Stangskyting
Stangskyting er en hurtigskytingskonkurranse i Det frivillige Skyttervesen hvor det er om å gjøre å skyte flest mulig treff på to forskjellige figurer i løpet av to omganger på 25 sekunder. Konkurransen ble arrangert første gang på landsskytterstevnet på Elverum i 1912, og er oppkalt etter oberst Georg Stang (1858–1907). Opprinnelig skulle øvelsen illudere et ildoverfall.[1] Norgesmesterskapet i stangskyting arrangeres årlig på landsskytterstevnet, og vinneren av tildeles stangmedaljen (Oberst Georg Stangs minnemedalje) som er den eneste medaljen i norsk idrett i ekte gull.[2]
Stangskyting er vanligvis en særnorsk øvelse, men var en del av det nordiske mesterskapet i 1957 da Edgar Atseth tok gullmedaljen for Norge i både stang og felthurtigskyting.
Program[rediger | rediger kilde]
Reglene for stangskyting har endret seg gjennom årene. For eksempel var skytetiden i en periode på kun 20 sekunder.[når?][3] Den nåværende ordningen består i at skytteren i løpet av 2 x 25 sekunder skyter så mange treff som mulig på to forskjellige figurer på ukjente avstander. Figurene er «Småen» som står et sted mellom 125 og 175 meters avstand, og en 1/4-figur på mellom 200 og 250 meters avstand. Det er fri skytestilling, ubegrenset antall skudd. Utgangsstillingen er ferdigstilling, liggende med ladd og sikret våpen, kolben i bakken og fullt grep om kolbehalsen. Våpenet skal avsikres og tas opp i anleggsstilling på kommando «klar». Fem sekunder etterpå gis startsignalet ved at det ropes «ild».[4] Det ropes «stans» i løpet av de to siste sekundene av skytetiden.
-
Stangskyting på landsskytterstevnet 2007, de nærmeste skivene er på 155 m, og de lengst unna på 221 meters hold -
Stangskyting på landsskytterstevnet 2007, elektroniske skiver med resultattavle som viser antall treff for hver skytter
Skytestilling og teknikk[rediger | rediger kilde]
Skytestillingene skal være i overensstemmelse med de samme reglene som i baneskyting, som blant annet vil si at fremre albue må danne en vinkel mot underlaget. Noen stangskyttere ligger lavt slik at vinkelen mot underlaget blir svært liten. Mange stangskyttere forsøker å få kolben inn mot senter av kroppen, og ligger mest mulig rett bak riflen for å ta opp rekylen bedre samt for å slippe å løfte hodet så mye unna sluttstykket under repetering.
Mange skyttere benytter «stangteknikken», som innebærer et fast grep om sluttstykket med tommel og pekefinger og avtrekk med en av de andre fingrene (langfinger, ringfinger eller lillefinger). Det er også en del skyttere som bruker en teknikk med avtrekk med pekefinger.
Skiver[rediger | rediger kilde]
På kortholdet skytes «Småen», som er en høy og smal figur som er 305 mm bred × 250 mm høy. Når småen er plassert på minimumsavstanden 125 meter, tilsvarer dette et vinkelmål på omtrent 2,4 × 2,0 milliradianer bred/høy. Plassert på maksavstanden 175 meter, tilsvarer plasseringen et vinkelmål på ca. 1,7 × 1,4 mrad bred/høy.
På langholdet skytes «kvartfiguren» (1/4), som er en trekantet skive som er 330 mm bred × 490 mm høy. Når kvartfiguren er plassert på minimumsavstanden 200 meter, tilsvarer dette et vinkelmål på omtrent 1,7 × 2,5 mrad bred/høy, mens plassert på maksavstanden 250 meter tilsvarer den et vinkelmål på ca. 1,3 × 2,0 mrad bred/høy.
Det brukes 7,92 mm tolk.
|
| |
|---|---|---|
| Småen | Kvartfigur | |
| Avstand | 125–175 m | 200–250 m |
| Dimensjoner | 305×250 mm | 330×490 mm |
| Areal | 0,110 m2 | 0,064 m2 |
| Tilsvarer sirkel med diameter | 374 mm | 285 mm |
| Tilsvarer sirkel med vinkemål | 3,0–2,4 mrad | 1,4–1,1 mrad |
Ammunisjon[rediger | rediger kilde]
Det er vanlig å benytte redusert ladning med mindre krutt og lettere kuler for minst mulig rekyl. For eksempel vil feltammunisjon med en 8,40 gram kule og utgangshastighet 900 m/s vil gi en rekyl på 7,56 newtonsekund, mens rekruttammunisjon med en 6,50 gram kule ladet til en utgangshastighet på 800 m/s gi en rekyl på 5,20 newtonsekund hvilket tilsvarer 31 % reduksjon i rekyl.
