachelor i arkiv og samlingsforvaltning, Institutt for lærerutdanning. (ILU) og bachelor i teknologifag.[18] Biblioteket ligger i E.C. Dahl-kvartalet, i hovedsak i det nye Lysholmbygget, som har fått navn etter forretningsmannen, bryggerieier Jørgen B. Lysholm, som holdt til her på 1800-tallet.[19]
Marinbiblioteket
[rediger | rediger kilde]
Biblioteket betjener i hovedsak studenter og ansatte ved Institutt for marin teknikk ved Fakultet for Ingeniørvitenskap og NTNU AMOS - Centre for Autonomous Marine Operations and Systems.
Marinbiblioteket ligger på Marinteknisk Senter på Tyholt i tilknytning til Skipsmodelltanken.
I forbindelse med opprettelsen av Marinteknisk Senter i 1979 ble det bestemt at det skulle lages et felles bibliotek for senteret. Dette ble et samarbeid mellom Norges Skipsforskningsinstitutt (NSFI), nå MARINTEK, og NTHB, nå NTNU Universitetsbiblioteket. De enkelte instituttsamlingene og litteraturen som befant seg ved NSFI ble overført hit. Marinteknisk Senter ble offisielt åpnet av Olav V i juni 1979.
I tillegg til bibliotekets samling av faglitteratur og ulike arbeidsplasser m/PC, finnes det en døgnåpen lesesal her.
Musikkbiblioteket
[rediger | rediger kilde]
Musikkbiblioteket betjener primært studenter og ansatte ved Institutt for musikk (NTNU), utøvende utdanning (tidligere Trøndelag musikkonservatorium og Musikkonservatoriet i Trondheim). Biblioteket er lokalisert til Olavskvartalet (Kjømannsgt. 42) i Trondheim sentrum.
Biblioteket ble formelt opprettet ved at det i 1984 ble tilsatt en fagutdannet bibliotekar ved Trøndelag musikkonservatorium, og biblioteket ble innlemmet i NTNU Universitetsbiblioteket 1. januar 1998 etter å ha vært tilknyttet Det humanistiske fakultet ved NTNU siden 1. januar 1996 da Musikkonservatoriet ble en del av NTNU.
Grunnstammen i biblioteket var noter fra Trondhjems musikskole som ble opprettet i 1911, notegaver fra bl.a. Per Hjort Albertsen, samt noter innkjøpt i tilknytning til undervisningen ved Trøndelag musikkonservatorium. Bibliotekets samlinger utvikles i tråd med undervisningen og forskningen ved Institutt for musikk.
Realfagbiblioteket
[rediger | rediger kilde]
Bibliotekets primærbrukere er studenter og ansatte ved Fakultet for naturvitenskap. Fagområdene biblioteket dekker er fysikk, kjemi, biologi, bioteknologi, kjemisk prosessteknologi og materialteknologi.
Biblioteket er lokalisert i Realfagbygget på Gløshaugen. Det ble opprettet i 2000 etter innflytting i Realfagbygget og sammenslåing av til sammen tre ulike bibliotek. De tidligere bibliotekene var Fakultetsbiblioteket Kjemi, Fysikkbiblioteket og Fakultetsbiblioteket Rosenborg.
Biblioteket viser en rekke utstillinger i samarbeid med Fakultet for naturvitenskap og teknologi.[20]
Teknologibiblioteket
[rediger | rediger kilde]
Teknologibiblioteket betjener i hovedsak studenter og ansatte ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektroteknikk og enkelte av instituttene ved Fakultet for ingeniørvitenskap. I tillegg har biblioteket ansvar for bibliotektjenester overfor Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, som hører inn under Fakultet for økonomi. Biblioteket blir også brukt av resten av NTNU og av byens befolkning som har bruk for teknologisk litteratur på et høyere nivå enn folkebiblioteket kan tilby. Det er det nest største av de 17 NTNU UB-bibliotekene.
Biblioteket holder til i første etasje i Hovedbygningen på Gløshaugen, der Høiskolens hovedbibliotek fikk sine nye lokaler i 1915, tre år etter at biblioteket ble opprettet. Den gang betjente biblioteket studenter og forskere ved alle NTHs avdelinger. Etter flere omorganiseringer er Teknologibiblioteket nå en bibliotekenhet på linje med de andre 17 bibliotekene under NTNU UB.
Økonomibiblioteket
[rediger | rediger kilde]
Dette biblioteket betjener primært studenter og ansatte ved Fakultet for økonomi, som blant annet omfatter NTNU Handelshøyskolen. Biblioteket har samlinger innen økonomi og ledelse. I tillegg til samlingen av fysisk og digital litteratur og leseplasser for studentene, finnes det en «finanssone» i biblioteket, med tilgang til spesialdatabaser.
