Stavanger kirkegård

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Stavanger kirkegård var kirkegården omkring Domkirken.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Stavanger kirkegård grenset mot Kongsgård i vest, mot sør om lag halvveis mot Breiavatnet, den gikk derfra til Allmueskolen som lå øst for Domkirken, og opp til Bispegården (senere Hotell de Nord og «Klubben») som lå på dagens Domkirkeplassen nordøst for det rekonstruerte fundamentet på Mariakirken. I nord gikk den på 1700-tallet om lag til der Sparebank 1 nå har sine kontorer. Det var da ikke noen gate foran Domkirken.

I 1725 ble kirkegården utvidet mot dagens Sparebank 1-bygg, da en kjøpte hagen til Kristian Koth. Kirkegården gikk inn under dagens Sparebank 1-bygg. Mariakirken lå innenfor kirkegårdsmurene.

Utsnitt av kartskisse over Stavanger kirkegård fra 1728. Nummer 6, 7 og 8 er inngangene til kirkegården (ristene), 1 er Domkirken, 5 er Rådstuen (Mariakirken), 9 er Kongsgård og 17 Skolen.
Kartskissen er laget av Ulrik Fredrik Aagaard.

Kirkegården[rediger | rediger kilde]

Det var på 1700-tallet tre innganger til kirkegården – den store, den lille og den midterste risten. Det var en inngang ved skolen på vei ned mot Klubbgata fra Domkirkeplassen og en på nordsiden av Haakon VIIs gate ved Kongsgård. Det var porter med jernrister ved inngangene. Jernristene var satt opp for at ikke husdyr skulle komme inn. Området omkring den midtre risten ble utgravd av Stavanger Museum i 1957.

På kirkegården var det stier. I 1709-1710 ble to båtlaster med flate heller lagt på stiene for å gå på for de som skulle til kirken.

Det var en blanding av steingjerder og plankegjerder rundt kirkegården. Kirkegårdsmuren ble trukket tilbake for veiutvidelser tidlig på 1800-tallet og i 1839. Steingjerdet ble så revet på 1850-tallet. På Domkirkeplassen ble det i stedet satt opp et stakittgjerde, som ble trukket inn mot Domkirken for å gi plass til veibygging på utsiden.

I 1681 ble det satt opp et hus på kirkegården på grensen mot Kongsgård. Det er det kalkhuset for kirken som sto opp til Bispekapellet. Huset er ikke med på Ulrik Fredrik Aagards kartskisse fra 1728, og nok revet like før.

I 1734 ble en rekke store steiner på kirkegården fjernet, deriblant "den store stein" foran hoveddøra til Domkirken. I 1766, 1780, 1781, 1786 ble det foretatt sprengningsarbeider for å få utvidet kirkegården. De bortsprengte steinene ble brukt i steingjerdet mot almueskolens hage og åker.

Kirkegården på nedsiden av Domkirken mot Breiavatnet ble på 1700-tallet kalt for Urtegården. I 1702 var det stakittgjerde med to innganger og dører om Urtegården mot skolen. I 1747-1748 hadde stodderfogden ansvaret for å holde veien over Urtegården ren. I 1758-1759 ble det satt opp en mur på Urtegården – "Urtegårdsmuren". Urtegården hadde tidlig på 1800-tallet flere familiegravsteder for byens rikeste familier, noen av familiegravstedene hadde kraftige murer rundt.

Da Lagård gravlund ble åpnet i 1834, ble det slutt med gravlegginger på Stavanger kirkegård.

På 1860-tallet ble det bygget vei (Haakon VIIs gate – tidligere Vestre Bredevannsgate) på framsiden av Domkirken. En rekke skjeletter ble fjernet i forbindelse med veibyggingen. Ved senkingen av veien i 1858 over dagens Domkirkeplass ble det funnet ”tusenvis” av skjeletter mellom Mariakirken og Bispegården.

Sosiale forhold[rediger | rediger kilde]

Begravelsesstedet viste den avdødes sosiale status. På 1700-tallet var de dyreste gravstedene i denne rekkefølgen: Under koret i Domkirken, i Urtegården, på Kirkegården og på Fattigkirkegården under Kleiva.

I 1805 ble det forbudt å gravlegge noen under kirkene, og omtrent på denne tiden tok en til å ta ut kister som sto under koret. Den store oppryddingen kom i 1866, da om lag 100 kister ble fjernet. Skjelettene ble gravlagt i en fellesgrav utenfor Domkirkens nordre side-utgang. I 1926 og 1958 ble noen av gravsteinene satt opp i Rektorhagen langs muren mot Bispekapellet.

Ved en arkeologisk utgraving på nedsiden av Domkirken ble det i 2002 funnet graver like utenfor det gamle steingjerdet. Det kan være graver etter folk som ikke fikk lov til å bli gravlagt i vigslet jord.

Vi vet også at det var en kirkegård ved Hospitalkirken, men vi vet ikke om det bare var hospitalslemmer som ble gravlagt her.

Svithunkirkegården og Mariakirkegården[rediger | rediger kilde]

Svithunkirkegården omtales i skriftlige kilder i 1297 og Mariakirkegården i 1302. En del av gravene ved Mariakirken var orientert i kirkens lengderetning. Lengderetningen på Mariakirken avviker litt fra Domkirken. Det har kan derfor ha vært to atskilte kirkegårder, til henholdsvis Mariakirken og Domkirken (Svithunkirken). Stavanger kirkegård kan ha omfattet både Svithunkirkegården og Mariakirkegården.

