Kværner gård

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 59°54′16,488″N 10°47′31,344″Ø Kværner gård (gnr 150), Kværner Møllebrug eller bare Kværner er en gård som lå øst i dagens bydel Gamle Oslo i Oslo. Kværner tilhørte opprinnelig Vålerenga gård og nevnes i middelalderen som Mølleteigen. Tidligste kjente skriftlige kilde for «Kværner» er fra 1611 og for «Kværner gård» fra 1683. Alternative skrivemåter er Kverner og Qværner. I 1771 ser Kværner ut til å være fradelt Vålerenga.

Beliggenhet[rediger | rediger kilde]

Kværner gård hadde felles grenser med Vålerenga gård, Manglerud gårdRyenberget, og Lille Ekeberg gård som eide blant annet den nordvendte Ekebergskrenten og marker nord for Alna. Kværners hovedbøl lå ved Kværnerfossene, der jernbaneundergangen ved Enebakkveien ligger i dag – det vil si oppe på nordsida av Alnas største fossefall som tidligere utgjorde skille mellom Svartdalen og Kværnerdumpa i Lodalen. Gårdshusene ble ekspropriert og revet rundt år 1900 mens Kværnerfallene ble lagt i kulvert i 1948.

Tidslinje[rediger | rediger kilde]

I 1200 møtte kong Sverre og hans hær bondehæren til kamp i området jf Sverres saga.

På 1290-tallet nevnes en kornmølle ved Alna. Mølla regnes som Oslos første kornmølle. Sannsynligvis er det tale om mølla på Kværner.

I 1336 hadde Vålen gård (senere Vålerenga gård), ifølge biskop Eysteins jordebok, en kvern å male kornet sitt på ved Kværnerfossene.

I 1589 var det to sagkverner og en kornmølle som hørte til Vålen gård.

1611, tidligste kjente skriftlige kilde for «Kværner».

1683, tidligste kjente skriftlige kilde for «Kværner gård».

I 1771 nevnes Kværner med to plasser: Dammen og Ødegården.

I 1800 solgte bispestolen Kværner.

I 1852 ble «Kværner Møllebrug» med mølle og 18 mål jord kjøpt av Oluf Onsum. Siden utvidet Onsum sin eiendomm gjennom kjøp av marker fra Manglerud gård. Onsum ble eier av store deler av Lodalen, Svartdalen og skråninga mot Ryenberget.

I 1853 etablerte Oluf Onsum Kværner Brug på Kværnergårdens marker i Lodalen.

Rundt 1900 ble Kværnergårdens hus revet til fordel for Gjøvikbanen.

På begynnelsen av 1900-tallet var det spredt trehusbegyggelse innover i Kværnerskogen.

I 1914 ble Kværnerkolonien reist over sørsida av Svartdalen, i skråninga opp mot Ryenberget. Kolonien er en slags hageby med toetasjers arbeiderboliger tegnet av Harald Hals.

På 1930-tallet ble et 90 mål stort område av Svartdalen parkmessig opparbeidet.

I 1948 ble Kværnerfossene lagt i kulvert.

I 1957 ble Kværner stasjon oppretta som togstopp for togekspedering.

I 1960 ble det bygget høye blokker på kollen øverst i Arnljot Gellines vei.

I 1977 ble Kværner stasjon nedlagt.

I 1993 ble et området øst for de gamle Kværnerfossene rehabilitert som Svartdalsparken.

I 1999 ble det slutt på Kværne Brugs virksomheter i Lodalen.

I 2006 satte OBOS i gang med å bygge Kværnerbyen på Kværner Brugs gamle tomt.

Se også[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Kirsten Johansen: «Bondegården Gul-Kværner, Enebakkveien 66, og hvordan det var å bo der», Mer gammelt enn nytt, Organ for Vålerenga historielag, årgang 9 nr. 1, 2006