Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hovedbygningen

Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (IVT) var inntil 2017 et fakultet ved NTNU. Det hadde sin virksomhet innenfor NTNUs teknisk-naturvitenskapelige hovedprofil. Fakultetet bestod av 10 institutter, de fleste lokalisert på Gløshaugen. Instituttene tilbød blant annet undervisning til de omtrent 30 ulike studieprogrammene fakultetet hadde, deriblant syv femårige sivilingeniørprogram og geologi bachelor/master. IVT var en vesentlig bidragsyter innenfor sivilingeniør- og doktorgradsutdanning i Norge og bidro med aktuell kunnskapsproduksjon nasjonalt og internasjonalt. Tett samarbeid med næringsaktører sørget for at forskning og undervisning på fakultetet var internasjonalt fremragende.

Fusjon i 2016[rediger | rediger kilde]

Som en følge av fusjonen mellom NTNU, Høgskolen i Gjøvik (nå: NTNU i Gjøvik), Høgskolen i Sør-Trøndelag og Høgskolen i Ålesund (nå: NTNU i Ålesund) ble virksomheten ved ni av IVT-instituttene fra 1. januar 2017 videreført i det nye Fakultet for ingeniørvitenskap, der også enheter fra Gjøvik og Ålesund inngår. Virksomheten ved Institutt for produktdesign ble videreført i Institutt for design ved Fakultet for arkitektur og design.[1]

Fusjonen trådte i kraft 1. januar 2016, men aktiviteten ved de ulike enhetene fortsatte med små endringer i 2016, samtidig som det ble arbeidet på ulike områder med planer for studier, faglig og administrativ organisering, og kvalitetssikring på alle områder, slik at alt var klart 1. januar 2017.[2]

Fakta om IVT pr. 2015[rediger | rediger kilde]

Fakultetet hadde ca. 1100 ansatte og ca. 3500 studenter. 80 % av Norges ingeniører kommer fra NTNU, halvparten av disse var fra IVT-fakultetet (årlig). I 2012 hadde fakultetet 11 426 søkere, der 924 svarte ja og 823 møtte. Det hadde 41,4 % jenteandel. Gjennomsnittlig var det 65 ph.d.-disputaser i året. Høy eksternaktivitet (356 mill. i 2010). IVT deltok i 16 sentre (inkluderte SFF/SFI/FME), var vertsfakultet for fire sentre (inkluderte SFI/SFF). Eksternfinansiering av ca 15 professorater.

Institutter[rediger | rediger kilde]

Fakultetets aktivitet var organisert rundt ti institutter:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Saksfremlegg …, s. 15
  2. ^ Tidsplan for fusjonen

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]