Katalysator

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Et diagram for reaksjonsforløp som viser effekten av en katalysator i en hypotetisk eksoterm kjemisk reaksjon X + Y → Z. Tilstedeværelsen av en katalysator åpner en annen reaksjonsvei (vist i rødt) med lavere aktiveringsenergi. Det endelige resultatet og den samlede termodynamikken er samme i de to tilfellene.

En katalysator er et stoff som øker hastigheten på en kjemisk reaksjon, uten at det selv (permanent) forandres. Tilstedeværelsen i prosessen åpner en alternativ reaksjonsvei med lavere aktiveringsenergi slik at flere molekyler får tilstrekkelig høy energi for å reagere ved lavere trykk og temperatur enn ellers. Visse katalysatorer kan også endre en reaksjon ved å selektivt påvirke aktiveringsenergiene for ulike komponenter i en blanding.

Katalysator til gassrensing er i bruk blant annet i biler og andre motorkjøretøyer. Man renser luften slik at man bare får utslipp av nitrogengass, ikke nitrogenoksid. Dette er ikke så skadelig for miljøet. Katalysatoren oppnår driftstemperatur først etter seks kjørte kilometer, og den kan da begynne å rense utslippene.

Katalysatorer reagerer vanligvis med en eller flere stoffer og lager en midlertidig kjemisk substans som igjen reagerer for å lage det endelige produktet. I prosessen gjenskapes katalysatoren slik at den ikke blir forbrukt av prosessen. Det følgende et typisk reaksjons-forløp:

A og B er stoffene som skal reagere med hverandre til D som er sluttproduktet. C er katalysatoren.


A + C → AC (1)

B + AC → ABC (2)

ABC → CD (3)

CD → C + D (4)

Selv om katalysatoren (C) brukes opp i reaksjon (1) blir den produsert igjen i reaksjon (4). Derfor blir totale situasjonen slik


A + B + C → D + C

Katalysatoren blir altså hverken brukt opp eller produsert.

Forskjellige typer katalysatorer[rediger | rediger kilde]

Det finnes tre hovedgrupper av katalysatorer, heterogene katalysatorer, homogene katalysatorer og biokatalysatorer (enzymkatalysatorer)[1].

Heterogene katalysatorer[rediger | rediger kilde]

Ved heterogen katalyse er reaktantene og katalysatoren i forskjellige faser. Denne blir mye brukt i industrien der reaktantene er i gassfase, mens katalysatoren er i fast form.

Reaksjonsselektivitet[rediger | rediger kilde]

Katalysatorens reaksjonsselektivitet kan bli endret ved å gjøre alle de aktive setene identiske, vi kan feks ha alle metalpartikklene av lik størrelse. Formselektivitet er spesielt for mikroporøse materialer.

Deaktivering[rediger | rediger kilde]

Heterogene katalysatorer kan deaktiveres ved flere måter, de vanligste er koksing, sintring og forgiftning.

Homogene katalysatorer[rediger | rediger kilde]

Ved homogen katalyse er både reaktantene og katalysatoren i samme fase.

Reaksjonsselektivitet[rediger | rediger kilde]

Vi kan kontrollere reaksjonsselektiviteten ved å kontrollere steriske og elektromagnetiske egenskaper ved å endre på ligandene.

Deaktivering[rediger | rediger kilde]

En homogen katalysator kan deaktiveres ved metal leaching, liganddekomponering, luft- og fuktighetsfølsomhet, og forgiftning.

Biokatalysator[rediger | rediger kilde]

I biokatalyse eller enzymkatalyse er katalysatoren ofte ett enzym. Her vil ofte reaksjonen skje i ett vandig miljø ved moderate temperaturer.

Deaktivering[rediger | rediger kilde]

Den vanligste måten for et enzym å bli deaktivert på er termisk tap av struktur, altså refolding og denaturering (inhibitor).

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gadi,, Rothenberg,. Catalysis concepts and green applications (Second revised and enlarged edition utg.). Weinheim. ISBN 3527343059. OCLC 1004226065. 
kjemistubbDenne kjemirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.