Den mongoloide rase

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

«Den mongoloide rase», sørøstasiater eller «den gule rase» var i følge raseteorier som var utbredte på 1800- og 1900-tallet betegnelse for det som da ble kalt en menneskerase, bestående av folkeslag fra Mongolia, Kina, Korea, Japan, deler av Russland og områdene rundt. Såkalte «mongoloide folkeslag» utgjorde i følge denne foreldede inndelingen befolkningen i Kina og de folkerike landende i Sørøst-Asia samt de en stor del av Stillhavsøyene inkludert New Zealand, og omfatter derved brorparten av verdens befolkning. Indianere og inuitter ble også ansett som en del av denne «rasen», som derved ble regnet for å ha den største pre-industrielle utbredelsen av alle såkalte menneskeraser.[1][2][3][4] Dette rasebegrepet ansees som uvitenskapelig og preget av sosialt etablerte forestillinger heller enn biologisk vitenskap.[5]

Begrepet mongoloid betyr «mongol-liknende» og henviser til mongolene, som var kjennetegnet av en epikantisk fold rundt øyet. Ordet «mongoloid» brukes imidlertid også om Downs syndrom (som også kjennetegnes av en epikantisk fold) og er ansett som nedsettende.[6]

Thomas Huxley kart fra 1870 med utbredelse av det han mente var den monogoloide rase markert med gule og brune farger.

Torgeir Skogen skrev i 2003 at bare halvparten av nye oppslagsverk og lærebøker konsekvent avviste inndeling i raser, selv om disse verkene presiserer at det ikke finnes sikre kriterier for inndeling.[7] Ifølge en beskrivelse fra 1978 er disse kjennetegnet av blek gul eller rødbrun hud med svart, glatt hår og mørke øyne.[8] Denne raseinndelingen menneskene og lignende beskrivelse finnes i en lærebok i geografi for grunnskolen i Norge,[9] i en lærebok i biologi fra 1977 for videregående skole (hvor det presiseres at det ikke er noe skarpt skille mellom de tre omtalte «hovedrasene»)[10] og i leksikon fra 1970-tallet.[11][12] En lærebok i psykologi fra 1979 til bruk i Norsk korrespondanseskole legger denne raseinndelingen til grunn.[13] En antakelse var at rasene oppsto 20.000-30.000 år før vår tidsregning.[14] Et medisinsk leksikon fra 1992 skjelner mellom forekomster «tidlig» og «sen» mongoloid rase, og presiserer at det ikke er noen dyptgripende forskjell mellom menneskeraser bare at visse egenskaper har forskjellig hyppighet.[15] Mens raseinndeling etterhvert gikk ut av bruk i Europa etter andre verdenskrig, har det vært akseptert i USA og brukes i offentlige dokumenter. I USA brukes det mest overladiske kjennetegn (fenotype) som svart og hvit, eller antatt opphavsland som «latino» eller «asian». Et genetisk basert rasebegrep ansees i USA som i stor grad utdatert.[16][17]

Inndelingen i raser har vært knyttet til teorier om forskjeller i intelligens eller utviklingsnivå. For eksemple hevdet den amerikanske antropologen Carleton Coon på 1960-tallet at den mongoloide og den kaukasoide rasen passerte grensen til å bli homo sapiens lenge før den negoride og den australoide slik at de sistnevnte hadde hatt kortere tid på å utvikle seg.[18] Slike raseteorier har forsøkt å koble utseende til moralske eller mentale egenskaper som handlekraft, lederegenskaper og redelighet. Den tyske medisineren Johann Friedrich Blumenbach (1752-1840) lanserte teorien om en kaukasiske (europeiske) rasen som var øverste på stigen over den mongolske, den etiopiske, den amerikanske og den malaysiske.[7][5] Med bakgrunn i tysk og skandinavisk antropologi på 1800-tallet ble samer og slaviske folkeslag under nazistene beskrevet som mongolske kortskaller.[19] Forestillingen om raser som kategorisering av alle mennesker ble trolig introdusert på 1700-tallet (særlig i forbindelse med Blumenbachs og Carl von Linnes arbeider) og var godt etablert på 1800-tallet. Dette var tildels inspirert av europeiske oppdagerne (særlig James Cook) som kartla Australia og Stillehavet. Tidligere var det vanlig å snakke om folk eller nasjon og knyttet dette ofte til bosted eller livsstil.[20]

