Nordisk felthurtigskyting

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Felthurtigskyting på Landsskytterstevnet i 2007.

Nordisk felthurtigskyting, populært kalt «Stuper'n», er en nordisk hurtigskytingskonkurranse for grovkalibret rifle som utøves i Norge, Sverige og Danmark av henholdsvis Det frivillige skyttervesen (DFS), Svenska Skyttesportförbundet (SvSF) og DGI Skydning. I Sverige går konkurransen under navnet sekundfält, mens den kalles sekundskydning i Danmark.

Øvelsen er publikumsvennlig, og pleier å settes opp som en utslagsturnering (cup) der to og to skyttere duellerer mot hverandre. Norgesmesterskapet i felthurtig arrangeres årlig på landsskytterstevnet. Nordisk mesterskap i felthurtig har vært arrangert siden 1953.[1]

Program[rediger | rediger kilde]

I felthurtigskyting er målet å treffe tre forskjellige feltfigurer på forskjellige avstander så raskt som mulig. Skytteren kan bruke maksimalt 6 skudd, og starter med ladd og sikret våpen, stående «ved foten gevær».

Skytestillinger[rediger | rediger kilde]

Skytestilling er fri, og skytteren opphever sikringen og inntar skytestilling på kommando «ild». Det er ikke lov å feste reimen på armen før ildkommando, og de fleste skyter derfor felthurtig uten å ta reimen på armen. Reim må likevel være montert på våpenet som for alle andre skyteøvelser i DFS. Det kan velges mellom de reglementære skytestillingene som er liggende, knestående eller stående. De fleste skytterne velger å skyte øvelsen liggende.[2]

Tid og rangering[rediger | rediger kilde]

Tiden er poensummen, og vinneren i en runde er den som har lavest tid. Hvilken tid som oppnås varierer fra år til år med blant annet løypeoppsett, men pleier å ligge mellom 7 til 8 sekunder for de beste på landsskytterstevnet.

Det pleier først å skytes en innledende skyting hvor det tas tiden på den enkelte skytter for en gjennomføring. Tiden som oppnås brukes så til kvalifisering for utslagsturneringen, hvor de beste skytterne fra den innledende skytingen kvalifiseres til delfinaler.

Delfinalene skytes en gang, mens selve finalen skytes etter prinsippet «best av tre», det vil si hvem som vinner flest av inntil tre gjennomføringer. Dersom en skytter ikke får ned alle skivene på en gjennomføring pleier dette å indikeres med tiden 99.99 sekund.

Ettersom det er en utslagsturnering hender det at andre enn stevnevinneren kan få bestetiden for stevnet i en innledende runde, for så å senere bli slått ut.

Skiver[rediger | rediger kilde]

Figurene som brukes skal være to stk «Småen» på maksimalt 150 meters avstand, og en 1/3 figur på maksimalt 275 meter, eller en 1/4 figur på maksimalt 225 meters avstand. De to nærmeste målene beskytes først.

  • Småen er en høy og smal figur som måler 305 mm i bredde og 250 mm i høyde, og plassert på maksavstanden 150 meter tilsvarer dette et vinkelmål i milliradianer på omtrent 2 mrad bred og 1,7 mrad høy.
  • Tredjedelsfiguren er en trekantet skive som måler 500 mm i bredde og 480 mm i høyde, og plassert på maksavstanden 275 meter tilsvarer dette et vinkelmål på omtrent 1,8 mrad bred og 1,7 mrad høy.
  • Kvartfiguren er en trekantet skive som måler 330 mm i bredde og 490 mm i høyde, og plassert på maksavstanden 225 meter tilsvarer dette et vinkelmål på omtrent 1,5 mrad bred og 2,2 mrad høy.
Nordic Smaen target.png Nordic 1-3 target.png Nordic 1-4 target.png
Småen Tredjedelsfigur Kvartfigur
Maksavstand 150 m 275 m 225 m
Dimensjoner 305×250 mm 500×480 mm 330×490 mm

Skyteavstand varierer. For eksempel under NM felthurtig i 2013 var avstandene for småen 90 og 125 m, samt kvartfigur på 190 m.[3]

Sikteinnstilling[rediger | rediger kilde]