Stangskyting på landsskytterstevnet[rediger | rediger kilde]
På landsskytterstevnet skal avstandene være oppgitt slik at alle får like forhold. Det er figurer med elektronisk registrering av antall treff. Det skytes en finale med de 10-15 beste skytterne fra den innledende skytingen. De siste årene har denne finalen blitt sendt på NRK-TV. Vinneren får oberst Stangs minnemedalje, også kalt «Stangmedaljen» og en aksje i A-pressens pokal. De beste skytterne klarer gjerne å oppnå 27-28 treff i løpet av skytetiden, de må bytte magasin etter 6 skudd, og deretter for hvert femte skudd.
Flest seire[rediger | rediger kilde]
Skytterkongen fra 1965, Finn Amundsen fra Oslo Østre skytterlag, vant Stangmedaljen hele 9 ganger, og han tok hele 50 Stangbegre, dvs. han var blant den beste tredjedelen i sin klasse i 50 år.
Liste over norgesmestere[rediger | rediger kilde]
| År |  Vinner
|
2.-plass | 3.-plass | Sted |
|---|---|---|---|---|
| 1912 | August Risberg, 12 | |||
| 1913 | J. Taraldsrud, 12 | |||
| 1914 | Johan Skogsrud, 11 | |||
| 1915 | Hans Nordvik, 14 | |||
| 1916 | Ole Frank, 11 | |||
| 1917 | Johan Bang-Holmset, 15 | |||
| 1918 | Joh. Olderheim, 15 | |||
| 1919 | Karl Hagen, 16 | |||
| 1920 | Ferdinand Sveberg, 16 | |||
| 1921 | Franke Onsrud, 16 | |||
| 1922 | Petter A. Røstad, 16 | |||
| 1923 | Karl Slettene | |||
| 1924 | Kristoffer Flesaker | |||
| 1925 | Kristoffer Skjelland | Sortland | ||
| 1926 | Herman Kjærås | |||
| 1927 | H B Englien | |||
| 1928 | Gustav Sætre | |||
| 1929 | Hans Rømmen | |||
| 1930 | Petter A. Røstad | |||
| 1931 | Gustav Sætre | |||
| 1932 | Bernhard Øgstad | |||
| 1933 | Fredrik Nilsen | |||
| 1934 | Willy Røgeberg | |||
| 1935 | Jørgen F. Ingebrigtsen | |||
| 1936 | H B Engelien | |||
| 1937 | Jens Fredbo | |||
| 1938 | Fredrik Nilsen | |||
| 1939 | Magne Strand | |||
| 1940 - 1945 |
Mesterskap ikke avholdt. | |||
| 1946 | ||||
| 1947 | ||||
| 1948 | ||||
| 1949 | Lars L. Ese d.y. | |||
| 1950 | Willy Røgeberg | |||
| 1951[5] | Kåre Myhrvold | Magne Strand | Lars L. Ese d.y. og A. Bottolf | Bardufoss |
| 1952 | Lars L. Ese d.y. | |||
| 1953[6] | Olav Medås | Andreas Bottolf | Lars L. Ese | Steinkjer |
| 1954[7] | Andreas Bottolf | Odm. Skjølberg, Lars L. Ese, E. Alseth | Sandnes | |
| 1955[8] | Olav Medås (e. o.) | Finn Amundsen (e. o.) | Kongsvinger | |
| 1956[9] | Magne Strand | Lars L. Ese | Finn Amundsen | Bodø |
| 1957[10] | Olav Medås (e. o.) | J. Seim (e. o.) Magnus Myren (e. o.) | Ulven | |
| 1958[11] | Ivar Seim (e. o.) | Olav Medås (e. o.) Gunnar Ingebretsen (e. o.) | Trondheim | |
| 1959[12] | Olav Medås | Kongsberg | ||
| 1960 | ||||
| 1961 | ||||
| 1962 | ||||
| 1963 | Finn Amundsen | |||
| 1964 | ||||
| 1965 | ||||
| 1966 | ||||
| 1967 | ||||
| 1968 | ||||
| 1969 | ||||
| 1970 | ||||
| 1971 | ||||
| 1972 | ||||
| 1973 | ||||
| 1974 | ||||
| 1975 | ||||
| 1976 | ||||
| 1977 | ||||
| 1978 | ||||
| 1979 | ||||
| 1980 | ||||
| 1981 | ||||
| 1982 | ||||
| 1983 | ||||
| 1984 | ||||
| 1985 | ||||
| 1986 | ||||
| 1987 | ||||
| 1988 | ||||
| 1989 | ||||
| 1990 | Ola Lunde | |||
| 1991 | Tor Harald Lund | |||
| 1992 | ||||
| 1993 | ||||
| 1994 | Nils Bernt Rinde | Sandnes | ||
| 1995 | ||||
| 1996 | Trond Bråten (21) | |||
| 1997 | Harald Tandberg (23) | |||
| 1998 | Nils Bernt Rinde (30) | Steinkjer | ||
| 1999 | John Olav Ågotnes (24) | Evje | ||