Analyser av DNA har siste tiår vist at stor genetisk variasjon innad i gruppen som tidligere ble klassifisert i denne gruppen, noe som har vist at en slik inndeling var rent tilsynelatende, og basert på kun ytre trekk. 1900-tallets teorier om at kultur og personlighet var knyttet til arv fra å tilhøre denne «rasen» er også fullstendig vitenskapelig diskreditert.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Håland, Randi (1982). I begynnelsen: fra de første mennesker til de første sivilisasjoner. Oslo: Aschehoug. ISBN 8252520189. 
  2. ^ Jordens folk. Oslo: Cappelen. 1976. ISBN 8202033438. 
  3. ^ Lieberman, Leonard. «Out of Our Skulls: Caucasoid, Mongoloid, Negroid?». Anthropology News. 38: 56. doi:10.1111/an.1997.38.9.56. 
  4. ^ Templeton, Alan R. «Human Races: A Genetic and Evolutionary Perspective» (PDF). Washington University. Realfuture.org. 
  5. ^ a b Bangstad, Sindre (2017). «Rasebegrepets fortid og nåtid». Norsk sosiologisk tidsskrift. 03 (norsk). 1: 233–251. ISSN 2535-2512. doi:10.18261/issn.2535-2512-2017-03-03. Besøkt 23. april 2021. 
  6. ^ Smay, Diana; Armelagos, George. «Galileo Wept: A Critical Assessment of the Use of Race in Forensic Anthropology» (PDF). Emory University. 
  7. ^ a b Skorgen, Torgeir (2003). «Filosofi og rasevitenskap. Den filosofiske antropologiens oppkomst og etableringen av raseantropologi som epistemisk regime (Kant kontra Herder)». Norsk filosofisk tidsskrift. 01-02 (norsk). 38: 115–132. ISSN 1504-2901. Besøkt 22. april 2021. 
  8. ^ Thompson, Stephanie (1978). Menneskekroppen. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203095488. 
  9. ^ Figved, Paul B. (1974). Geografi. Oslo: Cappelen. ISBN 8202004594. 
  10. ^ Berg, Gunnar A. (1977). Naturfag - biologi: for den videregående skolen, allmenn studieretning og toårig grunnkurs. Oslo: Cappelen. ISBN 8202013607. 
  11. ^ Gyldendals store konversasjonsleksikon. [Oslo]: Gyldendal. 1972. ISBN 8205002681. 
  12. ^ Tidens leksikon. Oslo: Tiden. 1975. ISBN 8210009206. 
  13. ^ Myhre, Grete (1979). Dagliglivets psykologi. [Oslo]: Norsk korrespondanseskole. 
  14. ^ Menneskets saga. Oslo: Det Beste. 1974. ISBN 8270100277. 
  15. ^ Familiens store legeleksikon: vår tids medisinske leksikon. Oslo: Spesialbladforlaget. 1992. s. 58. ISBN 8290388918. 
  16. ^ Birkelund, Gunn Elisabeth (2021). «Skal europeere begynne å snakke om «raser» igjen?». Tidsskrift for samfunnsforskning. 01 (norsk). 62: 80–86. ISSN 1504-291X. doi:10.18261/issn.1504-291X-2021-01-05. Besøkt 23. april 2021. 
  17. ^ Døving, Cora Alexa (2016). «Dolezals rase – uten en dråpe blod - Om rase som folkelig og analytisk kategori». Sosiologisk tidsskrift. 04 (norsk). 24: 327–348. ISSN 1504-2928. doi:10.18261/issn.1504-2928-2016-04-04. Besøkt 23. april 2021. «I offentlige skriv, akademiske tekster og i hverdagsspråket blir rase (når det da ikke bare tas for gitt) beskrevet som en sosial konstruksjon. Det vil si at også i USA er det genetisk funderte rasebegrepet utdatert. Selvidentifikasjon er dessuten anerkjent i form av at et individ kan krysse av på flere rasekategorier på US Cencus.» 
  18. ^ Lavik, Nils Johan (1998). Rasismens intellektuelle røtter: rase, psykiatri og vitenskap - et historisk perspektiv. [Oslo]: Tano Aschehoug. ISBN 8251838037. 
  19. ^ Syse, Harald (2016). «Nazisme uten antisemittisme - Om fremstillingen av nazismen i norske skolebøker». Nytt Norsk Tidsskrift. 01-02 (norsk). 33: 111–122. ISSN 1504-3053. doi:10.18261/issn.1504-3053-2016-01-02-10. Besøkt 22. april 2021. 
  20. ^ Hudson, Nicholas (1996). «From "Nation to "Race": The Origin of Racial Classification in Eighteenth-Century Thought». Eighteenth-Century Studies. 3. 29: 247–264. ISSN 0013-2586. Besøkt 22. april 2021.