Selv om figurene er plassert på forskjellige avstander er det ikke vanlig å skru på siktene under målveksling. Det finnes mange ulike metoder for innstilling av siktene. For eksempel pleier Roy Håkestad å skru to klikk under lengste avstand, og deretter sikte midt på i alle figurene.[4]

Nedsprang[rediger | rediger kilde]

Det finnes flere teknikker for nedsprang, hovedsakelig rulle og knelemetoden.[5][6]

Knelemetoden er den mest grunnleggende metoden, og foregår ved at skytteren først går ned på kne. Våpenet føres så over til venstre hånd (for høyreskytter). Skytteren lener seg så fremover og tar for seg med høyre hånd, samtidig som bena sparkes bakover og mange begynner å sikte. Man kan bli svært rast med knelemetoden.[7]

Rullemetoden regnes som en mer videregående metode, og brukes av mange av de beste skytterne. Rullemetoden foregår likt frem til man står på kne, hvor man så prøver å få tyngdepunktet så lavt som mulig for så å rulle kroppen over på siden idet man lander. Man kan deretter raskt slå ut høyrefoten slik at begge bena raskt ligger i ro.[7]

Mange skyter uten miragebånd, ettersom det er en fare for at dette kan falle av under nedspranget og komme i veien for siktet.[4] Det kan også være en fordel å stramme inn åpninger i reima slik at det er mindre sjanse for å hekte seg opp under nedspranget. Av denne grunnen bruker noen gamle reimer til felthurtig som er justert slik at de er minst mulig i veien. Reima må være hengende i begge reimfestene på geværet, men brukes som regel ikke under skytingen.[4]

Bekledning[rediger | rediger kilde]

I felthurtig kan det lønne seg med myke klær, siden stive skytterklær kan hindre bevegelsen.[4]

Felthurtig på landsskytterstevnet[rediger | rediger kilde]

landsskytterstevnet skal avstandene være oppgitt slik at alle får like forhold. Det er figurer med elektronisk registrering av antall treff. Det skytes en finale med de 16 beste skytterne fra den innledende skytingen. De siste årene har denne finalen blitt sendt på NRK-tv. Vinneren tildeles HV-medaljen, og en aksje i Raufosspokalen. De beste skytterne klarer gjerne å treffe de tre målene på godt under 10 sekunder.

Tidligere norgesmestre[rediger | rediger kilde]

Liste over tidligere norgesmestre
År Gold medal blank.svg Vinner Silver medal blank.svg Andreplass Sted
1950 Oslo
1951 Bardufoss
1952 Ulven
1953 Steinkjer
1954 Vatne
1955 Kongsvinger
1956 Bodø
1957 Bergen
1958 Trondheim
1959 Kongsberg / Fiskum
1960 Sandnes
1961 Øverbygd
1962 Kristiansand
1963 Steinkjer
1964 Oslo
1965 Kongsvinger
1966 Bodø
1967 Ulven
1968 Trondheim
1969 Kristiansand
1970 Oslo
1971 Øverbygd
1972 Ulven
1973 Steinkjer
1974 Vatne
1975 Kongsvinger
1976 Alta
1977 Ulven
1978 Trondheim
1979 Kristiansand
1980 Oslo
1981 Bodø
1982 Ulven
1983 Fræna
1984 Sandnes
1985 Lesja
1986 Øverbygd
1987 Steinkjer
1988 Førde
1989 Kristiansand
1990 Elverum
1991 Bodø
1992 Ulven
1993 Oppdal
1994 Sandnes
1995 Lesja
1996 Øvre Målselv
1997 Førde
1998 Steinkjer
1999 Evje
2000 Norge Reidar Ågedal Norge Trond Kjøll Elverum
2001 Norge Reidar Ågedal Norge Johannes Hundseid Bodø
2002 Norge Rune Liestøl Norge Anders Metveit Os
2003 Norge Roy Håkstad Norge Leiv Reksten Oppdal
2004 Norge Tore Veie Norge Arild Røyseth Sandnes
2005 Lesja
2006 Målselv
2007 Steinkjer
2008 Førde
2009 Evje
2010 Norge Anders Hundseid
99.99, 8.19, 8.69
Norge Magnus Bøklep
14.19, 99.99, 11.03
Elverum
2011 Norge Øyvind Ørmen
8.20, 9.85
Norge Idar Moen
8.77, 99.99
Bodø
2012 Norge Roy Håkestad
8.22, 8.09
Norge John Olav Ågotnes
9.39, 9.16
Voss
2013 Norge Tore Nilsen Norge Egil M. Hammervold Oppdal
2014 Norge Harald Tandberg Norge Sveinung Rossevatn Sandnes
2015 Norge Roy Håkestad
7.08, 10.61
Norge Hans Bakken
99.99, 10.96
Lesja
2016 Norge Harald Tandberg
7.24, 99.99, 6.72
Norge Sivert Opsahl Gjermshus
14.58, 13.69, 14.05
Målselv
2017 Norge Karl Åge Harviken
8.91, 9.34
Norge Håkon Tveitan
99.99, 99.99
Førde
2018 Norge Bjørn Kjetil Skipevåg
8.92, 10.36
Norge Frank Willy Lie Bråten
99.99, 13.68
Stjørdal
2019 Norge Pål Øyvind Ørmen
7.40, 99.99, 8.95
Norge Andreas R. Nordvik
99.99, 8.14, 12.78
Evje
2020 Elverum
2021 Bodø