Trondheim Økonomiske Faghøgskole (TØH) ble del av Høgskolen i Sør-Trøndelag i 1994. I 2012 fikk skolen godkjent doktorgradsprogram og fikk tittelen handelshøyskole, og i 2016 ble den offisielt ett av fakultetene ved NTNU, da HiST, Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Ålesund og NTNU fusjonerte til ett universitet: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).
Ved årsskiftet 2013/2014 flyttet Fakultet for økonomi til et helt nytt bygg på Elgeseter. Biblioteket holder også til i denne bygningen.
Personale
[rediger | rediger kilde]
Pr. 31. desember 2012 hadde NTNU UB 125 ansatte, hvorav 86 arbeidet heltid. Antall årsverk var 114,9.[22]
Av disse ansatte var 46 bibliotekarer; 45 merkantilt ansatte; 8 ingeniører og 26 universitetsbibliotekarer med fagspesialisering på masternivå eller høyere innen fag det forskes og undervises i ved NTNU.
I tillegg til de fast ansatte er flere studentvakter engasjert på timebasis ved de ulike bibliotekenhetene. Dette er NTNU-studenter, som etter å ha gjennomgått opplæring ved biblioteket, arbeider noen timer ukentlig med publikumsbetjening og diverse rutinearbeid ved sitt primærbibliotek .
Bibliotekdirektører/-sjefer
[rediger | rediger kilde]F.o.m. Brandshaug har bibliotekets leder hatt tittelen biblioteksjef. Endringen skjedde i forbindelse med NTNUs arbeid med enhetlig ledelse.
- 1996–1998: Vigdis Moe Skarstein
- 1998–2008: Ingar Lomheim
- 2008–31. oktober 2016: Lisbeth Tangen
- 1. juli 2017–høst 2021: Rune Brandshaug (konstituert fra 1. november 2016).
- –høst 2021: Sølvi Karlsen (fungerende biblioteksjef etter at Brandshaug gikk av med pensjon)[23]
- høst 2021– : Sigurd Eriksson[24]
Historie
[rediger | rediger kilde]
Rollen som ansvarsbibliotek
[rediger | rediger kilde]Den ene av de tidligere enhetene, NTUB, var et av de sju ansvarsbibliotekene i Norge, med ansvar for arkitektur, teknikk og praktiske fag. Dette innebar et spesielt ansvar for disse fagområdene når det gjaldt oppbygging og vedlikehold av samlingene, og i fjernlånssamarbeidet mellom fag- og forskningsbibliotek.
Nedlagte bibliotekenheter
[rediger | rediger kilde]NTNU UB hadde 14 bibliotekenheter da det ble etablert i 1996. Tre av disse ble nedlagt i 2000, som en følge av opprettelse av det nye Realfagbiblioteket og omstrukturering av biblioteket. Samlingene ble innlemmet i de større bibliotekene, og tjenestene overfor de berørte fagmiljøene ble overtatt av disse bibliotekene.
- Fakultetsbiblioteket elektro og tele ble opprettet som «Fellesbiblioteket for Elektroavdelingen». Den geografiske nærheten gjorde det naturlig å innlemme samlingene i Teknologibiblioteket, i forbindelse med endringen av bibliotekstrukturen i 2000.
- Fakultetsbiblioteket maskin – varmeteknikk ble opprettet i 1965 som «Fellesbibliotek for de varmekrafttekniske laboratorier». Biblioteket skulle i hovedsak gi støtte til de fagene som i dag ligger under energi- og prosessteknikk. Fag innen varme-; kulde- og strømningsteknikk fikk stadig større plass ved NTH i årene etter 1970. Etterhvert ble biblioteket for lite til å ta hånd om litteratur innen disse fagene. Dette biblioteket ble også innlemmet i Teknologibiblioteket i 2000.
- Fakultetsbiblioteket maskin – verkstedteknikk ble splittet opp i forbindelse med at Institutt for produksjons- og kvalitetsstyring flyttet til Valgrinda, sør for Gløshaugen. Der ble Biblioteket Valgrinda opprettet i 2000, i samarbeid med SINTEF. Deler av boksamlingen fra Verkstedteknikk ble overført til Teknologibiblioteket.
