Lionel Messi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Lionel Messi
Lionel Andrés Messi [1]
FødtLionel Andrés Messi
24. juni 1987[2][3][4][5]Rediger på Wikidata (36 år)
Rosario (Argentina)[6]
Beskjeftigelse
Embete
  • UNICEF Goodwill-ambassadør (2010–) Rediger på Wikidata
EktefelleAntonela Roccuzzo[7]
FarJorge Messi
BarnThiago Messi
Mateo Messi Roccuzzo
Ciro Messi Roccuzzo
NasjonalitetArgentina (1987–)
Spania (2005–)[8]
Italia[9]
Utmerkelser
64 oppføringer
Adidas Golden Ball (2014)[10]
FIFA Ballon d'Or (2010)
Gullballen (2009)
FIFA World Player of the Year (2009)
Gullstøvelen (2010)
Onze d'Or (2009)
Trofeo Alfredo Di Stéfano (2009)
Footballer of the Year of Argentina (2005)[11][12][13]
Pichichi Trophy (2010)
L'Équipe Champion of Champions (2011)
Best International Athlete ESPY Award (2012)[14][15][16]
Sankt Georgskorset (2019)[17]
Laureus World Sports Award for Sportsman of the Year (2020)[18]
Golden Boy (2005)
Bravo Award (2007)
World Soccer Award for den beste unge spilleren i verden (2006)
Protagonistas-prisen (2008)
Ballon d'Or Dream Team (2020)
The Best FIFA Men's Player (2019)[19]
Årets klubbspiller i Europa (2009)
UEFA Årets spiller i Europa (2011)[20]
UEFA Team of the Year (2008)
La Liga Player of the Month (2016)
Marca Leyenda (2009)
Don Balón Award (2007)
Trofeo EFE (2007)
FIFA/FIFPro World XI (2007)
Globe Soccer Awards (2015)
Premio Konex de Brillante (2020)[21]
FIFA U-20 World Cup awards (2005)
FIFA U-20 World Cup awards (2005)
List of UEFA Champions League top scorers (2009)
Premi Barça Jugadors (2016)
LFP Awards (2009)
LFP Awards (2009)
World Soccer Awards (2009)
UEFA Champions League Most Valuable Player (2009)
UEFA Champions League Most Valuable Player (2020)
UEFA Champions League Most Valuable Player (2015)
UEFA Team of the Year (2015)
UEFA Team of the Year (2017)
FIFPRO (2006)
IFFHS World's Best Player (2021)
IFFHS World's Best Player (2010-årene)
IFFHS World's Best Player (2010-årene)
El País King of European Soccer (2009)
The Guardian 100 Best Footballers in the World (2012)
IFFHS World Team (2017)
IFFHS World Team
IFFHS World Team
IFFHS World Team (2010-årene)
IFFHS World Team (2010-årene)
IFFHS World's Best Playmaker (2015)
IFFHS World's Best Top Division Goal Scorer (2012)
IFFHS World's Best Playmaker (2021)
IFFHS World's Best Playmaker (ingen)
IFFHS World's Best Playmaker (2010-årene)
IFFHS World's Best Top Division Goal Scorer (2010-årene)
IFFHS World's Best Top Goal Scorer (2012)
IFFHS World's Best International Goal Scorer (2011)
Olimpia Award (2011)[22]
Trofeo Gol Televisión (2010)
Trofeo Aldo Rovira (2010)
Mastercard All-Star Team (2014)
KallenavnLeo, La Pulga
Høyde170 centimeter[23]
PosisjonAngrepsspiller, midtbanespiller
Klubbinformasjon
Spiller forInter Miami
Draktnr.10
Ungdomsklubb
År Klubber
1994–2000 Newell's Old Boys
2001–2004 Barcelona
Klubber*
År Klubber Kamper (mål)
2003–2004​ Barcelona C 10 (5)
2004–2005​ Barcelona B 22 (6)
2004–2021​ Barcelona 520 (474)
2021–2023​ PSG 58 (22)
2023–​ Inter Miami 0 (0)
Landslag**
År Lag Kamper (mål)
2004–2005 Argentina U20 18 (14)
2008 Argentina U23 5 (2)
2005– Argentina 172 (98)
Signatur
Lionel Messis signatur
Lionel Messi på Commons
* Antall seriekamper og -mål
er sist oppdatert 3. juni 2023.
** Antall landskamper og -mål
er sist oppdatert 18. desember 2022.