Felthurtig på nordisk mesterskap[rediger | rediger kilde]

Felthurtig har vært en del av det det nordiske mesterskapet siden 1953.

Tidligere nordiske mestre[rediger | rediger kilde]

Liste over tidligere nordiske mestre (senior)
År Gold medal blank.svg Gull Silver medal blank.svg Sølv Bronze medal blank.svg Bronse Sted
1953 Norge Magne Strand
1954 (Mesterskap ikke arrangert)
1955 Norge Finn Amundsen
1956 Norge Øystein Tronstad
1957 Norge Edgar Atseth (Stang+FH)
1958 Norge Finn Amundsen
1959 Norge Jan Jeppesen
1960 Sverige Evald Båhlström
1961 (Mesterskap ikke arrangert)
1962 Sverige Artur Fransson
1963 Norge Magne Strand
1964 Norge Ivar Tolaas
1965 Norge Stein Erik Bredvold
1966 Danmark Niels Mosgaard
1967 Norge Lorents I Sklet
1968 Norge Jarle Aarhaug
1969 Danmark Niels Mosgaard
1970 Danmark Niels Mosgaard
1971 Norge Stein Erik Bredvold
1972 Sverige Stig Johnsson
1973 Danmark Søren Jespersen
1974 Norge Stein Erik Bredvold
1975 Norge Jon G Hofstad
1976 Sverige Bo Johansson
1977 Danmark Søren Jespersen
1978 Norge Johan Linga
1979 Norge Steinar Lunde
1980 Norge Stein Erik Bredvold
1981 Norge Jens Pettersen
1982 Danmark Carsten Larsen
1983 Danmark Jørgen Mahler
1984 Norge Knut Bjørnar Mellem
1985 Sverige Lars Lindgren
1986 Danmark Jesper Iversen
1987 Danmark Claus L Jensen
1988 Danmark Hardy Larsen
1989 Sverige Jan I Eriksson
1990 Sverige Bo Johansson
1991 Sverige Sverre Frøshaug
1992 Sverige Anders Brolund
1993 Sverige Erkki Kantojärvi
1994 Norge Edvin Aamot
1995 Sverige Stefan Lundquist
1996 Norge Roger Ottosen
1997 Norge Ola Tore Dokken
1998 Norge Halvor Eika
1999 Sverige Roger Andree
2000 Norge Hans Kristian Wear
2001 Norge Hans Bakken
2002 Norge Vebjørn Berg
2003 Norge Edvin Aamot
2004 Sverige Henrik Nordlöf
2005 Sverige Viktor Karlsson
2006 Norge Ola Tore Dokken
2007 Norge Hans Bakken
2008 Danmark Lars N. Thesbjerg
2009 Norge Stian Bogar
2010 Norge Kim-Andre Aannestad Lund
2011 Norge Kim-Andre Aannestad Lund
2012 Norge Tore Veie
2013 Norge Tore Veie
2014 Norge Kim-Andre Aannestad Lund Hevring, Danmark
2015 Norge Tor Arnfinn Homme Norge Eileen Torp Norge Øyvind Haugen Rygge, Norge
2016 Norge Pål Øyvind Ørmen Skövde, Sverige
2017 Vingsted, Danmark
2018 Kongsberg, Norge

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Skytterboka 2005-2006, utgitt av Det frivillige skyttervesen

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]