Kristoffer av Bayern

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kristoffer av Bayern
Konge av Danmark, Sverige og Norge
Kristoffer av Bayern
Navn Christopher Wittelsbach
Regjeringstid Danmark: 14401448
Sverige: 14411448
Norge: 14421448
Født 26. februar 1416
Neumarkt in der Oberpfalz
Død 6. januar 1448
Helsingborg slott i Skåne
Begravet Roskilde domkirke
Foreldre Johann av Pfalz og
Katharina av Pommern
Ektefelle Dorothea av Brandenburg
Kristoffer med snabelsko, ukjent kunstner

Kristoffer av Bayern, eller Christoffer (født 26. februar 1416 i Neumarkt in der Oberpfalz, død 6. januar 1448 i Helsingborg) var en tysk adelsmann, av huset Wittelsbach. Han var konge av Danmark fra 1440, av Sverige fra 1441 og av Norge fra 1442. Han var sønn av hertug Johann av Pfalz og Katharina av Pommern, søster av Erik av Pommern.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

I ungdommen gjorde han tjeneste hos den tyske keiseren.

I 1437 anmodet det danske riksråd Kristoffer om å overta den danske trone, etter at Erik av Pommern hadde trukket til Gotland. Kristoffer innvilget, og den 9. april 1440 ble han hyllet som konge på Viborg landsting.

Situasjonen i Danmark var særdeles vanskelig. Både Norge og Sverige hadde oppsagt unionen mellom landene. Og i 1441 gjorde de nordjyske bønder opprør under ledelse av Henrik Tagesen Reventlow. Etter harde kamper erobret bondehæren kongens festning Aggersborg, og bøndere satte over Limfjorden. De forskanset seg ved Husby Hole bak en tredobbelt vognborg. Kristoffers tropper led et smertelig nederlag den 3. mai 1441. Da Kristoffer hadde bruk for hæren andre steder, tilbød han bøndene fritt leide. De fleste tok imot tilbudet og dro hjem, kun vendelboerne ble tilbake. Den 6. eller 8. juni gikk Kristoffer enda en gang til angrep på vognborgen og vant en knusende seier. Opprørernes ledere ble henrettet, og opprøret var for en tid slått ned. Senere i 1441 fikk erkebiskop Hans Laxmand ved forhandlinger igjennom at Kristoffer skulle overta den svenske trone, imidlertid fikk den svenske riksforstander Karl Knutsson Bonde Finland og Öland som len.

Konge[rediger | rediger kilde]

Den 13. november ble Kristoffer hyllet som svensk konge. I 1442 opnådde Hans Laxmand også, at Kristoffer skulle arve tronen i Norge, og i januar 1443 ble Kristoffer kronet til konge av Danmark.

Han ble så valgt til konge av det norske riksrådet i 1442 i Lödöse (rett over grensen for Konghelle i Båhuslen), og kronet til konge i Oslo samme år. Trass i de vanskelige forholdene maktet han å være konge over alle de tre kongeriker. Kristoffers kongegjerning ble preget av de vanskeligheter som var blitt knyttet til hans kongevalg. Han måtte for å oppnå støtte avgi flere løfter, som det siden viste sig vanskelig å innfri:

  1. Foreningen mellom rikene var innskrenket til å være en ren personalunion og ikke mer, og Sønderjylland hadde Kristoffer i 1440 måttet forlene arvelig til Adolf av Schauenburg;
  2. Hansebyene hadde fått løfte på deres store særrettigheter;
  3. i landets indre politikk var stormennenes og riksrådets innflytelse blitt den avgjørende.

Etter kroningen gjeninnførte Kristoffer tiende i Jylland og på Fyn, kanskje inspirert til dette av erkebiskopen.

Ved sin tiltredelse hadde Kristoffer lovet svenskene å skaffe dem Gotland, hvor den fordrevne kong Erik av Pommern satt på sitt faste slott Visborg. Kristoffer forsøkte ved forhandlinger å få ham bort derfra, men klarte det ikke, og når det ble klaget over sjørøveri, som Erik bedrev, svarte han lettsindig: «Morbror skal også leve».

I Sverige mintes ham som «Barkekongen», fordi folket under en inntrådt misvekst måtte blande bark i brødet.

Til hans regjering knytter seg imidlertid også vedtakelsen av en omarbeidelse av Magnus Eriksens alminnelige Landslov.

I Danmark klaget man over at Kristoffer innkalte og begunstiget landsmenn fra Bayern.

I 1443 fikk København en ny byrett som forbød fremmede å handle med fremmede og å bruke utenlandsk valuta. Dessuten ble Øresundstollen gjeninnført. Hansebyene var naturligvis ikke begeistret, og de truet med at inngå forbund med Erik, som stadig satt på Gotland. På et møde i 1445 ble Kristoffer tvunget til å stadfeste Hansens privilegier i Norge og Sverige.

En grad av interesse synes han å ha hatt for å tilbaketrenge hansaens handelsvelde: han begunstiget deres konkurrenter, nederlenderne og englenderne, og når han møttes med Nordtysklands fyrster, fryktet man i de frie byer at det ble lagt onde råd opp imot dem. Det het seg også at man etter kongens død fant en stor skatt samlet, som han ville have brukt til et overfall på Lübeck.

Død[rediger | rediger kilde]

Kristoffer døde av feber, eller av blodforgiftning som også er blitt lansert som årsak, på Helsingborg slott den 5. januar 1448. Han ble begravet i Roskilde domkirke. Enken, Dorothea, ble i oktober 1449 gift med kong Christian I.

Etter at Kristoffer døde tilbød det danske riksrådet tronen til hertug Adolf VIII, men han pekte i stedet ut sin nevø, grev Christian av Oldenburg.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Erik av Pommern 
Konge av Danmark
Etterfølger:
 Christian I 
Konge av Norge
Etterfølger:
 Karl I 
Forgjenger:
 Karl Knutsson Bonde
riksforstander 
Konge av Sverige
Etterfølger:
 Bengt Jønsson Oxenstierna
Nils Jønsson Oxenstierna
riksforstandere 

Stamtavle[rediger | rediger kilde]

Kristoffer av Bayern – stamtavle i tre generasjoner
Kristoffer av Bayern Far:
Johann av Pfalz-Neumarkt
Farfar:
Ruprecht III av Pfalz
Farfars far:
Ruprecht II av Pfalz
Farfars mor:
Beatrix av Sicilia
Farmor:
Elisabeth av Nürnberg
Farmors far:
Friedrich V av Nürnberg
Farmors mor:
Elisabeth av Meissen
Mor:
Katharina av Pommern
Morfar:
Vratislav VII av Pommern
Morfars far:
Bogislav V av Pommern
Morfars mor:
Elisabeth av Polen
Mormor:
Maria av Mecklenburg
Mormors far:
Heinrich I av Meclenburg-Schwerin
Mormors mor:
Ingeborg av Danmark