Lionel Andrés Messi[24] (født 24. juni 1987) er en argentinsk fotballspiller som spiller for den amerikanske klubben Inter Miami.[25][26] Han er også kaptein for Argentinas herrelandslag i fotball.

Han har vunnet UEFAs Gullstøvel seks ganger[27] og Gullballen sju ganger, mer enn noen andre fotballspillere.[28] Han vant også Gullballen for beste spiller to ganger; i Fotball-VM 2014, og Fotball-VM 2022.[29]

Han var i tillegg kjent for å være Barcelonas tredje yngste fotballspiller i 2004, og var rundt 17 år på den tiden.[30][31]

Han ble tilbudt spill for Spanias landslag, men valgte å vente til han eventuelt fikk muligheten til å spille for sitt hjemland. I august 2005 debuterte han på Argentinas landslag, men ble utvist etter bare tre minutters spill. I Fotball-VM 2022 ledet han Argentina til en historisk seier i VM, hvor han skåret to mål i finalen.

I 2005/2006-sesongen vant Messi La Liga og Champions League med Barcelona.

Den 9. desember i 2012 skåret han sitt 85. og 86. mål i kalenderåret 2012, og slo dermed Gerd Müllers rekord på 85 mål på ett kalenderår. Han endte til slutt på 91 mål totalt i kalenderåret 2012, som er rekorden for antall mål i et kalenderår av en fotballspiller.[32]

Tidlig liv

Messi ble født i Rosario i Argentina. Faren hans, Jorge Horacio Messi, jobbet på en stålfabrikk og moren hans Celia Maria var en deltids renholder. I tillegg hadde Messi to brødre og én søster. Faren hans var også fotballtrener for lokallaget Grandoli og introduserte Messi til fotball i en tidlig alder.[33][34]

Som elleveåring ble Messi diagnostisert med veksthormonmangel, slik at han stoppet å vokse og måtte gå på hormonbehandling i tre år. Behandlingen skjedde i en form av en sprøyte og måtte tas daglig. Siden hjemlandet hans opplevde en økonomisk krise hadde det ikke råd til å dekke behandlingen og familien hans måtte betale cirka 6 000 kroner i måneden for å kunne fortsette med den. Messi var bekymret over høyden sin og lurte på om det ville påvirke fotballkarrieren hans negativt. Han ønsket siden barndommen sin å bli en profesjonell fotballspiller. 13 år gammel flyttet han til Spania for å bli fotballspiller. Klubben Barcelona betalte de medisinske kostnadene hans og trente ham.[31][35][36]

I oktober 2004 debuterte Messi for førstelaget mot RCD Espanyol, og ble den tredje yngste spilleren som noensinne har spilt for FC Barcelona. Han scoret sitt første mål for klubben da han var 17 år og 10 måneder gammel, og ble dermed den yngste spilleren som har scoret mål for Barcelona. (Bojan Krkić tok rekorden fra Messi i september 2007).[30] Etterhvert hadde han et gjennomsnitt på mer enn ett mål per kamp ved å score 37 mål på 30 kamper.[31]

Klubbkarriere

Messi debuterte for FC Barcelona 16. oktober 2004 mot RCD Espanyol da han kom inn for Deco etter 83 minutter. Han scoret sitt første mål for klubben i hjemmekampen mot Albacete 1. mai 2005. Til sammen ble det 7 kamper og 1 mål i ligaen den sesongen for Messi, samtidig som det ble ligagull. Messi blir regnet av mange som tidenes beste fotballspiller.

