Hopp til innhold

Lofamilien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lofamilien
Vipe (Vanellus vanellus)
Nomenklatur
Charadriidae
Leach[1], 1820
Synonymi
Charadriinae
Vanellidae
Populærnavn
lofamilien,
loer,
brokkfugler
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenVade-, måse- og alkefugler
UnderordenLofugler
Økologi
Antall arter 69
Habitat terrestrisk, åpent landskap, ofte i tilknytning til vann
Utbredelse kosmopolitisk, unntatt Antarktis
Inndelt i

Lofamilien (Charadriidae), i enkelhet også kalt loer, er en familie av lofugler (Charadrii) i ordenen vade-, måke- og alkefugler. Familien består av 69 arter fordelt i 12 slekter.[2] Fem arter hekker på fastlandet i Norge; heilo,[3] boltit,[4] sandlo,[5] dverglo[6] og vipe[7].

Biologi

[rediger | rediger kilde]

Lofamilien består av mellomstore (12–38 cm) arter med en oppreist holdning når de står. Fuglene har runde, relativt små hoder med store øyne og et kort eller moderat langt og rett nebb. Dette er vadefugler, som typisk trives i våtmarker, heier, gressletter og tundra nær vann, samt i kystsoner med sand- og gjørmedekte strender. Habitatet deles som regel med fugler i snipefamilien (Scolopacidae).[8][2]

Artene i lofamilien er i hovedsak trekkfugler og opptrer ofte i flokk, og flokkene kan omhandle alt fra et fåtall individer til flere tusen fugler, men fuglene er sjelden nært sammenknyttet. Selv under trekket kan fuglene fly alene, parvis eller i flokker som kan telle flere tusen individer. Når trekket omhandler lange distanser og mange fugler, flyr artene i V-formasjon for å spare energi. Som oftest består flokken av fugler i samme art, men det er også eksempler på flokker som omhandler flere lignende arter. Disse flokkene er mest typiske i starten eller slutten av trekket, og fungerer nærmest som oppsamlingsflokker for de mest hastige eller etternølerne.[8][2]

Loer eter små virvelløse dyr som lever på eller like under bakken. Leddyr, småormer og ulike larver og insekter utgjør det meste av dietten, i ferskvanns- og kystmiljø også små krepsdyr, krabber, reker, amfibier og tanglus med mer. Nesten alle artene har ventende eteatferd. Det vil si at fuglene venter til byttet enten kommer til overflaten eller, om detalt er der, beveger seg, før fuglene løper hurtig til byttet og fanger det. Et unntak er skjevnebbloen (Anarhynchus frontalis) på Ny-Zealand, som har utviklet en helt spesiell teknikk for å fange usynlige bytter under steiner i elvene.[8][2]

Fuglene danner par eller mindre reproduktive grupper og forsvarer en flekk på marken som sitt hekkeområde. Sånne små områder forsvares også utenfor hekketiden, siden loene også forsvarer matterritorier, både under trekket og der fuglene overvintrer.[8][2]

Loer og viper er hovedsakelig monogame med delt foreldreskap fra begge kjønn, men noen arter er tidvis polygynøse. Boltit (Eudromias morinellus) er polyandrisk – hunnene konkurrerer om hannene og forlater dem etter paring, slik at hannene må ta seg av eggene alene. Hos prærielo (Anarhynchus montanus) legger hunnen to kull; det ene ruges og tas hånd om av hannen, det andre av hunnen. Redene, som hos de fleste vadefugler blant vade-, måse- og alkefugler (Charadriiformes), er enkle fordypninger i bakken, som vanligvis lages av hannen og av og til fôres med litt gress eller løv. Fuglene legger vanligvis 3 eller 4 egg. Eggene og kyllingene er kryptiske og godt kamuflerte. Eggene klekkes etter 21 til 30 dager og de ekstremt utviklede kyllingene er såkalte flyktunger, som kan unngå mennesker få timer etter klekking og ernære seg selv fra starten av. Både hann og hunn deler på ruging og stell av kyllingene.[2]

I tillegg til vipe (Vanellus vanellus) hekker også disse artene i Norge:

Taksonomi

[rediger | rediger kilde]

