Hopp til innhold

Londonderry

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Londonderry / Derry
Doire (ga)
Fra toppen, venstre til høyre: Austin's Department Store; bymurene, Free Derry Corner, Peace Bridge over elven Foyle, utsikt over Derry om natten, Diamond War Memorial, skulpturen «Hands Across the Divide»

Våpen

LandStorbritannias flagg Storbritannia
Konst. landNord-Irlands flagg Nord-Irland
GrevskapLondonderry
DistriktDerry
StatusBy (town)
Ligger vedFoyle
PostnummerBT47
Retningsnummer028
Areal387 km²
Befolkning85 279 (2021[1])
Bef.tetthet219,68 innb./km²
Nettsidewww.derrystrabane.com/
Posisjonskart
Londonderry ligger i Nord-Irland
Londonderry
Londonderry / Derry
Londonderry (Nord-Irland)
Kart
Derry
54°59′30″N 7°20′30″V
Londonderry på Commons

Londonderry eller Derry (irsk: Doire, «eikelund»)[2] er den nest største byen i Nord-Irland[3][4] og den femte største byen på øya Irland.[5] Den gamle bymuren ligger på vestbredden av elven Foyle, som dekkes av to veibroer og en gangbro. Byen strekker seg nå ut begge begge sider av elven (Cityside i vest og Waterside i øst).

Ved folketellingen i 2001 hadde byen 83 652 innbyggere, mens Derry urbane område hadde en befolkning på 90 736.[6] For 2021 hadde byen en befolkning på 85 279 innbyggere.[1][7] Distriktet er administrert av Derry City and Strabane District Council som omfatter både havnen Londonderry Port (Foyle Port) og flyplassen City of Derry Airport. Derry ligger nær grensen til grevskapet Donegal, som det har hatt en nær forbindelse med i mange århundrer. Den som tradisjonelt blir sett på som grunnleggeren av det opprinnelige Derry er helgenen Columba, en hellig mann fra Tír Chonaill, det gamle navnet på nesten hele det moderne grevskapet Donegal, som vestbredden av elven Foyle var en del av før 1610.[8]

I 2013 ble Derry den første britiske kulturbyen (UK City of Culture), etter å ha blitt tildelt tittelen i 2010.[9][10]

Byens navn

[rediger | rediger kilde]
Politisk motivert hærverk har endret dette skiltet til Derry

Til tross for at Londonderry er byens offisielle navn, er byen vel så ofte kjent som Derry,[11] [12] som er en anglifisering av den irske Daire eller Doire, og oversettes som «eiketre» eller «eikelund». Navnet stammer fra bosetningens eldste referanser, Daire Calgaich («eikelunden i Calgach»).[13][14][15] Navnet ble endret fra Derry i 1613 under bosetningen av Ulster da mengder av protestantiske skotske og engelske nybyggere ble bevisst bosatt og var forventet for å være mer lojale overfor den engelske kongen enn de opprinnelige katolske irlenderne og samtidig for å gjenspeile etableringen av byen av London-laugene.[16][17]

Derry har blitt brukt i navnene på det lokale myndighetsdistriktet og rådet siden 1984, da rådet endret navn fra Londonderry City Council til Derry City Council.[18] Dette endret også navnet på distriktet, som ble opprettet i 1973 og omfattet både byen og omkringliggende rurale områder. I kommunalreformen i 2015 ble distriktet slått sammen med Strabane-distriktet for å danne Derry City and Strabane, og hvor de respektive rådene på samme måte ble slått sammen.

Ifølge byens kongelige charter av 10. april 1662 er det offisielle navnet Londonderry. Dette ble bekreftet i en avgjørelse i Høyesterett i 2007.[19][20]

Området Bogside sett fra bymuren

Rettssaken i 2007 oppsto ettersom bystyret ønsket en avklaring om hvorvidt navneendringen av rådet og distriktet i 1984 hadde endret det offisielle navnet på byen og hva prosedyren ville være for å gjennomføre en navneendring.[18] Retten avklarte at Londonderry forble det offisielle navnet og at den riktige prosedyren for å endre navnet ville være via en begjæring til Privy Council (Det kongelige råd).[21] Bystyret begynte derette denne prosessen, og var involvert i å gjennomføre en konsekvensvurderingsrapport (EQIA).[22] For det første holdt den en meningsmåling blant distriktets innbyggere i 2009, som rapporterte at 75 % av katolikker og 77 % av nasjonalister fant den foreslåtte endringen akseptabel, sammenlignet med 6 % av protestanter og 8 % av unionister.[23] EQIA holdt deretter to rådgivende fora, og ba om kommentarer fra allmennheten om hvorvidt byen burde få navnet endret til Derry eller ikke.[24] Totalt ble det mottatt 12 136 merknader, hvorav 3 108 i hovedsak gikk inn for forslaget, og 9 028 var imot det.[24] Den 23. juli 2015 stemte rådet for et forslag om å endre det offisielle navnet på byen til Derry og om å skrive til Mark H. Durkan, den nordirske miljøministeren, for å spørre hvordan endringen kunne gjennomføres.[25]