Barcelona

2005–2006

Sesongen etter, 2005/2006 scoret Messi også sitt første mål i Mesterligaen mot Panathinaikos 11. november på Camp Nou. Hans første kamp i Primera Division samme sesong fant sted hjemme mot Real Zaragoza, da han kom inn for Ludovic Giuly, og fikk sin første kamp fra start tre uker etterpå mot CA Osasuna. 19. november ble sesongens første El Clasico spilt på Santiago Bernabéu stadion mot Real Madrid, og Messi fikk spille fra start, en kamp Barcelona vant 3-0. Uken etterpå scoret han sitt første ligamål for sesongen da han fikk spille hele kampen mot Racing Santander på Camp Nou. Messi fikk også spille toppkampene mot Villarreal og Sevilla fra start de to neste rundene. Han fikk også spille fra start i sesongens første lokaloppgjør borte mot Espanyol. Hans neste ligamål kom hjemme i første halvdel av Primera Division sin siste kamp, hjemme mot Athletic Bilbao. Han fortsatte scoringsformen kampen etter, da han puttet mot lille Alaves. Kampen etterpå ble han tomålsscorer for første gang i Primera Division, da han scoret borte mot RCD Mallorca. Messi scoret sitt siste mål i Primera Division den sesongen mot Real Betis på Camp Nou, en kamp Barcelona vant 5-1. I 8.-delsfinalen i Mesterligaen spilte Messi fra start i første kamp mot Chelsea, noe han også gjorde i returoppgjøret. På grunn av en skade mistet Messi resten av turneringen, som Barcelona senere vant. Det ble ligagull også denne sesongen, og ettersom Barcelona også vant Mesterligaen, vant klubben «The Double.»

2006–2007

I forkant av 2006/2007-sesongen fikk Messi tildelt draktnummer 19. Han scoret i åpningskampen av Primera Division borte mot Celta Vigo i en kamp Barcelona til slutt vant 3-2. Messi scoret også mot CA Osasuna uken etter, men fikk ikke spille åpningskampen i Mesterligaen på Camp Nou. I neste runde, to uker etterpå, kom Messi inn fra benken og scoret. I de ti første kampene av Primera Division ble det tre mål på Messi. 10. mars ble El Clasico spilt mot Real Madrid på Camp Nou. Messi scoret sitt første hattrick for klubben, og kampen endte 3-3. Han scoret i de to neste ligakampene, og selv om han spilte fram til Eidur Gudjohnsens 1-0-scoring mot Liverpool, var det ikke nok til at klubben gikk videre til kvartfinale i Mesterligaen. Da det sto igjen fire kamper av Primera Division, scoret han to mål mot Atletico Madrid, før han to uker senere scoret han først to mål mot byrival RCD Espanyol. Men det ble uavgjort, noe som gjorde att seriegullet ble tapt til Real Madrid, selv om Barcelona vant 5-1 siste serierunde og Messi sto for to mål. Messi endte opp på 14 scoringer på 26 kamper i Primera Division, og det eneste trofeet Barcelona vant var Supercopa de España.

2007–2008

I sesongen 2007-08 endte Barcelona på tredjeplass i spansk Primera Division bak Real Madrid og Villarreal. Messi kom i skyggen av Manchester Uniteds Cristiano Ronaldo i kåringen FIFA World Player of the Year 2008. Ronaldinho dro fra klubben etter sesongen, og Messi ble tildelt trøye nummer 10.

Tidligere Barcelonaspiller Josep Guardiola ble ansatt som ny trener i klubben. Det ble tap i 1. runde av Primera Division, og i kampen etter 1-1. Messi scoret på straffespark. Han ble tomålsscorer runden etterpå. Hans neste mål i ligaen var i lokaloppgjøret mot RCD Espanyol, da han satte et straffespark tolv minutter på overtid. Messi scoret også da Barcelona slo Atletico Madrid 6-1 uken etter. I 16-delfinalen i Copa del Rey scoret Messi på straffespark på Camp Nou. Han satte inn fire mål til på de neste åtte kampene i Primera Division, før El Clasico. Messi og Samuel Eto`o scoret ett mål hver, og Barcelona vant 2-0. Mot Atlético Madrid i 8.-delsfinalen i Copa del Rey oppnådde Messi hat-trick. Lionel Messi scoret Barcelonas mål nummer 5000 i den spanske ligaen mot Racing, i en kamp hvor Barca vant 2-1, begge mål av Messi. I sesongens siste El Clasico på Santiago Bernabéu stadion ble det en 6-2-seier til Barcelona. Messi scoret to av målene. Han sto også for en rekke mål i Mesterligaen, blant annet mot Lyon, hvor han driblet to-tre spillere før han spilte vegg med Samuel Eto'o. Barcelona vant Primera Division og Copa del Rey, der Messi scoret i finalen, og 6 mål totalt, mens han i Primera Division hadde 23 mål totalt. I Mesterligafinalen mot Manchester United scoret han ett mål på hodet, en kamp Barcelona vant 2-0, og sikret seg «The Treble», mens Messi oppnådde ni mål i turneringen og ble toppscorer. Til sammen i alle turneringer sto han for han 38 mål på 52 kamper. I 2009 vant Messi «Ballon d’Or», og han ble utnevnt til FIFA World Player of the Year. Dette gjorde han med 473 poeng, den største poengsummen noensinne. Han vant også med rekordstor differanse til andreplassen som gikk til Cristiano Ronaldo med 233 poeng. Klubbkamerat i Barcelona, Xavi kom på tredjeplass med 170 poeng.