| 2000 | John Olav Ågotnes (26) | Elverum | ||
| 2001 | John Olav Ågotnes (e.o.) (28) | Nils Bernt Rinde | Bodø | |
| 2002 | Johannes Linnerud (27) | Ulven | ||
| 2003 | Sigmund Våge (25) | Tor Harald Lund (25) | Hans Kristian Wear (23) | Oppdal |
| 2004 | Terje Johannesen (24) | Engebret Mjøseng (28) | John Olav Ågotnes (25) | Sandnes |
| 2005 | Trond Glidje (28) | Terje Johannessen (29) | Johannes Linnerud (26) | Lesja |
| 2006 | Hans Kristian Wear (28) | Målselv | ||
| 2007 | Hans Kristian Wear (28) | Steinkjer | ||
| 2008 | John Olav Ågotnes | Førde | ||
| 2009 | Nils Bernt Rinde (32) | Evje | ||
| 2010 | Rune Fekjan (27) | Trond Glidje (26) | John Olav Ågotnes (26) | Elverum |
| 2011 | Geir Hauge | Bodø | ||
| 2012 | Nils Bernt Rinde (28) | Tor Arnfinn Homme (26) | Hans Bakken (26) | Voss |
| 2013 | Trond Glidje | Nils Bernt Rinde | Oppdal | |
| 2014 | Nils Bernt Rinde (29) | Thomas Høgåsseter (28) | Geir Hauge (28) | Sandnes |
| 2015 | Thomas Høgåsseter (31) | Trond Glidje (31) | Nils Bernt Rinde (30) | Lesja |
| 2016 | Inge Hvitås (30) | Jenny Stene (30) | John Olav Ågotnes (29) | Målselv |
| 2017 | Thomas Høgåsseter (32) | Endre S. Andersen (27) | Geir Hauge (27) | Førde |
| 2018 | John Olav Ågotnes (29) | Alf Stensli (28) | Jenny Stene (27) | Stjørdal |
| 2019 | Nils Bernt Rinde (31) | John Olav Ågotnes (29) | Thomas Mong (27) | Evje |
| 2020 | ||||
| 2021 | Elverum | |||
| 2022 | Tomas Høgåsseter, Raumnes, 33 | Bodø | ||
| 2023 | Inge Hvitås, (Kjøsdalen), 28 | Geir Hauge (Mælum), 27 | Jesper Nilsstua (Raumnes), 26 | Voss |
Liste over tidligere nordiske mestere[rediger | rediger kilde]
| År | Sted | Vinner
|
2.-plass | 3.-plass |
|---|---|---|---|---|
| 1957 |  Edgar Atseth
|
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «NROF avd. Oslo Våpenseksjonen Oberst Stangs hurtigskyting» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 21. september 2018. Besøkt 21. september 2018.
- ^ «Denne medaljen skal være i ekte gull». www.dfs.no. Det frivillige skyttervesen. Besøkt 8. august 2019.
- ^ «Tidenes beste stuper! - dfs.no». www.dfs.no. Det frivillige skyttervesen. Besøkt 8. august 2019.
- ^ «2015-skyting_og_sikkerhet_web.pdf - dfs.no» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 21. september 2018. Besøkt 21. september 2018.
- ^ «Lars Ese, Balestrand ble skytterkonge for 2. gang». Aftenposten, morgen. 9. juli 1951. s. 5.
- ^ «160 gavepremier og 600 standardbegre på Steinkjer». Aftenposten, aften. 8. juli 1953. s. 4.
- ^ «Lars Ese fra Balestrand ble skytterkonge for tredje gang - på rekordpoeng». Aftenposten, morgen. 28. juni 1954. s. 10.
- ^ «Lars Ese ble skytterkonge for fjerde gang på rekord-resultatet 285 poeng». Aftenposten, morgen. 4. juli 1955. s. 10.
- ^ «Skytterstevnets resultater». Aftenposten, morgen. 2. juli 1956. s. 8.
- ^ «Rogaland seiret i kampen mellom skyttersamlagene». Aftenposten, morgen. 29. juli 1957. s. 7.
- ^ «Fest og premieutdeling». Aftenposten, morgen. 19. august 1958. s. 11.
- ^ «Landsskytterstevnet». Aftenposten, morgen. 10. august 1958. s. 11.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Skytterboka 2005-2006, utgitt av Det frivillige Skyttervesen
- Per Jorsett (1993). Norges skytterkonger gjennom 100 år (Revidert utgave av Norges skytterkonger utgitt i 1970 utg.). Gyldendal Norsk Forlag. ISBN 82-05-21043-8. [Utgitt i samarbeid med Det frivillige Skyttervesen]
