Kongeøyenstikkere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Kongeøyenstikkere
Kongeøyenstikkere er store insekter.  Foto: Brian Adler
Kongeøyenstikkere er store insekter.
Vitenskapelig(e)
navn
:
Cordulegastridae
Norsk(e) navn: Kongeøyenstikkere,
bekkeøyenstikkere
Hører til: kongeøyenstikkere,
øyenstikkere og libeller,
øyenstikkere
Antall arter: ca. 50 i verden
7 i Europa
1 i Norge
Habitat: i tilknytning til rennende ferskvann
Utbredelse: alle verdensdeler unntatt Antarktis
Delgrupper:
Cordulegaster boltonii finnes i Norge.

Kongeøyenstikkere eller bekkeøyenstikkere (Cordulegastridae) er den eneste delgruppen i overfamilien kongeøyenstikkere (Cordulegasteridea). De er som navnet antyder store øyenstikkere (Odonata). Kongeøyenstikkere er utbredt i hele verden, men særlig på den nordlige halvkule. De fleste arter finnes i varmere strøk. I Norge finnes bare én art, Cordulegaster boltonii, kalt kongeøyenstikker.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Kongeøyenstikkere er blant de større øyenstikkerne, vanligvis større enn vannymfene. Men størrelsen varierer mellom de ulike artene. Kroppen har ofte mørke og kraftige grønne, svarte eller gule farger. Hanner er generelt mer fargerike enn hunnene. Øynene møtes, støter sammen, bare i ett lite punkt, på hodet overside.

Alle de fire vingene er omtrent like av utseende og størrelse, de holdes rett ut fra kroppen under hvile. Bakvingene er noe bredere ved roten, nærmest kroppen, enn framvingene. Vingemerket (pterostigma) er langt, svært smalt og firkantet. Vingespennet er mellom 50 og 100  millimeter.

Nymfene er kraftige, avlange med en sylindrisk kropp. På ryggsiden har den anlegg til vinger. Beina er godt utviklet. På hodets underside har nymfene en fangmaske (en «leddet munn»).

Levevis[rediger | rediger kilde]

Kongeøyenstikkere er gode flygere, men holder vanligvis til i vegetasjonen ikke langt fra vannet der de hadde sine nymfestadier. Hannene er de mest aktive og kan fly ett stykke på jakt etter mat. Ofte ses de patruljerende på den samme strekningen langs vassdraget, en skogsbilvei eller i en kraftlinjegate. Hunnene finnes ofte gjemt i vegetasjonen eller sittende på en grein, og er ikke så aktive som hannene.

Hunnen legger egg i mindre elver og bekker med ganske stri strøm. Nymfene lever det meste av sitt liv nedgravd i sand og stein, på bunnen. Nymfene er rovdyr og spiser andre mindre dyr.

Kongeøyenstikkere har ufullstendig forvandling, overgang fra nymfe til det voksne kjønnsmodne insektet går gradvis gjennom flere hudskift (nymfestadier). Nymfene lever i vann og ligner derfor lite på de voksne (imago), bortsett fra størrelsen. Når nymfen kommer til det siste hudskiftet finner den et strå eller noe, der den kan klatre opp over vannflaten. Her blir den hengende, mens huden revner på ryggsiden. Den nyklekte øyenstikkeren blir hengende på den gamle huden, eller like ved siden av, helt til den nye huden er noe herdet, og vingene har fått sin endelige form.

Systematisk inndeling - med europeiske arter[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]