- Biblioteket Rosenborg
Norges lærerhøgskoles flyttet fra lokalene på Lade gård i 1960 til nye bygninger på Rosenborg. På Lade utgjorde biblioteket en boksamling i lokaler uten tilsyn. I det nye bygget på Rosenborg var det innredet nye biblioteklokaler og bibliotekar ble tilsatt. Høgskolekomplekset på Rosenborg (fraflyttet i 2000 og senere revet) var tegnet av Gjøvik-arkitektene Helge Skoug og Harald Sveinhaug. Lærerhøgskolen vokste raskt og bibliotekkapasiteten ble snart for liten. Aulaen ble tatt i bruk til hjelpelesesal sist på 1960-tallet. I 1970 passerte antall bibliotekansatte 15 personer. En ekstra bibliotekpaviljong overtok for aulaen i 1971. I 1971 flyttet instituttene for historie og samfunnsfag fra Rosenborg til Nidarøhallen. Biblioteket for disse fagene ble plassert i en ny Hall C på ca 400 m², innredet med 100 leseplasser rom for 25.000 bind. Rommet hadde ingen lysåpninger. Denne biblioteksavdelingen var den første som ble drevet i fellesskap av bibliotekene ved Det Kongelige Norske Vitenskabers Selskap (DKNVS) og Norges Lærerhøgskole i Trondheim (NLHT).[25]
Innholdet i Biblioteket Rosenborg endret seg i takt med hvilken plassering instituttene fikk. Stadig flere fag flyttet til leide lokaler på Lade fra 1972. Matematikklitteratur tilhørende instituttet ble i 1972 flyttet til lokaler i Nonnegata siden instituttet flyttet inn i leide lokaler der, og avstanden til Rosenborg ble bedømt som for stor. Denne matematikksamlingen ble i 1985 overført til NTH da man ble enige om å samordne bibliotekene ved de matematiske institutter ved NTH og Lærerhøgskolen.
I 1974 ble bibliotekspaviljongen avgitt til det nyoppretta institutt for teatervitenskap. Realfaglitteraturen flyttet tilbake til lokalene i hovedbygget, men de gjenværende instituttene trengte større undervisningsplass og biblioteket ble flyttet helt ut av de opprinnelige lokalene og inn i aulaen som ble ominnredet til bibliotek. Magasinplass ble etablert i garderobearealet utenfor. I 1984 ble instituttene for matematikk og fysikk flyttet fra Rosenborg til Lade. Etter dette omfattet biblioteket på Rosenborg bare de biologiske fag og kjemi. Biblioteket Rosenborg ble avviklet og samlingene flyttet til det nye Realfagbiblioteket på Gløshaugen da Realfagbygget sto ferdig i 2000.
- Biblioteket Lade
I påvente av et nytt universitetsanlegg ble nye interimsløsninger for Lærerhøgskolen tatt i bruk i leide lokaler i et industri- og kontorbyggkompleks i Ladalen sør for Lade gård fra høsten 1972. Biblioteket leide lokaler her for lesesal med boksamling og kontorer. Hit flyttet fagene pedagogikk, psykologi høsten 1972 og filosofi og religionsvitenskap våren 1973. Lade II ble tatt i bruk tidlig i 1974 til fagene språk, samfunnsvitenskap og musikkvitenskap. Seinere fulgte matematikk og fysikk (1984). Med bygging av nytt universitetskompleks på Dragvoll (byggetrinn 1 ble tatt i bruk i 1978) flyttet biblioteket med samlinger og personale gradvis fra Lade til Dragvoll (humaniora og samfunnsvitenskapelige fag) eller til Gløshaugen (matematikk, informatikk, fysikk). I første byggetrinn på Dragvoll var bibliotekarealene spredt mellom flere delbygg og på flere plan. Biblioteket Lade ble avviklet da psykologisk institutt som det siste flyttet fra Lade til nytt bygg på Dragvoll i 2004.[26]
- Biblioteket Valgrinda
Dette biblioteket ble nedlagt i 2015. De nyere samlingene ble overført til Teknologibiblioteket, Arkitektur- og byggbiblioteket. Eldre litteratur til Dorabiblioteket.
Biblioteket var lokalisert i SINTEF Teknologi og Samfunn sine avdelinger på Valgrinda. Det hadde samarbeid med faglærere og studenter ved Institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk som er i samme bygning, og med Institutt for vann- og miljøteknikk som befinner seg i nabobygningen.
Våren 2000 ble det samlokalisert et forsknings- og undervisningsmiljø mellom NTNU og SINTEF i Valgrinda. Litteraturen fra de forskjellige miljøene ble slått sammen og biblioteket Valgrinda oppsto.
- Medisinsk bibliotek
Dette biblioteket ble i 2013 integrert i Bibliotek for medisin og helse (se ovenfor).