2009–2012

Messi gikk inn i sesongen 2009/10 som verdens beste fotballspiller, noe han viste fra starten av. I Supercopa de Espana scoret han to mål mot Athletic Bilbao på Camp Nou, en turnering Barcelona vant 5-1 sammenlagt. På de fire første ligakampene scoret han 5 mål, og scoret 1 mål på de to første kampene i Mesterligaen. Litt ut over høsten fikk Messi litt formsvikt, men scoret fortsatt mål. I FIFA Club World Cup ble Messi kåret til turneringens beste spiller. I semifinalen kom han inn i starten av 2. omgang, scoret, og ble banens beste. I finalen scoret han matcvinnermålet i ekstraomgangene med brystet etter innlegg fra Dani Alves. Etter 16 ligakamper stod Messi bokført med 9 mål, noe som kanskje var hakket for lite. Men i den 17. runden av Primera Division, løsnet det totalt for «El Magico.» Barcelona skulle spille bortekamp mot Tenerife, og Messi hadde en målgivende pasning og scoret like så greit ett hattrick. Dette gjorde at han stod med 15 ligascoringer etter halvspilt sesong. Etter hvert som vinteren gikk, fortsatte Messi å score, og distansen ned til de andre på toppscorerlista ble lengre og lengre. I Mesterligaen ble det to mål mot VFB Stuttgart i 8.-delsfinalen, og i kvartfinalen mot Arsenal scoret han fire mål i returoppgjøret på Camp Nou. Han scoret også mot Real Madrid i Primera Division åtte runder før slutt. I siste serierunde scoret Messi to mål, sikret seriegullet, og ble toppscorer i Primera Division med 34 mål på 35 kamper. Han scoret 47 mål totalt, og vant Gullballen i 2010, for andre år på rad.

Messi startet 2010/11 med hattrick og 5-3 sammenlagtseier over Sevilla i Supercopa de Espana. I åpningskampen av Primera Division scoret han etter bare tre minutter, og i åpningskampen av Mesterligaen scoret han to mål og hadde en målgivende pasning. To uker etterpå scoret han mot Atletico Madrid. Hans neste ligamål kom mot RCD Mallorca. Han ble tomålsscorer mot både Sevilla og Real Zaragoza, før han scoret mot Getafe, for så å senke Villarreal med to mål. Uken etterpå scoret han hattrick og hadde to målgivende pasninger borte mot UD Almeria, en kamp Barcelona vant 8-0. Runden etterpå var det duket for El Clasico, et oppgjør Messi var meget sentral i da Barcelona knuste Real Madrid 5-0. I Mesterligaen var han ikke noe dårligere, der han scoret tre mål på to kamper mot FC København. Etter det scoret han to mål mot Panathinaikos. I 16.-delsfinalen i Copa del Rey scoret han også et mål mot AD Ceuta. I resten av Copa del Rey bøttet han inn med mål, og var en viktig brikke i Barcelonas vei til finalen. Etter halvspilt sesong var Messi i storslag, og bare Real Madrids Cristiano Ronaldo hadde vært på samme nivå. Messi fortsatte å score. Først scoret han mot Racing Santander, kampen etterpå scoret han to, før han toppet med hattrick mot Atletico Madrid på Camp Nou. I 8.-delsfinalen i Mesterligaen scoret han to i returoppgjøret mot Arsenal. I Primera Division scoret han et praktmål mot RCD Mallorca, der han dro en «chip» fra lagkamerat Seydou Keita med hodet, før han brukte den andre «touchen» på å nikke ballen i mål. En drøy uke etterpå ble han matchvinner i toppkampen på Mestalla. Slutten av april skulle nok bli ganske hektisk, da Messi & co. skulle møte erkerival Real Madrid fire ganger på 16 dager. Første oppgjør endte 1-1, Messi scoret på straffespark. Neste oppgjør vant Real Madrid 1-0, og ble dermed cupmestere. De to neste var semifinalen i Mesterligaen, der Barcelona vant første oppgjør 2-0, etter at Messi scoret to, der et av dem var et praktmål der han driblet fire Real Madrid-spillere og pirket ballen i mål. Siste oppgjør endte 1-1. I finalen skulle Barcelona møte Manchester United. FC Barcelona vant finalen 3-1. Messi scoret ett mål og ble banens beste spiller. Han ble toppscorer i turneringen med 13 mål på 13 kamper, og tangerte dermed Ruud van Nistelroys scoringsrekord. Messi scoret 53 mål totalt denne sesongen. 1. februar 2012 bommet Messi på straffe mot Valencia i første semifinale av Copa del Rey noe som ble hans 7. straffebom noensinne i Barcelona, en kamp som endte 1-1.[37]

