Skolebekken (Stavanger)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Innløpet til Skolebekken fra Breiavatnet.

Skolebekken i Stavanger var en bekk som rant fra Breiavatnet til Østervåg ved Jorenholmen. Bekken fikk i andre halvdel av 1800-tallet betydelig redusert vannføring, da Mosvatnet fikk et kunstig avløp til Hillevåg og ble tatt i bruk som drikkevannskilde til Stavanger. I dag er restene av Skolebekken lagt i rør i hovedsak under Klubbgata.

I middelalderkilder omtales den bare som bekken eller elva, så navnet Skolebekken er yngre. Navnet har vært diskutert, men har trolig sin forklaring i allmueskolen som lå i bakken opp mot Domkirkeplassen øst for Domkirken. På 1700-tallet[1] delte en skattelistene opp i områder. Det ble da skilt mellom Bekken og Skolebekken, der Bekken omtales rett før Skolebekken. Trolig het bekken på 1700-tallet Skolebekken øverst og Bekken nederst.

På 1600- og 1700-tallet var det to dammer knyttet til Skolebekken i dagens bypark. Det var også en større dam omtrent ved utløpet av Nygata. Dammen kan ha vært brukt både for bleking av klær og som kverndam, mens dammene i Byparken var fiskedammer. Skolebekken har også vært brukt til vasking og skylling av klær.

Hovedinnfartstedet til byen til fots var tidlig på 1600-tallet Kongsgata med steinbroa over Skolebekken ved Byparken. Den ble kalt for Sankt Annas bro.[2] Der lå også her en tollstasjon for bønder som førte varer inn til byen. Det var videre en bro over Skolebekken ved dagens COOP-butikk i Klubbgata.

Det var fra gammelt et ålefiske i bekken.

På 1800-tallet var det også en del industri og håndverksvirksomhet langs bekken, der avfall gikk rett i bekken.

Den øverste delen av Skolebekken var fram til 1849 var østgrensen for byen Stavanger.

Våren 1899 ble bekken lagt i rør.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tore Vigerust. Kilderegister Stavanger bys befolkning 1680-1730, «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 5. juli 2008. Besøkt 12. oktober 2012. , samt dokumenter som er lenket opp til denne siden, Oslo, 2001-2003. – avskrifter av skattelister for 1712, 1713, 1714 og 1715.
  2. ^ Arne Kvitrud: Stavangers middelaldergeografi fra St. Annas bro til Korbrødregården, Stavanger Museums årbok 2011.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Anders Bærheim: Hva Skolebekken var, og hvad den bør bli..., Stavangeren, februar 1931.
  • Stavanger Aftenblad: Gamle-byen ved Skolebekken, Avdelingsleder Anders Bærheim forteller om sine iakttagelser, 19. august 1942.
  • Kvitrud, Arne: Hvor lå Olavsklosteret i Stavanger, Ætt og heim, Lokalhistorisk årbok for Rogaland, 2006.