Navnet Derry foretrekkes av nasjonalister, og det er mye brukt i hele Nord-Irlands katolske samfunn,[26] så vel som i republikken Irland, mens mange unionister foretrekker Londonderry;[27] men i samtaler til daglig brukes Derry likevel av de fleste protestantiske innbyggere i byen.[28] Lingvist Kevin McCafferty argumenterte for at «Det er strengt tatt ikke korrekt at katolikker i Nord-Irland kaller byen Derry, mens protestanter bruker formen Londonderry, selv om dette mønsteret har blitt mer vanlig lokalt siden midten av 1980-tallet, da bystyret endret navn. ved å droppe prefikset.» I McCaffertys undersøkelse av språkbruk i byen, «bruker bare svært få intervjuobjekter — alle protestanter — den offisielle formen».[29]

«Free Derry Corner» på hjørnet av Lecky Road og Fahan Street i Bogside. Slagordet ble først malt i januar 1969 av John Casey.

Bortsett fra navnet på det lokale byrådet, er byen vanligvis[26] kjent som Londonderry i offisiell bruk i Storbritannia. I republikken Irland blir byen og grevskapet nesten alltid referert til som Derry, på kart, i media og i samtaler.[30] I april 2009 kunngjorde imidlertid den irske utenriksministeren, Micheál Martin, at irske passinnehavere som ble født der kunne registrere enten Derry eller Londonderry som fødested.[31] Mens offisielle veiskilt i republikken bruker navnet Derry, bærer de i Nord-Irland Londonderry (noen ganger forkortet til L'derry), selv om noen av disse har blitt vandalisert for å fjerne referansen til London.[32]

Byen har også kallenavnet Maiden City («Jomfrubyen») på grunn av det faktum at dens bymurer aldri ble brutt til tross for at den ble beleiret ved tre adskilte anledninger på 1600-tallet, den mest bemerkelsesverdige var beleiringen av Derry i 1688–1689.[33] Den fikk også kallenavnet «Stroke City» av den lokale kringkasteren Gerry Anderson, på grunn av den politisk korrekte bruken av noen av dobbeltnavnene Derry/Londonderry[26] (som selv har blitt brukt av BBC Television).[34] Et senere tillegg til landskapet har vært oppføringen av flere store steinsøyler på hovedveier inn til byen som ønsker sjåfører, eufemistisk, velkommen til «den befestede byen».[35]

Derry er ellers et vanlig stedsnavn i Irland, med minst seks byer som bærer det navnet og minst ytterligere 79 steder. Ordet Derry utgjør ofte en del av stedsnavnet, for eksempel Derrybeg, Derryboy, Derrylea og Derrymore.

Londonderry i North Yorkshire fikk navn etter ble oppkalt etter markin av Londonderry,[36] tilsvarende også med Londonderry Island utenfor Tierra del Fuego i Chile.[37] I USA ligger tvillingbyer i New Hampshire kalt Derry og Londonderry ikke langt fra Londonderry i Vermont, med flere navnebror i Derry i Pennsylvania, Londonderry i Ohio, og i Canada finnes Londonderry i Nova Scotia og Londonderry i Edmonton i provinsen Alberta. I Australia er også Londonderry i New South Wales.

Bymurene

[rediger | rediger kilde]
En del av bymurene rundt Derry
Byporten Bishops Street Gate

Derry er den eneste gjenværende fullstendig intakte befestede byen i Irland, og et av de fineste eksemplene på en befestet by i Europa.[38][39] Murene utgjør det største monumentet innen statlig omsorg i Nord-Irland, og som en del av den siste bymuren som ble bygget i Europa, gjenstår de som blant de mest komplette og spektakulære.[40]