Det er uvisst om steingarden rundt kirkegården også markerte middelalderens kirkegård. Det er funnet en rekke graver innenfor den gamle kirkegårdsmuren som er fra middelalderen, og det har nok vært kirkegård omkring både Domkirken og Mariakirken så lenge de har vært til.

Det er funnet flere skjeletter og kranier i området mellom Domkirkeplassen og Arneageren. Det har vært diskutert om disse var fra middelalderen, eller om det er fra oppgravingen ved veibyggingen på Domkirkeplassen om lag 1860. Dersom Kirkegården gikk helt til Arneageren, har det stor betydning for hvordan vi skal forstå bebyggelsen og innfartsveiene til byen.

Det er funnet to gullringer på kirkegården fra middelalderen, med navnene til de hellige tre konger innskrevet. De har vært tolket som magiske ringer. Den ene ble funnet i 1834, mens funntidspunktet for den andre er mer usikkert.

Ved graving for den nye veien foran Domkirken om lag 1860, ble det gjort funn av en eldre brolagt gate under laget med graver der Sparebank 1-bygget er nå. Det ble videre funnet en rekke bruddstykker av vindusinnfatninger i kleberstein. Den ene var "anseelig".

En gang, kanskje på 1860-tallet har en mellom Domkirken og Bispekapellet (Munkekirken), gravd ned 26 trappetrinn av kleberstein, som kan ha hørt til i Domkirken. Disse ble funnet i 1917.

I 1992 ble det påvist en kalkkule nord for kirken – en nedgravd trekasse fylt med kalk. Den har trolig vært brukt i en byggeperiode for Domkirken eller Mariakirken.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Bærheim Anders: Privatarkiv 1, Statsarkivet i Stavanger
  • ”E. E.”: "Fundene ved Domkirken", Vestlandet 29. august 1913.
  • Erichsen A E: Privatarkiv 110, Stavanger byarkiv.
  • Johansen, Lars Olav. "Nye funn fra Byparken og området rundt Domkirken". Frá haug ok heiðni, Stavanger, nummer 2, 2005.
  • Kvitrud, Arne: "Hvor lå Olavsklosteret i Stavanger?", I Ætt og heim, Lokalhistorisk årbok for Rogaland 2006.
  • de Lange, (Eyvind) og Westbye (Johs.): "Utgravingen ved Bispekapellet". Stavanger Aftenblad, 19.3.1918.
  • Lexow Jan Hendrich: "En magisk ring", Stavanger Museums årbok, 1954
  • Lindøe Rigmor: "Gammel bymur gjenfunnet i Byparken – Vi har hele tiden visst at det lå en svært gammel mur her. At vi også fant rester av gamle skjeletter utenfor muren og det området vi vet huset en kirkegård her i middelalderen, er mer overraskende, sier prosjektleder Paula Utigard Sandvik", Stavanger Aftenblad, 11. juni 2002.
  • Lous, Carl Severin Schelven: "En Stavangersk Cicerone", Stavanger, 1868.
  • Reed Stan: "Utgravninger i Stavanger sentrum", 2005, NIKU hjemmesider, 2005.
  • Rogalands avis: "Gamle gravsteiner fra Domkirken opp ved Bispekapellet", 10. januar 1958.
  • Sandvik Paula Utigard: "Under overflaten i mellomalderbyen Stavanger", Frá haug ok heiðni, nummer 3, Stavanger, 2006.
  • Stavnem T.: "Optegnelser vedkommende Stavangers fortid", Stavanger, 1906
  • Storhaug Eldri Espedal: "Nye opplysninger om Mariakirken. Sto det en trekirke på 1100-tallet der vi i dag ser ruinene av Mariakirken, like ved Stavanger Domkirke?" Stavanger Aftenblad, 30. januar 2004
  • Stavanger Aftenblad: "Fund af menneskeben", 22. september 1905.
  • Stavanger Aftenblad: "Skeletfundene i Parken. Stammer sandsynligvis fra Domkirkens Kjælder." 7. april 1921.
  • Stavanger Aftenblad: Gravstenene ved Badedammen, 24. juni 1926.
  • Stavanger Aftenblad: "Rester fra den gamle kirkegård", 7. oktober 1927.
  • Stavanger Aftenblad: "Rester av hodeskaller funnet under graving i Søragata. Ble de gravlagt under svartedøden i Martinskirkens kirkegård?" 12. juni 1947.
  • Stavanger Aftenblad: "Midtre risten på kirkegården ved Domkirken frem i lyset igjen. Keramikk, glass og bein funnet", 20. september 1957.
  • Stavangeren: "Kirkegaardsfred", 7. november 1861.
  • Stavangeren: "Oppsiktsvekkende funn under graving ved Domkirketrappen. Den opprinnelige sokkel under tårnfoten kommet tilsyne. –”Stavangeren” får interessante opplysninger i en samtale med Anders Bærheim." 11. juni 1942.
  • Vestlandet: "Fundene ved Domkirken", 3. september 1913.
  • 1. mai: "Skelettfundene ved Domkirken. Skriver sig fra en del grave under kirkens gulv". 7. april 1921.