Lothrop Stoddard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lothrop Stoddard
Født29. juni 1883[1][2]Rediger på Wikidata
Brookline
Død1. mai 1950[1][2]Rediger på Wikidata (66 år)
Washington D.C.
BeskjeftigelseAntropolog, statsviter, historiker, sakprosaforfatter, journalist, jurist Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktor
Utdannet vedHarvard University (–1905) (akademisk grad: bachelorgrad)
Boston University (19061908) (akademisk grad: Bachelor of Laws)
Harvard University (–2014) (akademisk grad: ph.d., studieretning: historie)
Harvard College
FarJohn Lawson Stoddard
PartiDet republikanske parti
NasjonalitetUSA
Medlem av
6 oppføringer
Academy of Political Science
Society for Biodemography and Social Biology
Ku Klux Klan
American Historical Association
American Political Science Association
American Birth Control League

Theodore Lothrop Stoddard, født 29. juni 1883 i Brookline, Massachusetts, døde 1. mai 1950 i Washington, DC, var en amerikansk forfatter, journalist, historiker og antropolog. Han var medlem av Ku Klux Klan.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Lothrop Stoddard ble født i Brookline, Massachusetts i 1883. Han var sønn av forfatteren John Lawson Stoddard og hans kone Mary H. Stoddard [3]

Han studerte både ved Boston University (rettsvitenskap) og Harvard University (historie). [4]

I boken «Den franske revolusjonen i San Domingo» (1914) beskriver Stoddard Den haitiske revolusjon i årene 1791–1804.

The Rising Tide of Color Against White World-Supremacy (1920), kanskje Stoddards mest kjente bok, er nevnt i romanen The Great Gatsby av F. Scott Fitzgerald, imidlertid gjennom en antydning under endret tittel og forfatternavn. Det er skikkelsen Tom Buchanan som spør bokens forteller Nick Carraway om han har lest "The Rise of the Colored Empires" av "Goddard". [5]

I sin bok Into the Darkness: Nazi Germany Today (1940) beskriver Stoddard blant annet et personlig møte med Adolf Hitler under en journalistisk reise til Tyskland under innledende fase av WWII.

Utvalg av arbeider[rediger | rediger kilde]

  • Den franske revolusjonen i San Domingo. New York: Houghton Mifflin, 1914.
  • Det nåværende Europa, dets nasjonale sinnstilstander. New York: The Century Co., 1917.
  • Stakes of the War. New York: The Century Co., 1918.
  • The Rising Tide of Color Against White World-Supremacy. New York: Charles Scribner's Sons, 1920. ISBN 4-87187-849-X
  • The New World of Islam. New York: Charles Scribners sønner, 1921.
  • The Revolt Against Civilization: The Menace of the Under Man. New York: Charles Scribner's Sons, 1922.
  • Raserealiteter i Europa. New York: Charles Scribners sønner, 1924.
  • Sosiale klasser i Europa etter krigen. New York: Charles Scribners sønner, 1925.
  • Vitenskapelig humanisme. New York: Charles Scribners sønner, 1926.
  • Re-forging America: The Story of Our Nationhood. New York: Charles Scribner's Sons, 1927.
  • The Story of Youth. New York: Cosmopolitan Book Corporation, 1928.
  • Luck, Your Silent Partner. New York: H. Liveright, 1929.
  • Master of Manhattan, The Life of Richard Croker. Londton: Longmans, Green and Co., 1931.
  • Europe and Our Money. New York: The Macmillan Co., 1932
  • Lonely America. Garden City, NY: Doubleday, Doran og Co., 1932.
  • Clashing Tides of Color. New York: Charles Scribner's Sons, 1935.
  • Into the Darkness: Nazi Germany Today. New York: Duell, Sloan & Pearce, inc., 1940.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Babelio, oppført som Theodore Lothrop Stoddard, Babelio forfatter-ID 153396[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6zc850d, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Cox, Michaelene (2015). The Politics and Art of John L. Stoddard. Lanham, Maryland: Lexington Books, s. 36–38.
  4. ^ Gossett, Thomas F. (1963). Race, the History of an Idea in America. Dallas: Southern Methodist University Press, sid. 391; Alfred L. Brophy & Elizabeth Troutman, The Eugenics Movement in North Carolina, North Carolina Law Review 94 (2016): 1871, 1883.
  5. ^ Slater, Peter Gregg (1973). "Etnisitet i The Great Gatsby," Twentieth Century Literature, '19' (1), s. 53–62.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]