Medisinsk bibliotek betjente i hovedsak studenter og ansatte ved Det medisinske fakultet med tilhørende institutter, samt ansatte ved St. Olavs hospital. Biblioteket var lokalisert i Forsyningssenteret i sykehuset på Øya i Trondheim.
Biblioteket ble opprettet som et rent sykehusbibliotek i 1948, under navnet Legebiblioteket. Tidlig i 1980-årene fikk biblioteket organisatorisk tilhørighet under Det medisinske fakultet, og tok navnet Medisinsk bibliotek. I 1997 ble Medisinsk bibliotek en del av Universitetsbiblioteket.
I 2013 åpnet Bibliotek for medisin og helse i Kunnskapssenteret, siste byggetrinn i det nye sykehuset i Trondheim. Dette ble en integrering av Medisinsk bibliotek og HiSTs to avdelingsbibliotek for sykepleie, helse- og sosialfag.
- Biblioteket Rotvoll
Dette biblioteket ble i 2018 integrert i Lysholmbiblioteket (se ovenfor).
Biblioteket lå på Rotvoll i Trondheim. Det var et av bibliotekene ved tidligere Høgskolen i Sør-Trøndelag. I 2016 ble det en del av NTNU Universitetsbiblioteket.
Bibliotekets primærbrukere var ansatte og studenter ved Institutt for lærerutdanning. Bibliotekets hovedsamlinger var innen pedagogikk og utdanningsfag, og dekket fagområder det ble forsket og undervist i ved grunnskolelærerutdanningene og bachelorutdanningen i arkiv og samlingsforvaltning.
Biblioteket hadde sin opprinnelse i Statens lærerskoleklasser i Trondheim, som ble opprettet i 1959. Senere ble navnet Trondheim offentlige lærerskole og Trondheim lærerhøgskole.[27]
Trondheim lærerhøgskole flyttet fra Byåsen til Rotvoll i 1991/-92. Bygningen det ble flyttet inn i, ble bygget som psykiatrisk sykehus i 1872: Rotvold Sindssygeasyl. Arkitekt var Ole Falck Ebbell.[28] Det ble drevet psykiatrisk sykehus på Rotvoll fram til årsskiftet 1990–91. Det er gjort små forandringer eksteriørmessig. Innvending ble det gjort nødvendige ombygginger, ledet av Nils Henrik Eggens arkitektkontor.
I januar 2018 flyttet utdanningen til Campus Kalvskinnet.
- Biblioteket Kalvskinnet
Dette biblioteket ble i 2018 integrert i Lysholmbiblioteket (se ovenfor).
Biblioteket lå på NTNUs campus Kalvskinnet i Trondheim. Det var et av bibliotekene ved tidligere Høgskolen i Sør-Trøndelag. I 2016 ble det en del av NTNU Universitetsbiblioteket.
Bibliotekets hovedsamling var innen teknologiske fag, og dekket fagområder det ble forsket og undervist i ved Campus Kalvskinnet.
Biblioteket hadde sin opprinnelse i Trondhjems Tekniske Læreanstalt (1870– ), og hadde utviklet sine tilbud og tjenester etterhvert som ingeniørutdannelsen utviklet seg, først til Trondhjems tekniske Mellemskole (1912– ), senere Trondheim tekniske skole (1936– ), Trondheim ingeniørhøgskole (1977– ) og fra 1994: Høgskolen i Sør-Trøndelag.
Biblioteket var plassert i forskjellige lokaler i Gunnerus gate 1. I 1998 flyttet det inn i «gulhuset» på campus Kalvskinnet. I 2002 flyttet biblioteket inn i sine nåværende lokaler i Retorten samme sted. Retortbygningen ble bygget som produksjonslokale for Trondhjem Gassverk i 1899.[29]
Biblioteket var en del av det nye bygget Akrinn, og hadde felles inngang i Sverres gate 12 som resten av bygget.
- Biblioteket ILU Moholt
Dette biblioteket ble nedlagt 31. desember 2017 og er siden 2018 integrert i Lysholmbiblioteket (se ovenfor)
I 2014 var plassmangelen ved NTNUs campus på Dragvoll, der blant annet Program for lærerutdanning (PLU) holdt til, så prekær at rektor besluttet at PLU skulle flytte til Moholt, til lokaler der Høgskolen i Sør-Trøndelag tidligere holdt til. Bibliotektilbudet for PLU ble også flyttet til samme bygning, og fikk utvidet faglitteraturen med lærebøker for skolefagene i ungdomsskole og videregående skole, samt skjønnlitteratur for ungdom i de samme aldersgrupper. I tillegg fannes det fagdidaktisk litteratur der.
