Kampene i Vinjesvingen
Kampene i Vinjesvingen foregikk i mai 1940 i Vinje kommune i Telemark. Det var ved siden av Hegra festning i Trøndelag et av de to siste stedene i Sør-Norge der norske styrker gjorde motstand under invasjonen i Norge under andre verdenskrig.
Strategien
[rediger | rediger kilde]Under kommando av løytnant Thor Olaf Hannevig holdt de norske stillingen mot overlegne tyske styrker fram til 5. mai 1940. Hannevig hadde sikret seg forsyninger av våpen, utstyr og drivstoff fra militære lagre på Heistadmoen, kort tid før tyske styrker nådde Kongsberg. Utstyret ble fraktet til Vinje og Vågsli i Telemark, hvor Hannevig etablerte en militærstyrke som ble kjent under navnet Telemark infanteriregiment. Planen gikk ut på å hindre tysk fremmarsj vestover gjennom Telemark og Setesdal, og å støtte alliert innmarsj fra vest.
Norske våpen
[rediger | rediger kilde]Det norske forsvaret var basert på Krag-Jørgensen gevær, Madsen maskingevær, Colt M/29, og 81 mm bombekastere, i tillegg til landminer og dynamitt for å sprenge bruer og veier.
Kampen
[rediger | rediger kilde]
Full mobilisering ble gjennomført i området, og på det meste talte styrken omkring 300 mann, men antallet skiftet. Det var flere trefninger mellom norske og tyske styrker. De norske forsvarerne sprengte bruer og ødela veier for å forsinke tyskerne i sin fremrykking.
Hovedkampen fant sted fra 3. til 5. mai. Store tyske styrker deltok i angrepet, og de tyske tapene var betydelige.
Første kontakt med fienden kom 21. april. En tysk fremrykning ble tatt under ild og stanset ved Åmot bro. Seks tyskere falt og 21 ble tatt til fange. Den tyske vurderingen av motstanden var at den var betydelig, og forsterkninger ble sendt. To bataljoner fortsatte framrykningen 1. mai.
3. mai falt 15 tyskere til ved Liosvingen, og syv ble tatt til fange. Ved Leirli bro og ved Urdli falt til sammen seks tyskere til og sju ble såret.
3. mai fikk Hannevigs «IR-3» nyheten om at 4. divisjon på Vestlandet hadde kapitulert. Med dette svant håpet om å få støtte vestfra, og styrken i Vinje begynte å gå i oppløsning. De 75 gjenværende flyttet til Edland.
Da forsvarerne fikk nyheten om at hele Sør-Norge hadde kapitulert og de allierte hadde gitt opp etter kampene i Åndalsnes, tok Hannevig initiativ til forhandlinger om overgivelse. Hannevig gikk i forhandlinger med tyskerne om overgivelse, men den tyske overkommandoen godtok bare betingelsesløs kapitulasjon. Soldatene trakk derfor i sivil og ble sendt hjem. Restene av «regimentet» ble tatt til fange 8. mai 1940. Bortsett fra Hannevig selv var det tre soldater, seks lotter og 28 tyske krigsfanger.
Kampene i Vinjesvingen hadde stor symbolsk betydning og ga styrke under en deprimerende okkupasjon.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Lødrup, Hans P: "Vinjesvingen. Et lite blad av krigens historie i Norge", H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo 1945