Veksthormon

Veksthormoner eller somatotropiner er proteiner som produseres i hypofysen (i celler som finnes i hypofyseforlappen) hos alle pattedyr. Hypofysen er en hormonproduserende kjertel på hjernens underside (sella turcica). Derfra skilles veksthormonene, som er anabole hormoner, ut i blodet i korte perioder gjennom døgnet.

Veksthormoner har vekststimulerende virkning på kroppen, som vekstsonene (epifyseskivene) i knoklene og kroppsvevet. Redusert produksjon av veksthormoner (spesielt i tidlig alder) vil derfor føre til nedsatt høyde eller til dvergvekst. Motsatt vil overproduksjon fører til økt høyde eller kjempevekst. Veksthormoner påvirker imidlertid også andre kroppsfunksjoner.

Veksthormoner har også anabol virkning på proteinsyntesen i muskelvev, noe som fører til økt muskelmasse ved kunstig inntak. Dette er årsaken til at anabole steroider, som er biosyntetiske steroidhormoner (derivater av testosteron), står på dopinglisten og er forbudt å bruke for idrettsutøvere. Veksthormon virker dessuten på omsetningen av fett og karbohydrater, gjennom stilmulering av nedbrytningsprosessen av fettvev og dannelsen av glukose i leveren. Hos storfe kalles veksthormonet bovint somatotropin (BST) og stimulerer melkeproduksjonen hos kuer.

Høyt nivå av veksthormoner i blodet kan være en indikasjon på både sykdom (eksempelvis svulst på hypofysen) og doping. Dersom man opplever gjentagende hodepine, synsproblemer, kvalme og/eller oppkast bør lege kontaktes. Det er påvist at høye nivåer av veksthormoner kan føre til en rekke bivrikninger, som unormal vekst (med vekstsmerter) i knokler og indre organer, væskeansamlinger (ødemer), humørsvingninger, forstyrrelser i nervesystemet og huden, økt risiko for diabetes, hjerteinfarkt og hjerneslag m.m.

Siden veksthormon er et protein, som vil bli brutt ned i fordøyelsen, må veksthormoner inntas ved hjelp av sprøyte.

Se også