I forbindelse med fusjonen mellom NTNU og de tre høyskolene, fra 1. januar 2016, ble lærerutdanningen omstrukturert. Institutt for lærerutdanning (ILU) ble lokalisert til to campuser i Trondheim, Moholt og Rotvoll. På campus Moholt var det virksomhet knyttet til instituttets praktisk-pedagogiske utdanning, yrkesfaglærerutdanning, profesjonsfaget i lektorutdanningen, master i fag- og yrkesdidaktikk og lærerprofesjon, master i skoleledelse og ph.d.-utdanning.[30] Bibliotektilbudet var tilpasset disse fagområdene.
Dette var det første selvbetjente NTNU UB-biblioteket. Det var åpent for ansatte og studenter 24 timer i døgnet sju dager i uka.[31][32]
Referanser og fotnoter
[rediger | rediger kilde]- ^ Rektoratets blogg, 5. september 2012
- ^ NTNUs mål og strategi «Kunnskap for en bedre verden».
- ^ N.N. (2. juli 2021). «Organisasjonskart for NTNU». NTNU. Besøkt 8. september 2021.
- ^ universitetslovens § 1–4
- ^ Bibliotekets strategiske satsningsområder 2015–2017
- ^ NTNUs publiseringspolitikk
- ^ []
- ^ «om bibliotekets støtte til åpen publisering ved NTNU». Arkivert fra originalen 8. september 2017. Besøkt 8. september 2017.
- ^ «Om VIKO».
- ^ N.N. (2018). Årsmelding 2017 : NTNU Universitetsbiblioteket (PDF). NTNU Universitetsbiblioteket. s. 6.
- ^ NTNU UBs informasjon om bibliotekets bidrag til Norges dokumentarv Besøkt 6. november 2012
- ^ «Historiske bilder».
- ^ «Historisk arkiv».
- ^ Lie (2011)
- ^ «Kart som viser Kunnskapssenterets plassering» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 8. mars 2016. Besøkt 9. februar 2016.
- ^ Norsk Bibliotekforenings omtale av det nye biblioteket
- ^ Nissen (1993), s. 7
- ^ Lysholmbibliotekets nettsted
- ^ Opheim, Aagot (15. desember 2017). ««Lysholm» er navnet». Adresseavisen.
- ^ Realfagbibliotekets nettside med oversikt over utstillinger
- ^ dette tallet er ikke helt nøyaktig
- ^ Forvaltningsdatabasens tall om NTNU UBs personale[død lenke]
- ^ Mikkelsen, Solveig (1. juni 2021). «NTNUs nye biblioteksjef får ei omorganisering i fanget». www.universitetsavisa.no (på norsk). Besøkt 23. juni 2021.
- ^ «Startside - innsida.ntnu.no». innsida.ntnu.no. Besøkt 23. juni 2021.
- ^ Nidarøbiblioteket ble avviklet i 1974 med flytting til Lade
- ^ Støren, Wilhelm K. (1993) «'Ein heimstad for ånd' – Bibliotekets lokaler». I: Nissen & Aase (1993), s. 86–88
- ^ Fiskum, Olav, Halberg, Paul Tage, & Hansen, Kjell (red.) (1984). Trondheim lærerhøgskole : 25 års-jubileum : 1959-1984. Trondheim: Trondheim lærerhøgskole. (e-bok fra bokhylla.no)
- ^ Borgan, Valborg, & Søraa, Gerd (1972). Rotvoll 1872 - 1972: fra asyl for sindssyge til psykiatrisk sykehus. Trondheim: Adresseavisens boktr. (e-bok fra bokhylla.no)
- ^ Faktaark fra Statsbygg om Retorten
- ^ Institutt for lærerutdanning
- ^ fra PLU-bibliotekets nettsted
- ^ Nyheten på NTNUs intranett, 23. januar 2014[død lenke]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Gjersvik, Randi...[et al.] (red.) (1987) NTUB–75 år : Norges tekniske universitetsbibliotek 1912–1987. Tapir forlag, ISBN 82-519-0817-5 (e-bok fra bokhylla.no)
- Lie, Kjersti (2011) «Fra plansjeverk til internett ... ». I: Arkitektur i hundre. Tapir forlag, ISBN 978-82-519-2690-4. (Kun om arkitektur- og byggbibliotekets historie)
- Nissen, Harald og Monica Aase (red.) (1993) Til Opplysning : Universitetsbiblioteket i Trondheim 1768–1993. Tapir forlag, ISBN 82-519-1467-1 (e-bok fra bokhylla.no)
- NTNU UBs årsmeldinger 1997–