Moskusand

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Moskusand
Moskusand
Vitenskapelig(e)
navn
:
Cairina moschata
Linnaeus, 1758
Anas moschata
Norsk(e) navn: moskusand,
knoppand,
berberand,
muscovyand
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Andefugler
Familie: Andefamilien
Tribus: Skogender
IUCNs rødliste: [1]
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig

Nasjonal rødliste (Norge):
Fremmed art (LO)
Habitat: skogbevokst tropisk våtmark
Utbredelse: Mexico, Mellom- og Sør-Amerika

Moskusand (Cairina moschata) er en monotypisk art i andefamilien og hører naturlig hjemme i Mexico, Sentral-Amerika og Sør-Amerika øst av Andes sørover til det nordlige Argentina og Uruguay, men arten forekommer også i sørlige deler av USA. Den har også forvillet seg i Europa, herunder også til Norge. Arten tilhører en gruppe ender som har evnen til å vagle seg.

Slekten (Cairina) er monotypisk og inngår som én av sju slekter i tribuset Cairinini, som er en del av underfamilien av ender (Anserinae). Tamversjonen kalles C. m. domestica‎, men den anerkjennes altså ikke som en selvstendig underart. En nyere studie antyder at gruppen er nært beslektet med Tadornini.[2]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Muscovyand (hann), Mato Grosso, Brasil

Moskusand måler 66–84 cm, avhengig av kjønn. Arten viser betydelig kjønnsdimorfisme. Hannen veier 1 990–4 000 g, hunnen 1 100–1 470 g. Tamender kan imidlertid bli større. Fjærdrakten er hovedsakelig iriserende grønn-sort og skinner i mange farger i sollys. Arten har også innslag av hvitt ved vingene. Hunnen er generelt mindre enn hannen og har i motsetning til denne fullstendig fjærbevokst ansikt, men hun mangler den karakteristiske ansiktsknølen og fjærkammen som hannen har. De undere ekstremitetene er korte og sorte, inkludert føttene og svømmehunden mellom tærne. Tærne er utrustet med klør. Stjerten er bred og flat.[3]

Tamme moskusender framstår med stor variasjon i fjærdrakten, og den kan være alt mellom nesten sort og nærmest hvit. De fleste har et innslag av brunt eller svart i fjærdrakten, men også andre varianter, for eksempel helt hvit fjærdrakt forekommer.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger HBW Alive og er i henhold til Carboneras (2018).[4]

Treliste

Aix blir av og til betraktet som incertae sedis; en nylig fylogenetisk studie fant at slekten var søster til Cairina.[5]

Atferd[rediger | rediger kilde]

Moskusender er nærmest stumme, selv om hannen kan tilkjennegi en astmatisk hveselyd og hunnen et enkelt kvekk av og til. Arten regnes primært som en standfugl, og den holder seg i våtmarksområder, som sumper, mangrover, innsjøer, sakteflytende elver og bekker. Om natten går den ofte til ro i trær, der den vagler seg. Selv om arten er en tropisk fugl, tåler den greit temperaturer ned til -12°C.[6]

Hekketiden varierer, men den er som oftest i regntiden.[3] Arten hekker parvis solitært, men hannen er sterkt promiskuøs.[3] Redet legges til huler eller hule trestammer og lignende (av og til også direkte på bakken eller i toppen av ei palme).[3] Hunnen legger normalt 8–15 egg,[3] men det finnes eksempler på hunner som har lagt opp mot 30 egg og hatt tre kull i løpet av en sesong. Inkubasjonstiden er omkring 35 dager og hunnen ruger ut eggene alene.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ BirdLife International. 2016. Cairina moschata. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T22680061A92841135. http://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-3.RLTS.T22680061A92841135.en. Downloaded on 15 April 2018.
  2. ^ Gonzalez, J., Düttmann, H. & Wink, M. (2009) Phylogenetic relationships based on two mitochondrial genes and hybridization patterns in Anatidae. J. Zool., London 279: 310–318.
  3. ^ a b c d e f Carboneras, C. & Kirwan, G.M. (2018). Muscovy Duck (Cairina moschata). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52846 on 15 April 2018).
  4. ^ Carboneras, C. (2018). Ducks, Geese, Swans (Anatidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52210 on 15 April 2018).
  5. ^ Robertson, B.C. & Goldstien, S.J. (2012) Phylogenetic affinities of the New Zealand Blue Duck (Hymenolaimus malacorhynchos). Notornis 59(1): 49–59.
  6. ^ Holderread, David. 2001, 'Guide to Raising Ducks', side 17

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]