Bispegården i Stavanger

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Bispegården i Stavanger var omtrent midt på dagens Domkirkeplassen. Eiendommen tilsvarer middelalderens sankt Annas gård. Den er også kjent som Hotel de Nord-bygget. Bygningen ble revet i 1957, og stedet ble omgjort til en åpen plass.

Bispegården[rediger | rediger kilde]

Bispegården var bosted for biskopene i Stavanger fra og med biskop Laurits Clausen Scavenius (Scabo). Den eldste kilden som knytter ham til Bispegården er fra 15. juli 1612.[1] Biskop Thomas Kortsen Wegener overtok etter ham. I bybrannen i 20. september 1633 brant bygningene, og nye ble satt opp igjen like etter.

På 1700-tallet var det stort sett geistlige i byen som hadde eiendommen. I 1783 kjøpte lagmann Hans Knoph eiendommen, og solgte den videre til den neste lagmannen Jakop Hveding i 1787. Laugmannsgata har navnet etter lagmennene i Bispegården.

Eiendommen lå i grensen til Mariakirkegården, og ved den midterste risten (inngangen) til kirkegården. Øst for Bispegården gikk hovedveien fra broa over Skolebekken og til Brattegata (dagens Torgterassen), som førte til Torget.

Bygningene[rediger | rediger kilde]

I 1765[2] hadde huset en gårdsplass midt inne i bygningen, og med to etasjer i nordvest. Det var to små stuer, to små kammers, to kjøkkener, "folkestue", studerkammer, og ovenpå to kammer til. Alt var bygget i tømmer. Det var et langt sidehus som var innredet til ildhus, vedhus og stallrom.

Bispegården besto i 1807[3] av fem bygninger alle med steintak, som var bygd rundt en gårdsplass:

  • Gården (hovedbygningen) en tømmerbygning i to etasjer (13,2*8,8m), med fire værelser, 18,5 vinduer med fire kakkelovner samt kjøkken.
  • Sidebygningen i øst i en etasje av tømmer (11,3*10,7m) med fire værelser, 14 vinduer og to kakkelovner.
  • En tømmerbygning i sør i to etasjer (15,7*3,8m) med tre værelser, sju vinduer og to kakkelovner.
  • Et bindingsverks tilbygg i sør i en etasje med bryggeri, hestestall og kufjøs, og med en innmurt kobberskjele.
  • Et bindingsverks halvtak i øst (13,2*1,9m), som ble brukt til vedhus.

Innvendig er bygget ombygd mange ganger, og det har ikke vært mulig å lage en klar historikk av endringene.

Det var to Louis XVI-dører fra omkring 1810, og er laget av snekkeren Niels Juel. Bygningen hadde en teatersal med smale barokke blyinnfattede vinduer.

Stavanger klubbselskap, Hotell de Nord og Brannvakt[rediger | rediger kilde]

5. juni 1810 kjøpte Stavanger klubbselskap eiendommen med ni kakkelovner og øvrige herligheter herunder ålefisket i Skolebekken. Klubbselskapet flyttet da ut av Kongsgård. Til eiendommen hørte "Klubbhagen", der en i dag finner Handelens hus.

I 1841 ble eiendommen solgt og tatt i bruk som hotel av Johannes Olsen – Hotel de Nord. I 1882 ble bygningen solgt.

Da Rådhuset skulle brukes som brannvakt, ble det på 1860-tallet laget en vei over kirkegården mellom Rådhuset og Hotel de Nord.

20. februar 1883 hadde brannvakten flyttet over fra Rådhuset til Hotel de Nord-bygningen (Bispegården). Rådhuset ble revet for å gjøre det enklere for utrykningskjøretøyene å komme fram. En rekke kontorer fra Rådhuset ble også overført til Brannvaktbygningen, slik at bygningen i praksis ble byens nye kommunehus. Den var i bruk til ulike kommunal formål til den ble revet i 1957.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  • Andreas Brandrud: "Stavanger domkapitels protokol: 1571-1630", utgivet for Det norske historiske kildeskriftfond, Christiania, 1901 - se https://web.archive.org/web/20070606195542/http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=stavdomkap.
  • Arne Kvitrud: Stavangers middelaldergeografi fra St. Annas bro til Korbrødregården, Stavanger Museums årbok 2011.
  • Hans Eyvind Næss: "Samlinger til Stavangers historie", Stavanger, 1971.
  • Rogalands avis: Tapetene på Brannvakta forteller by-historie, 2. juli 1957
  • Stavangeren: "Brandvakten", 20. februar 1883.
  • Stavanger Aftenblad: Bispegården – byens brannstasjon siden 1882, 14. mai 1946.
  • Stavanger Aftenblad: Rokokkoportalen, 14. august 1946.
  • Stavanger Aftenblad: 1600-talls dekor fra Brannvakta, 4. august 1957.
  • Sverre Heskestad: Skredsvig på gamle hotell de Nord, udatert utklipp fra Stavanger Aftenblad, 1971 eller 1972.
  • Otto Waitz: "Indkjøb af "Hotel de Nord, indstillinger med Bilage, forelagte Stavanger Repræsentantskab", 1882, side 163ff.
  • Trygve Wyller: "Det Stavangerske klubbselskab og Stavanger by i 150 år", Dreyer grafiske anstalt, Stavanger, 1934.

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Brandrud, 1901, side 474. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 2016-03-06. Besøkt 2. februar 2009. 
  2. ^ Næss, 1971, side 414-415.
  3. ^ Næss, 1971, side 540.