Paris Saint-Germain

Den 10. august 2021 signerte Messi en to-års kontrakt med mulighet for et ekstra år med den franske klubben Paris Saint-Germain FC.[38][39] Messi valgte draktnummer, 30 som er det samme han brukte når han debuterte for FC Barcelona.[40]

Messi debuterte for PSG den 29. august, da han kom inn i andre omgang i en 2-0 borteseier mot Remis i Ligue 1.[41] Den 28. september scoret han sitt første mål for klubben i en 2-0 seier over Manchester City i gruppespillet i Mesterligaen 2021/2022.[42]

Landslaget

Han ble for første gang tatt ut til Argentinas landslagstropp i 2005, og har siden registrert over 100 landslagskamper og over 70 landslagsmål.

Han ble tatt ut i Argentinas tropp til VM i fotball 2018 i Russland.[43]

Han ble tatt ut i Argentinas tropp til VM i fotball 2022 i Qatar.[44]

Meritter

Messi under en pressekonferanse i mars 2007.
FC Barcelona
Paris Saint-Germain
Argentina
Individuelt
  • Mesterskapets beste spiller VM U-20 i 2005
  • Mesterskapets beste spiller i Copa América 2021

Individuelle meritter

  • FIFA U-20 World Cup Top Scorer: 2005
  • FIFA U-20 World Cup Most Valuable Player: 2005
  • Copa America Young Player of the Tournament: 2007
  • Player of the Year of Argentina: 2005, 2007
  • Premio Don Balón: 2006-07
  • Bravo Award: 2007
  • EFE Trophy (Best Ibero-American Player in La Liga): 2006-08
  • FIFPro World Young Player of the Year: 2006, 2007, 2008
  • FIFPro Special Young Player of the Year: 2007,2008
  • FIFPro World XI: 2007, 2008, 2009, 2010, 2011, 2012, 2013, 2014, 2015
  • World Soccer Young Player of the Year: 2006, 2007, 2008
  • Best Attacker of Uefa Champions League 08-09
  • Best Player Of UEFA Champions League 08-09.
  • European Footballer of the Year 2009
  • 2009: Vinner av Gullballen
  • 2010: Vinner av Gullballen
  • 2011: UEFA Årets spiller i Europa
  • 2011: Vinner av Gullballen
  • 2012: Vinner av Gullballen
  • 2014: Vinner av Gullballen VM Beste spiller
  • 2015: Vinner av Gullballen for femte gang[45]
  • 2015: UEFA Årets spiller i Europa[46]
  • 2019: Vinner av Gullballen
  • 2019: Vinner av FIFA The Best Award
  • 2019: Vinner av Laureus World Sports Awards
  • MVP Copa America: 2021
  • 2021: Vinner av Gullballen
  • 2022: Vinner av VM beste spiller

