Hydrokarbon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Et hydrokarbon er et organisk stoff som består av karbon- og hydrogen-atomer. Karbonatomene ligger i kjeder med hydrogenatomene festet på dem.

Karbon mangler 4 elektroner for å oppnå edelgass struktur, derfor har karbon 4 «ledige» plasser til å binde seg med andre stoffer, mens hydrogen mangler et elektron for å oppnå edelgass sturktur, og har derfor én «ledig» plass. Karbonbindinger danner skjelettet og hydrogen fyller opp de ledige plassene. Det finnes tre grunnleggende typer:

  • Aromatiske, som har en karbon-ring – eks Benzen.
  • Mettede hydrokarboner, som også kalles alkaner eller parafiner, der det er kun enkeltbindinger mellom karbonatomene.
  • Umettede hydrokarboner som har en eller flere dobbel eller trippelbinding mellom karbonatomene og deles inn i alkener og alkyner.

Typer av hydrokarboner[rediger | rediger kilde]

Klassifikasjonene for hydrokarboner definert av IUPAC nomenclature of organic chemistry:

  1. Mettede hydrokarboner (alkaner) er de enkleste av hydrokarbonene og har bare enkeltbindinger og er mettet med hydrogen; de er basis for petroleum og er enten funnet som lineære eller forgrenete typer av ubegrenset antall. Den generelle formelen for mettede hydrokarboner er C_nH_{2n+2} (ikke-sykliske strukturer).
  2. Umettet hydrokarbon har en eller flere doble eller triple bindinger mellom karbonatomer. Hydrokarbonene med en dobbeltbinding kalles alken, med formelen CnH2n (ikke-syklisk struktur). De med trippelbindinger kalles alkyn, med formelen CnH2n-2.
  3. Sykloalkan er hydrokarboner med en eller fler karbonringer som hydrogenatomene er bundet til. Den generelle formelen for en mettet hydrokarbon med en ring er C_nH_{2n}
  4. Aromatisk hydrokarbon, også kjent som aren som har minst en aromatisk ring.

Hydrokarboner kan være gass (e.g. metan og propan), væske (e.g. heksan og benzen), voks eller low melting fast stoff (e.g. parafin og naftalen) eller polymer (e.g. polyetylen, polypropylen og polystyren).

Antall
karbonatomer
Alkan Alken Alkyn Sykloalkan
1 Metan
2 Etan Eten Etyn
3 Propan Propen Propyn Syklopropan
4 Butan Buten Butyn Syklobutan
5 Pentan Penten Pentyn Syklopentan
6 Heksan Heksen Heksyn Sykloheksan
7 Heptan Hepten Heptyn Sykloheptan
8 Oktan Okten Oktyn Syklooktan
9 Nonan Nonen Nonyn Syklononan
10 Dekan Deken Dekyn Syklodekan

Molekylbindinger[rediger | rediger kilde]

Alkaner[rediger | rediger kilde]

Molekylkjeder med enkeltbindinger mellom karbonatomene kalles alkaner. De enkleste alkanene er metan, som har ett karbonatom og fire hydrogenatomer (CH4) og etan, som har to karbonatomer og seks hydrogenatomer (C2H6):

 Metan         Etan
   H           H  H
   |           |  |
H- C -H     H- C – C -H
   |           |  |
   H           H  H

Alle molekylene lages på den generelle formelen CnH2n+2. De fire første har egennavn, videre oppover brukes greske tall som forstavelse og -an som ending, for eksempel: penta = 5 blir pentan som har 5 karbonatomer i kjede (C5H12):

Pentan
   H  H  H  H  H
   |  |  |  |  |
H -C -C -C -C -C -H
   |  |  |  |  |
   H  H  H  H  H

Alkener[rediger | rediger kilde]

Molekylkjeder med dobbeltbindinger mellom karbonatomene kalles alkener. Dobbeltbindingen mellom karbonene gjør at alkenene har færre antall hydrogenatomer i forhold til alkanene.
Dobbeltbindingen er mer energirik enn enkeltbindingen, men også mer ustabil. Alkenene har sammen navn som Alkanene, men endelsen er -en ikke -an. Den generelle kjemiske formelen er CnH2n.

Alkyner[rediger | rediger kilde]

Molekylkjeder med trippelbindinger mellom karbonatomene kalles alkyner. Trippelbindingen mellom karbonene gjør at alkynene har færre antall hydrogenatomer i forhold til alkenene.

Navnsettingen er som for alkener men med -yn ending. Trippelbindingen er enda mer energirik og ustabil enn dobbeltbindingen. Den generelle kjemiske formelen er CnH2n-2.

Eksempler på alkyner er etyn (C2H2):

Etyn
H-C---C-H

Se også[rediger | rediger kilde]

kjemistubbDenne kjemirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.