Forskere antar at loene kan ha oppstått under eocen, for cirka 40 millioner år siden, men det er ikke gjort fossile funn som kan bekrefte dette. De eldste fossile bevisene i Charadriidae stammer fra slektene Charadrius (Colorado, USA) og Vanellus (Belgia) og dateres til oligocen, for omkring 30 millioner år siden.[8]

Lofamilien (Charadriidae) inngår i gruppen lofugler (Charadrii) og ser ut til å være søstergruppen til en klade som inkluderer tjeldfamilien (Haematopodidae ) og avosettfamilien (Recurvirostridae).[2] En nyere studie, publisert i 1. juli 2023, inkluderer også ibisnebbfamilien (Ibidorhynchidae) som søstergruppe.[9]

Moderne genetisk evidens har vist at den tidligere inndelingen av lofamilien utgjorde ei polyfyletisk gruppe. Spesielt viste det seg at mange arter som tradisjonelt ble plassert i Charadrius, var nærmere beslektet med Vanellus enn med typearten sandlo (C. hiaticula).[10] Som et resultat har disse artene nå blitt flyttet til slekten Anarhynchus (også kjent under synonymet Ochthodromus). Det endret hele strukturen på familien, som etter revidering kun består av én underfamilie – Charadriinae. Én art viste seg også å være fullstendig ubeslektet med de andre artene i denne familien og ble fjernet. Den har fått sin egen monotypiske familie, gulpesnipefamilien (Pluvianellidae).[10]

Tidligere forskning har feilet med å inkludere slekten Pluvialis i Charadriidae.[2] En mer omfattende studie av loer, publisert i 2012, beviser imidlertid at Pluvialis trolig er søstergruppen til alle andre arter i Charadriidae.[11][2] Dette støttes nå også av nyere forskning.[10]

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger Birds of the World i henhold til Clements et al. (2024).[12]

Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ↑ Retrieved June 8th 2016, from the Integrated Taxonomic Information System on-line database, http://www.itis.gov.
  2. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I. J. Lovette (2020). Plovers and Lapwings (Charadriidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.charad1.01
  3. ↑ Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av heilo Pluvialis apricaria for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/28002. Nedlastet 30.06.2025
  4. ↑ Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av boltit Charadrius morinellus for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/28720. Nedlastet 30.06.2025
  5. ↑ Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av sandlo Charadrius hiaticula for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/28406. Nedlastet 30.06.2025
  6. ↑ Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av dverglo Charadrius dubius for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/20183. Nedlastet 30.06.2025
  7. ↑ Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av vipe Vanellus vanellus for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. https://lister.artsdatabanken.no/rodlisteforarter/2021/13178. Nedlastet 30.06.2025
  8. 1 2 3 4 5 Piersma, T. & Bonan, A. (2016). Plovers (Charadriidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
  9. ↑ Weiya Qian, Yizheng Liu, Keer Miao, Qing Chang and Chaochao Hu. Taxonomic Status and Phylogenetic Relationship of the Charadriidae Family Based on Complete Mitogenomes. Current Genomics, Volume 24, Issue 4, Jul 2023, p. 263 - 272 DOI: https://doi.org/10.2174/0113892029273517231017051819
  10. 1 2 3 Černý D., Natale R. Comprehensive Taxon Sampling and Vetted Fossils Help Clarify the Time Tree of Shorebirds (Aves, Charadriiformes). Mol. Phylogenet. Evol. 2022;177:107620. doi: https://doi.org/10.1016/j.ympev.2022.107620
  11. ↑ Baker, A.J., Yatsenko, Y. & Tavares, E.S. (2012). Eight independent nuclear genes support monophyly of the plovers: the role of mutational variance in gene trees. Molecular Phylogenetics and Evolution 65(2): 631–641.
  12. ↑ Clements, J. F., P. C. Rasmussen, T. S. Schulenberg, M. J. Iliff, T. A. Fredericks, J. A. Gerbracht, D. Lepage, A. Spencer, S. M. Billerman, B. L. Sullivan, M. Smith, and C. L. Wood. 2024. The eBird/Clements checklist of Birds of the World: v2024. Downloaded from https://www.birds.cornell.edu/clementschecklist/download/

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lofamilien&oldid=25216660»