Immunitet (medisin)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Immunitet er et medisinsk begrep som beskriver den situasjon som råder når en organisme har tilstrekkelig med biologiske beskyttelsesmekanismer for å unnvike infeksjoner, sykdommer eller annen uønsket biologisk invasjon. Immunitet består både av spesifikke og ikke-spesifikke komponenter. De ikke-spesifikke er enten barrierer for eller eliminatorer av patogener for å stoppe mikroorganismer innen de forårsaker sykdom. Andre deler av immunsystemet tilpasser seg for hver ny sykdom som organismen rammes av.

Spesifikk, også kalt adaptiv immunitet, deles ofte i sin tur opp i to deler avhengig av hvordan immuniteten oppstår. Naturlig immunitet oppstår gjennom utilsiktet kontakt med en patogen, mens kunstig immunitet opptrer ved for eksempel vaksinasjon. Både naturlig og kunstig immunitet kan i sin tur deles opp i ytterligere undergrupper, avhengig av hvor lang tid beskyttelsen varer. Passiv immunitet er kortlivet og varer et par måneder, mens aktiv immunitet kan vare livet ut.

Se også[rediger | rediger kilde]