Murene ble bygget i 1613–1619 av sammenslutningen av selskaper i byen, kalt for The Honorable The Irish Society, som forsvar for nybyggere fra begynnelsen av 1600-tallet fra England og Skottland. Murene, som er omtrent 1,5 kilometer i omkrets og som varierer i høyde og bredde mellom 3,7 og 10,7 meter, er helt intakte og danner en gangvei rundt indre by. De gir en unik promenade for å se utformingen av den opprinnelige byen som fortsatt bevarer sin gateplan i renessansestil. De fire opprinnelige portene til den befestede byen er Bishop's Gate, Ferryquay Gate, Butcher Gate og Shipquay Gate. Ytterligere tre ytterligere porter ble lagt til senere, Magazine Gate, Castle Gate og New Gate, noe som utgjør syv porter totalt. Arkitekten var Peter Benson, en London-født byggherre, som ble belønnet med flere landbevilgninger.[41]

Det er en av de få byene i Europa som aldri så sine festningsverkene brutt, og tålte flere beleiringer, blant dem den berømte beleiringen av Derry i 1689 som varte i 105 dager; derav byens tilnavn, «Jomfrubyen».[42]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Tidlig historie

[rediger | rediger kilde]
En av de eldste framstillingen av festningen Derry, som ble herjet og brent av de irske klanene O'Doherty og McDavitt i 1608.

Derry er et av de eldste kontinuerlig bebodde stedene i Irland.[43] De eldste historiske referansene dateres til 600-tallet da et kloster ble grunnlagt der av Columba, en berømt helgen fra det som nå er grevskapet Donegal, men i tusenvis av år før det hadde folk bodd i området.

Før sankt Columba forlot Irland for å spre kristendommen andre steder, grunnla han et kloster i Derry (som da ble kalt Doire Calgach), på vestbredden av elven Foyle. Ifølge muntlig og dokumentert historie ble stedet gitt til Columba av en lokal høvding.[44] Klosteret forble deretter i hendene på sammenslutninger av kirker som betraktet Columba som deres åndelige mentor og leder. Året 546 blir ofte referert til som datoen da den opprinnelige bosetningen ble grunnlagt. Imidlertid er det nå akseptert av historikere at dette var en feil dato tildelt av middelalderkrønikere.[43] Det er akseptert at mellom 600-tallet og 1000-tallet var Derry først og fremst kjent som en klosterbosetning.[43]

Engelsk kolonisering

[rediger | rediger kilde]
St Columb's Cathedral

Byen ble strategisk mer betydningsfull under de engelske Tudormonarkenes erobringen av Irland og stedet kom under hyppige angrep. Under O'Dohertys opprør i 1608 ble stedet angrepet av Cahir O'Doherty, en irsk høvding fra halvøya Inishowen. Han brente store deler av byen og drepte den engelske guvernøren George Paulet.[45] Soldaten og statsmannen Henry Docwra gjorde kraftige anstrengelser for å utvikle byen, og er blitt omtalt som «grunnleggeren av Derry» grunnet hans deltagelse i utviklingen av byen; men han ble anklaget for å ikke ha forhindret O'Doherty-angrepet, og seilte tilbake til England.[46]

Ulike selskaper basert i London kom på begynnelsen av 1600-tallet som en del av bosetningen av Ulster. De fikk byen gjenoppbygget med høye bymurer for å forsvare seg mot irske opprørere som motsatte seg den engelske koloniseringen. Målet var å bosette Ulster med en befolkning som støttet kronen.[17] Den ble deretter omdøpt til «Londonderry».

Denne byen var den første planlagte byen i Irland: den ble påbegynt i 1613, med murene ferdigstilt i 1619, til en pris av £10 757.[47] Den sentrale diamanten i en inngjerdet by med fire porter ble antatt å være en god utforming for et forsvar av en by. Rutemønsteret som ble valgt ble senere mye kopiert i koloniene i britiske Nord-Amerika.[48] Charteret som opprinnelig definerte byen strakte seg formelt til tre irske mil (omtrent 6,1 km) fra sentrum.

Den moderne byen har bevart 1600-tallets utforming av fire hovedgater som stråler fra en sentral diamant til fire porter – Bishop's Gate, Ferryquay Gate, Shipquay Gate og Butcher's Gate. Byens eldste bevarte bygning ble også bygget på dette tidspunktet: gotiske katedralen dedikert sankt Columba fra 1633. I våpenhuset til katedralen er en stein som registrerer ferdigstillelse med inskripsjonen: «If stones could speake, then London's prays should sound, Who built this church and cittie from the grounde.»[49]

Økonomisk utvikling

[rediger | rediger kilde]
Du Pont-anlegget i Maydown

Økonomien i byen og distriktet var vesentlig basert på tekstilindustrien inntil relativt nylig. I mange år var kvinner vanligvis de eneste lønnstakerne som jobbet i skjortefabrikkene, mens mennene i sammenligning hadde høye nivåer av arbeidsledighet.[50] Dette førte til betydelig utvandring av den mannlige befolkningen.[51]Historien om skjortefremstilling i byen dateres til 1831, og sies å ha blitt startet av William Scott og hans familie som først eksporterte skjorter til Glasgow.[52] I løpet av 50 år var skjorteproduksjonen i byen den mest produktive i Storbritannia, med plagg som ble eksportert over hele verden. Det var så godt kjent at industrien fikk en omtale i Das Kapital av Karl Marx, da han diskuterte fabrikksystemet:

Skjortefabrikken til Messrs. Tille i Londonderry, som sysselsetter 1000 ansatte i selve fabrikken, og 9000 mennesker spredt opp og ned i landet og arbeider i sine egne hus.[53]

Industrien nådde sitt høydepunkt på 1920-tallet og sysselsatte rundt 18 000 mennesker.[43] I moderne tid falt imidlertid tekstilindustrien hovedsakelig på grunn av lavere asiatiske lønninger.[54]

En langsiktig utenlandsk arbeidsgiver i området er Du Pont, som har vært basert på Maydown siden 1958, dets første europeiske produksjonsanlegg.[55] Opprinnelig ble Neopren (et syntetisk gummimateriale) produsert på Maydown og deretter fulgt av Hypalon (også et syntetisk gummimateriale). Nylig var produksjonsenheter Lycra og Kevlar aktive, men takket være en verdensomspennende etterspørsel etter Kevlar, som lages ved anlegget, foretok anlegget en oppgradering på 40 millioner pund for å utvide sin globale produksjon Kevlar.[56]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «Census 2011 Population Statistics for Derry City Settlement», NISRA
  2. ^ Doire / Derry, Placenames Database of Ireland
  3. ^ «Derry/Londonderry», BBC. Arkivert fra originalen den 21. oktober 2007
  4. ^ «The Communications Market 2007» (PDF), Ofcom, s. 14. Arkivert fra originalen (PDF) den 26. juni 2008.
  5. ^ «Derry Regional City», Business Investment. Arkivert fra originalen den 29. mars 2010
  6. ^ «Statistical Classification and Delineation of Settlements» (PDF), NISRA. Arkivert fra originalen (PDF) den 1. april 2014.
  7. ^ «About The City», City Centre Initiative
  8. ^ Lacy, Brian, red. (1983): Archaeological Survey of County Donegal, Donegal County Council, Lifford, s. 1.
  9. ^ BBC (15. juli 2010): «Londonderry named the UK City of Culture», BBC News
  10. ^ Palmer, Robert (14. juli 2009): «The race is on to find UK's first ’City of Culture’ for 2013», The National Archives
  11. ^ Kockel, U. (28. juli 2010): Re-Visioning Europe: Frontiers, Place Identities and Journeys in Debatable Lands. Springer. ISBN 978-0-230-28298-8.
  12. ^ «What's in a name?», Derry Journal. 2. oktober 2009. Arkivert fra originalen den 21. januar 2013.
  13. ^ «Education/Oideachas», BBC 16. oktober 2014
  14. ^ Forde, Hugh (1923): «Sketches of Olden Days in Northern Ireland», via Library Ireland
  15. ^ Mills, Anthony David (6. november 2003): A Dictionary of British Place-Names. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-852758-9; s. 430–.
  16. ^ Hudson, John: Londonderry, The British Library. Arkivert fra originalen den 16. oktober 2007.
  17. ^ a b Curl, James Stevens (2001): «The City of London and the Plantation of Ulster» (RTF), BBCi History
  18. ^ a b «City name row lands in High Court», BBC News. 6. desember 2006
  19. ^ «Derry City Council, Re Application for Judicial Review [2007 NIQB 5»], Derry City Council. 25. januar 2007.
  20. ^ «Stroke City to remain Londonderry», BBC. 25. januar 2007
  21. ^ Derry City Council – High Court Provides Clarification on City's Name, Derrycity.gov.uk. 25. januar 2007. Arkivert fra originalen den 2. juni 2008
  22. ^ Equality Impact Assessments, Derry City Council. Arkivert fra originalen den 2. desember 2008
  23. ^ Draft EQIA, Appendix s.91–92
  24. ^ a b McMahon, Damien (26. februar 2010): «Report of Town Clerk and Chief Executive to Special Council Meeting» (DOC), Derrycity.gov.uk. Arkivert fra originalen (DOC) den 10. juli 2007
  25. ^ McDaid, Brendan (24. juli 2015): «New 'Derry' name bid 'disgusting', claim DUP», Derry Journal. Arkivert fra originalen den 25. juli 2015.
  26. ^ a b c «Aspects of Sectarian Division in Derry Londonderry – First public discussion: The Name Of this City?» Arkivert 10. februar 2009 hos Wayback Machine., CAIN.ulst.ac.uk
