Hopp til innhold

Stangskyting

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
John Olav Ågotnes under stangskytingen på LS Førde i 2008, hvor han tok gull.

Stangskyting er en hurtigskytingskonkurranse i Det frivillige Skyttervesen hvor det er om å gjøre å skyte flest mulig treff på to forskjellige figurer i løpet av to omganger på 25 sekunder. Konkurransen ble arrangert første gang på landsskytterstevnetElverum i 1912, og er oppkalt etter oberst Georg Stang (1858–1907). Opprinnelig skulle øvelsen illudere et ildoverfall.[1] Norgesmesterskapet i stangskyting arrangeres årlig på landsskytterstevnet, og vinneren av tildeles stangmedaljen (Oberst Georg Stangs minnemedalje) som er den eneste medaljen i norsk idrett i ekte gull.[2]

Stangskyting er vanligvis en særnorsk øvelse, men var en del av det nordiske mesterskapet i 1957 da Edgar Atseth tok gullmedaljen for Norge i både stang og felthurtigskyting.

Reglene for stangskyting har endret seg gjennom årene. For eksempel var skytetiden i en periode på kun 20 sekunder.[når?][3] Den nåværende ordningen består i at skytteren i løpet av 2 x 25 sekunder skyter så mange treff som mulig på to forskjellige figurer på ukjente avstander. Figurene er «Småen» som står et sted mellom 125 og 175 meters avstand, og en 1/4-figur på mellom 200 og 250 meters avstand. Det er fri skytestilling, ubegrenset antall skudd. Utgangsstillingen er ferdigstilling, liggende med ladd og sikret våpen, kolben i bakken og fullt grep om kolbehalsen. Våpenet skal avsikres og tas opp i anleggsstilling på kommando «klar». Fem sekunder etterpå gis startsignalet ved at det ropes «ild».[4] Det ropes «stans» i løpet av de to siste sekundene av skytetiden.

Skytestilling og teknikk

[rediger | rediger kilde]

Skytestillingene skal være i overensstemmelse med de samme reglene som i baneskyting, som blant annet vil si at fremre albue må danne en vinkel mot underlaget. Noen stangskyttere ligger lavt slik at vinkelen mot underlaget blir svært liten. Mange stangskyttere forsøker å få kolben inn mot senter av kroppen, og ligger mest mulig rett bak riflen for å ta opp rekylen bedre samt for å slippe å løfte hodet så mye unna sluttstykket under repetering.

Mange skyttere benytter «stangteknikken», som innebærer et fast grep om sluttstykket med tommel og pekefinger og avtrekk med en av de andre fingrene (langfinger, ringfinger eller lillefinger). Det er også en del skyttere som bruker en teknikk med avtrekk med pekefinger.

På kortholdet skytes «Småen», som er en høy og smal figur som er 305 mm bred × 250 mm høy. Når småen er plassert på minimumsavstanden 125 meter, tilsvarer dette et vinkelmål på omtrent 2,4 × 2,0 milliradianer bred/høy. Plassert på maksavstanden 175 meter, tilsvarer plasseringen et vinkelmål på ca. 1,7 × 1,4 mrad bred/høy.

På langholdet skytes «kvartfiguren» (1/4), som er en trekantet skive som er 330 mm bred × 490 mm høy. Når kvartfiguren er plassert på minimumsavstanden 200 meter, tilsvarer dette et vinkelmål på omtrent 1,7 × 2,5 mrad bred/høy, mens plassert på maksavstanden 250 meter tilsvarer den et vinkelmål på ca. 1,3 × 2,0 mrad bred/høy.

Det brukes 7,92 mm tolk.

Småen Kvartfigur
Avstand 125–175 m 200–250 m
Dimensjoner 305×250 mm 330×490 mm
Areal 0,110 m2 0,064 m2
Tilsvarer sirkel med diameter 374 mm 285 mm
Tilsvarer sirkel med vinkemål 3,0–2,4 mrad 1,4–1,1 mrad

Ammunisjon

[rediger | rediger kilde]

Det er vanlig å benytte redusert ladning med mindre krutt og lettere kuler for minst mulig rekyl. For eksempel vil feltammunisjon med en 8,40 gram kule og utgangshastighet 900 m/s vil gi en rekyl på 7,56 newtonsekund, mens rekruttammunisjon med en 6,50 gram kule ladet til en utgangshastighet på 800 m/s gi en rekyl på 5,20 newtonsekund hvilket tilsvarer 31 % reduksjon i rekyl.