Referanser

  1. ^ «2014 FIFA World Cup Brazil ™™ List of Players». Arkivert fra originalen (PDF) 11. juni 2015. Besøkt 28. juni 2016. 
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Lionel Andrés Messi, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Diario AS, oppført som Lionel Andrés Messi Cuccitini, AS.com athlete ID messi/15167[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Argentine Soccer Database, oppført som LIONEL ANDRES MESSI, BDFA player ID 34986[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.vogue.mx[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Cadena SER, «Messi obtiene la nacionalidad española», arkiv-URL web.archive.org, arkiveringsdato 13. juli 2015, utgitt 26. september 2005[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Corriere della Sera, Claudio del Frate, «Messi è residente a Recanati: il Comune gli manda il certificato elettorale», arkiv-URL web.archive.org, arkiveringsdato 25. desember 2022, utgitt 3. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ de.fifa.com, besøkt 14. juli 2014[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ cpd.com.ar[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ arkiveringsdato 23. september 2015, arkiv-URL web.archive.org, www.cpd.com.ar[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ cpd.com.ar[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.espn.com[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.espn.com[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ www.espn.com[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ presidencia.gencat.cat, besøkt 22. april 2022[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ www.sport.es[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ www.sport.es[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ www.goal.com[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ www.fundacionkonex.org, besøkt 30. september 2022[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ cpd.com.ar[Hentet fra Wikidata]
  23. ^ https://www.fcbarcelona.com/football/first-team/staff/players/2018-2019/messi.
  24. ^ FIFA (15.07.2018). «"FIFA World Cup Russia 2018: List of Players: Argentina"» (PDF). FIFA. Arkivert fra originalen (PDF) . Besøkt 11.02.2022. 
  25. ^ 10 Lionel Messi
  26. ^ Inter Miami CF Signs Seven-Time Ballon d’Or Winner, World Cup Champion, Lionel Messi
  27. ^ Johannessen, Sturla (16. oktober 2019). «Messi takket spesielt to lagkamerater etter å ha vunnet prestisjepris». TV 2 (norsk). Besøkt 30. november 2021. 
  28. ^ Hjellen, Bjørnar (29. november 2021). «Messi fikk Gullballen for sjuende gang». NRK. Besøkt 30. november 2021. 
  29. ^ «Messi fikk Gullballen: - Ikke fortjent». www.vg.no. Besøkt 1. juli 2021. 
  30. ^ a b Sergi Nogueras (21. oktober 2007). «Krkic enters the record books» (engelsk). FCBarcelona.cat. Arkivert fra originalen 19. august 2011. Besøkt 24. juni 2008. 
  31. ^ a b c Kvatningen, Roy. «Messi reddet som 13-åring». Nettavisen (norsk). Besøkt 9. august 2019. 
  32. ^ Burheim, Mads Gudim (9. desember 2012). «Messi trengte 25 minutter på å ta den legendariske rekorden». dagbladet.no (norsk). Besøkt 30. november 2021. 
  33. ^ Carlin, John (27. mars 2010). «Lionel Messi: Magic in his feet». The Independent. 
  34. ^ Maume, Chris (11. juli 2014). «Lionel Messi: The world at his feet». The Independent. 
  35. ^ Gamlem, Magnus (14. januar 2019). «Messi fikk samme behandling som skitalentet: - Ikke for å forbedre prestasjoner». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 9. august 2019. 
  36. ^ AS, TV 2. «- Lionel var bekymret for høyden sin. Han spilte fotball og ville bli profesjonell». TV 2. Besøkt 9. august 2019. 
  37. ^ http://www.dagbladet.no/2012/02/01/sport/fotball/barcelona/valencia/20042100/
  38. ^ Siteringsfeil: Ugyldig <ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navn :2
  39. ^ «Leo Messi signs for Paris Saint-Germain». EN.PSG.FR (engelsk). Besøkt 10. oktober 2021. 
  40. ^ «Lionel Messi shirt number revealed by PSG». The Independent (engelsk). 10. august 2021. Besøkt 10. oktober 2021. 
  41. ^ «Messi's PSG debut breaks Spain viewing records». ESPN.com (engelsk). 30. august 2021. Besøkt 10. oktober 2021. 
  42. ^ CNN, Ben Morse. «Lionel Messi scores first PSG goal in Champions League win over Manchester City». CNN. Besøkt 10. oktober 2021. 
  43. ^ «Nahuel Guzmán reemplazará a Sergio Romero». Arkivert fra originalen 12. juni 2018. Besøkt 8. juni 2018. 
  44. ^ Her er alle troppene til fotball-VM i Qatar
  45. ^ «Lionel Messi vant Gullballen for femte gang: - Ville heller vunnet VM». Aftenposten. Besøkt 12. januar 2016. 
  46. ^ Messi named Best Player in Europe for second time, UEFA, 27.08.2016

Eksterne lenker

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lionel_Messi&oldid=23832869»