  27. ^ Kuusisto-Arponen, Anna-Kaisa (2001): «The end of violence and introduction of 'real' politics: Tensions in peaceful Northern Ireland», Geografiska Annaler: Series B, Human Geography. 83 (3): 121–130. doi:10.1111/j.0435-3684.2001.00100.x. JSTOR 491073. S2CID 145347509.
  28. ^ Hawes-Bilger (2007): War zone language: linguistic aspects of the conflict in Northern Ireland, Francke A. Verlag; ISBN 978-3-7720-8200-9; s. 100
  29. ^ McCafferty, Kevin (2001): Ethnicity and Language Change: English in (London)Derry, Northern Ireland. Amsterdam: John Benjamins Publishing. ISBN 978-1588110022; s. 6.
  30. ^ «Irish Rail network showing 'Derry'», Iarnród Éireann. Arkivert fra originalen Arkivert 18. november 2008 hos Wayback Machine. den 18. november 2008.
  31. ^ Carroll, Stephen (9. april 2009): «Derry-born can choose city's name on passport», Irish Times. Arkivert fra originalen den 13. oktober 2012.
  32. ^ Davenport, Fionn; Beech, Charlotte; Downs, Tom; Hannigan, Des; Parnell, Fran; Wilson, Neil (2006): Ireland (7. utg.). London: Lonely Planet. ISBN 978-1-74059-968-9; s. 625. Sitat: Derry name republic.
  33. ^ The Walled City Experience. Northern Ireland Tourist Board. Arkivert fra originalen den 20. april 2008
  34. ^ «The One Show», BBC1, 15. juli 2010
  35. ^ «Welcome to the Walled City», Visit Derry
  36. ^ Lloyd, Chris (10. juli 2015): «It's a long way to Londonderry...», The Northern Echo
  37. ^ Elder, Ellen (9. januar 2017): Northern Ireland and Tierra del Fuego, Bangor Historical Society
  38. ^ «Stroll along the historic walls of Derry», Brilliantireland.com. Arkivert fra originalen Arkivert 21. august 2008 hos Wayback Machine. den 21. august 2008.
  39. ^ «County Derry, Northern Ireland – Londonderry», Irelandwide.com. Arkivert fra originalen den 24. september 2010
  40. ^ «The last walled city to be built in Europe», Curious Ireland
  41. ^ Loeber, Rolf (1981): Biographical Dictionary of Architects in Ireland 1600–1720, London: John Murray, s. 20-21
  42. ^ 17th Century City Walls, Discover Northern ireland
  43. ^ a b c d Lacey, Brian (1999): Discover Derry. City Guides. Dublin: The O'Brien Press Ltd. ISBN 978-0-86278-596-3.
  44. ^ History of Derry, Northern Ireland Tourist Board
  45. ^ King ponders plantation, Irish Times. Arkivert fra originalen den 26. oktober 2010
  46. ^ Stephen, Leslie, red. (1888): «Docwra, Henry», Dictionary of National Biography. Bind 15. London: Smith, Elder & Co.; s. 140.
  47. ^ Walls Constructed, Derry's Walls. Guildhall Press. 2005–2008. Arkivert fra originalen den 24. februar 2012.
  48. ^ «Londonderry», World Facts Index
  49. ^ «Brief History Of St Columb's Cathedral Londonderry», Stcolumbscathedral.org. Arkivert fra originalen den 4. januar 2009
  50. ^ «Women, art and architecture appear to have achieved a rare symbiosis in a new project in Derry», Declan Sheehan CIRCA 95. 2001. Arkivert fra originalen den 28. mai 2006.
  51. ^ «History of the Bogside», Bloody Sunday Trust. Arkivert fra originalen den 23. august 2006
  52. ^ Derrys association with shirt making, GeoCities.com. Arkivert fra originalen den 25. desember 2007
  53. ^ Marx, Karl; Charles H. Kerr (1867): Capital: A Critique of Political Economy, Vol. I. The Process of Capitalist Production. Part IV, Chapter XV, Co. Chicago. Arkivert fra originalen den 21. august 2006. Sitatet oversatt fra engelsk for anledningen
  54. ^ «Thriving industry is no more: Glory days of shirt factories recalled», Derry Journal Online. 13. juni 2008. Arkivert fra originalen den 26. september 2008
  55. ^ First European Plant –1958, Heritage.dupont.com. Arkivert fra originalen den 17. mars 2006.
  56. ^ «40 jobs from DuPont Derry expansion», RTE. 16. november 2004.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Londonderry&oldid=24693401»