Stangskyting på landsskytterstevnet

[rediger | rediger kilde]

På landsskytterstevnet skal avstandene være oppgitt slik at alle får like forhold. Det er figurer med elektronisk registrering av antall treff. Det skytes en finale med de 10-15 beste skytterne fra den innledende skytingen. De siste årene har denne finalen blitt sendt på NRK-TV. Vinneren får oberst Stangs minnemedalje, også kalt «Stangmedaljen» og en aksje i A-pressens pokal. De beste skytterne klarer gjerne å oppnå 27-28 treff i løpet av skytetiden, de må bytte magasin etter 6 skudd, og deretter for hvert femte skudd.

Flest seire

[rediger | rediger kilde]

Skytterkongen fra 1965, Finn Amundsen fra Oslo Østre skytterlag, vant Stangmedaljen hele 9 ganger, og han tok hele 50 Stangbegre, dvs. han var blant den beste tredjedelen i sin klasse i 50 år.

Liste over norgesmestere

[rediger | rediger kilde]
År Vinner 2.-plass 3.-plass Sted
1912 August Risberg, 12
1913 J. Taraldsrud, 12
1914 Johan Skogsrud, 11
1915 Hans Nordvik, 14
1916 Ole Frank, 11
1917 Johan Bang-Holmset, 15
1918 Joh. Olderheim, 15
1919 Karl Hagen, 16
1920 Ferdinand Sveberg, 16
1921 Franke Onsrud, 16
1922 Petter A. Røstad, 16
1923 Karl Slettene
1924 Kristoffer Flesaker
1925 Kristoffer Skjelland Sortland
1926 Herman Kjærås
1927 H B Englien
1928 Gustav Sætre
1929 Hans Rømmen
1930 Petter A. Røstad
1931 Gustav Sætre
1932 Bernhard Øgstad
1933 Fredrik Nilsen
1934 Willy Røgeberg
1935 Jørgen F. Ingebrigtsen
1936 H B Engelien
1937 Jens Fredbo
1938 Fredrik Nilsen
1939 Magne Strand
1940 -
1945
Mesterskap ikke avholdt.
1946
1947
1948
1949 Lars L. Ese d.y.
1950 Willy Røgeberg
1951[5] Kåre Myhrvold Magne Strand Lars L. Ese d.y. og A. Bottolf Bardufoss
1952 Lars L. Ese d.y.
1953[6] Olav Medås Andreas Bottolf Lars L. Ese Steinkjer
1954[7] Andreas Bottolf Odm. Skjølberg, Lars L. Ese, E. Alseth Sandnes
1955[8] Olav Medås (e. o.) Finn Amundsen (e. o.) Kongsvinger
1956[9] Magne Strand Lars L. Ese Finn Amundsen Bodø
1957[10] Olav Medås (e. o.) J. Seim (e. o.) Magnus Myren (e. o.) Ulven
1958[11] Ivar Seim (e. o.) Olav Medås (e. o.) Gunnar Ingebretsen (e. o.) Trondheim
1959[12] Olav Medås Kongsberg
1960
1961
1962
1963 Finn Amundsen
1964
1965
1966
1967
1968
1969
1970
1971
1972
1973
1974
1975
1976
1977
1978
1979
1980
1981
1982
1983
1984
1985
1986
1987
1988
1989
1990 Ola Lunde
1991 Tor Harald Lund
1992
1993
1994 Nils Bernt Rinde Sandnes
1995
1996 Trond Bråten (21)
1997 Harald Tandberg (23)
1998 Nils Bernt Rinde (30) Steinkjer
1999 John Olav Ågotnes (24) Evje
2000 John Olav Ågotnes (26) Elverum
2001 John Olav Ågotnes (e.o.) (28) Nils Bernt Rinde Bodø
2002 Johannes Linnerud (27) Ulven
2003 Sigmund Våge (25) Tor Harald Lund (25) Hans Kristian Wear (23) Oppdal
2004 Terje Johannesen (24) Engebret Mjøseng (28) John Olav Ågotnes (25) Sandnes
2005 Trond Glidje (28) Terje Johannessen (29) Johannes Linnerud (26) Lesja
2006 Hans Kristian Wear (28) Målselv
2007 Hans Kristian Wear (28) Steinkjer
2008 John Olav Ågotnes Førde
2009 Nils Bernt Rinde (32) Evje
2010 Rune Fekjan (27) Trond Glidje (26) John Olav Ågotnes (26) Elverum
2011 Geir Hauge Bodø
2012 Nils Bernt Rinde (28) Tor Arnfinn Homme (26) Hans Bakken (26) Voss
2013 Trond Glidje Nils Bernt Rinde Oppdal
2014 Nils Bernt Rinde (29) Thomas Høgåsseter (28) Geir Hauge (28) Sandnes
2015 Thomas Høgåsseter (31) Trond Glidje (31) Nils Bernt Rinde (30) Lesja
2016 Inge Hvitås (30) Jenny Stene (30) John Olav Ågotnes (29) Målselv
2017 Thomas Høgåsseter (32) Endre S. Andersen (27) Geir Hauge (27) Førde
2018 John Olav Ågotnes (29) Alf Stensli (28) Jenny Stene (27) Stjørdal
2019 Nils Bernt Rinde (31) John Olav Ågotnes (29) Thomas Mong (27) Evje
2020
2021 Elverum
2022 Tomas Høgåsseter, Raumnes, 33 Bodø
2023 Inge Hvitås, (Kjøsdalen), 28 Geir Hauge (Mælum), 27 Jesper Nilsstua (Raumnes), 26 Voss

