Thor Olaf Hannevig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Thor Olaf Hannevig (født 20. april 1891Langsæ gård i Barbu, død 17. februar 1975Skreia) var en norsk reserveoffiser, kjent for sin motstand under kampene i Norge i 1940.

Hans motstand mot tyskerne og at han gikk i tysk fangenskap etter kapitulasjonen ga han nærmest mytisk status, og han ble brukt som inspirasjonskilde til filmen Secondløitnanten fra 1993.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Før 1940 begrenset Hannevigs militære tjeneste seg til et utskrevet befalskursSkyte- og vinterskolen for infanterietTerningmoen i 1915. Hans hovedsakelige sivile karriere var som skipsfører i handelsflåten 19241937. Ellers er hans beskrevet som «skipsreder, hotellmann, bankmann, kjøpmann, brennerieier, gårdbruker, frimurer og eventyrer, en fargerik person».[1]

Sekondløytnant T. O. Hannevig møtte til mobilisering ved Telemark infanteriregimentHeistadmoen 9. april 1940. Han nektet å etterkomme regimentsjefens ordre om å legge ned våpnene, og tok seg vestover i Telemark med bil for å reise ny motstand.

Hannevig tok flere dristige initiativ, og fikk etter hvert satt standkvarter ved VinjeHaukeliveien. Han fikk sendt ut ny mobiliseringsordre gjennom lensmannen, og fikk tilegnet seg våpen og ammunisjon fra IR-3 sitt forlatte trenMeheia og Saggrenda jernbanestasjoner og fra Heistadmoen. 14. april hadde han samlet 40 frivillige, og startet våpeneksersis og fikk etter hvert gjort avdelingen klar til kamp. Styrken økte raskt til 150 mann.

Første kontakt med fienden kom 21. april. En tysk fremrykning ble tatt under ild og stanset ved Åmot bro. Seks tyskere falt og 21 ble tatt til fange. Den tyske vurderingen av motstanden var at den var betydelig, og forsterkninger ble sendt. To bataljoner fortsatte framrykningen 1. mai. 3. mai falt 15 tyskere til ved Liosvingen, og syv ble tatt til fange. Ved Leirli bro og ved Urdli falt til sammen seks tyskere til og sju ble såret.

3. mai fikk Hannevigs «IR-3» nyheten om at 4. divisjonVestlandet hadde kapitulert. Med dette svant håpet om å få støtte vestfra, og styrken i Vinje begynte å gå i oppløsning. De 75 gjenværende flyttet til Edland. Hannevig gikk i forhandlinger med tyskerne om overgivelse, men den tyske overkommandoen godtok bare betingelsesløs kapitulasjon. Soldatene trakk derfor i sivil og ble sendt hjem.

Restene av «regimentet» ble tatt til fange 8. mai 1940. Bortsett fra Hannevig selv var det tre soldater, seks lotter og 28 tyske krigsfanger.

Etter krigen var Hannevig flere ganger på repetisjonsøvelser med IR-3. Telemark regiment kan takke Thor Olaf Hannevig for at regimentsfanen bærer æresnavnet «Telemark 1940». Hannevig hadde tilnavnet «Kapteinen», siden han var sjøkaptein, og fikk en vei på Heistadmoen oppkalt etter seg. I 1991, på Hannevigs 100-årsdag, ble det etter initiativ fra veteraner fra Vinje fra 1940 reist en bauta i Vinje med Hannevigs relieff.

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Forsvarsnett: Thor Olaf Hannevig 1891 - 1975