Bispegården i Stavanger

Bispegården i Stavanger var omtrent midt på dagens Domkirkeplassen. Eiendommen tilsvarer middelalderens sankt Annas gård. Den er også kjent som Hotel de Nord-bygget. Bygningen ble revet i 1957, og stedet ble omgjort til en åpen plass.

Bispegården

Bispegården var bosted for biskopene i Stavanger fra og med biskop Laurits Clausen Scavenius (Scabo). Den eldste kilden som knytter ham til Bispegården er fra 15. juli 1612.^[1] Biskop Thomas Kortsen Wegener overtok etter ham. I bybrannen i 20. september 1633 brant bygningene, og nye ble satt opp igjen like etter.

På 1700-tallet var det stort sett geistlige i byen som hadde eiendommen. I 1783 kjøpte lagmann Hans Knoph eiendommen, og solgte den videre til den neste lagmannen Jakop Hveding i 1787. Laugmannsgata har navnet etter lagmennene i Bispegården.

Eiendommen lå i grensen til Mariakirkegården, og ved den midterste risten (inngangen) til kirkegården. Øst for Bispegården gikk hovedveien fra broa over Skolebekken og til Brattegata (dagens Torgterassen), som førte til Torget.

Bygningene

I 1765^[2] hadde huset en gårdsplass midt inne i bygningen, og med to etasjer i nordvest. Det var to små stuer, to små kammers, to kjøkkener, "folkestue", studerkammer, og ovenpå to kammer til. Alt var bygget i tømmer. Det var et langt sidehus som var innredet til ildhus, vedhus og stallrom.

Bispegården besto i 1807^[3] av fem bygninger alle med steintak, som var bygd rundt en gårdsplass:

Gården (hovedbygningen) en tømmerbygning i to etasjer (13,2*8,8m), med fire værelser, 18,5 vinduer med fire kakkelovner samt kjøkken.
Sidebygningen i øst i en etasje av tømmer (11,3*10,7m) med fire værelser, 14 vinduer og to kakkelovner.
En tømmerbygning i sør i to etasjer (15,7*3,8m) med tre værelser, sju vinduer og to kakkelovner.
Et bindingsverks tilbygg i sør i en etasje med bryggeri, hestestall og kufjøs, og med en innmurt kobberskjele.
Et bindingsverks halvtak i øst (13,2*1,9m), som ble brukt til vedhus.

Innvendig er bygget ombygd mange ganger, og det har ikke vært mulig å lage en klar historikk av endringene.

Det var to Louis XVI-dører fra omkring 1810, og er laget av snekkeren Niels Juel. Bygningen hadde en teatersal med smale barokke blyinnfattede vinduer.

Stavanger klubbselskap, Hotell du Nord og Brannvakt

5. juni 1810 kjøpte Stavanger klubbselskap eiendommen med ni kakkelovner og øvrige herligheter herunder ålefisket i Skolebekken. Klubbselskapet flyttet da ut av Kongsgård. Til eiendommen hørte "Klubbhagen", der en i dag finner Handelens hus.

I 1841 ble eiendommen solgt og tatt i bruk som hotel av Johannes Olsen – Hotel de Nord. I 1882 ble bygningen solgt.

Da Rådhuset skulle brukes som brannvakt, ble det på 1860-tallet laget en vei over kirkegården mellom Rådhuset og Hotel de Nord.

20. februar 1883 hadde brannvakten flyttet over fra Rådhuset til Hotel de Nord-bygningen (Bispegården). Rådhuset ble revet for å gjøre det enklere for utrykningskjøretøyene å komme fram. En rekke kontorer fra Rådhuset ble også overført til Brannvaktbygningen, slik at bygningen i praksis ble byens nye kommunehus. Den var i bruk til ulike kommunal formål til den ble revet i 1957.

Referanser

Andreas Brandrud: "Stavanger domkapitels protokol: 1571-1630", utgivet for Det norske historiske kildeskriftfond, Christiania, 1901 - se https://web.archive.org/web/20070606195542/http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesbok&bokid=stavdomkap.
Arne Kvitrud: Stavangers middelaldergeografi fra St. Annas bro til Korbrødregården, Stavanger Museums årbok 2011.
Hans Eyvind Næss: "Samlinger til Stavangers historie", Stavanger, 1971.
Rogalands avis: Tapetene på Brannvakta forteller by-historie, 2. juli 1957
Stavangeren: "Brandvakten", 20. februar 1883.
Stavanger Aftenblad: Bispegården – byens brannstasjon siden 1882, 14. mai 1946.
Stavanger Aftenblad: Rokokkoportalen, 14. august 1946.
Stavanger Aftenblad: 1600-talls dekor fra Brannvakta, 4. august 1957.
Sverre Heskestad: Skredsvig på gamle hotell de Nord, udatert utklipp fra Stavanger Aftenblad, 1971 eller 1972.
Otto Waitz: "Indkjøb af "Hotel de Nord, indstillinger med Bilage, forelagte Stavanger Repræsentantskab", 1882, side 163ff.
Trygve Wyller: "Det Stavangerske klubbselskab og Stavanger by i 150 år", Dreyer grafiske anstalt, Stavanger, 1934.

Noter

^ Brandrud, 1901, side 474. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. mars 2016. Besøkt 2. februar 2009.
^ Næss, 1971, side 414-415.
^ Næss, 1971, side 540.

Autoritetsdata

[1] Brandrud, 1901, side 474. «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 6. mars 2016. Besøkt 2. februar 2009.

[2] Næss, 1971, side 414-415.

[3] Næss, 1971, side 540.

[1]

[2]

[3]