Liste over tidligere nordiske mestere

[rediger | rediger kilde]
År Sted Vinner 2.-plass 3.-plass
1957 Flagget til Norge Edgar Atseth

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «NROF avd. Oslo Våpenseksjonen Oberst Stangs hurtigskyting» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 21. september 2018. Besøkt 21. september 2018. 
  2. ^ «Denne medaljen skal være i ekte gull». www.dfs.no. Det frivillige skyttervesen. Besøkt 8. august 2019. 
  3. ^ «Tidenes beste stuper! - dfs.no». www.dfs.no. Det frivillige skyttervesen. Besøkt 8. august 2019. 
  4. ^ «2015-skyting_og_sikkerhet_web.pdf - dfs.no» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 21. september 2018. Besøkt 21. september 2018. 
  5. ^ «Lars Ese, Balestrand ble skytterkonge for 2. gang». Aftenposten, morgen. 9. juli 1951. s. 5. 
  6. ^ «160 gavepremier og 600 standardbegre på Steinkjer». Aftenposten, aften. 8. juli 1953. s. 4. 
  7. ^ «Lars Ese fra Balestrand ble skytterkonge for tredje gang - på rekordpoeng». Aftenposten, morgen. 28. juni 1954. s. 10. 
  8. ^ «Lars Ese ble skytterkonge for fjerde gang på rekord-resultatet 285 poeng». Aftenposten, morgen. 4. juli 1955. s. 10. 
  9. ^ «Skytterstevnets resultater». Aftenposten, morgen. 2. juli 1956. s. 8. 
  10. ^ «Rogaland seiret i kampen mellom skyttersamlagene». Aftenposten, morgen. 29. juli 1957. s. 7. 
  11. ^ «Fest og premieutdeling». Aftenposten, morgen. 19. august 1958. s. 11. 
  12. ^ «Landsskytterstevnet». Aftenposten, morgen. 10. august 1958. s. 11. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Skytterboka 2005-2006, utgitt av Det frivillige Skyttervesen
  • Per Jorsett (1993). Norges skytterkonger gjennom 100 år (Revidert utgave av Norges skytterkonger utgitt i 1970 utg.). Gyldendal Norsk Forlag. ISBN 82-05-21043-8.  [Utgitt i samarbeid med Det frivillige Skyttervesen]
Autoritetsdata