Jungelkatt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jungelkatt
Foto: Dr. Raju Kasambe, 2018
Foto: Dr. Raju Kasambe, 2018
Vitenskapelig(e)
navn: 		Felis chaus
Schreber, 1777
Norsk(e) navn: jungelkatt,
sivkatt,
sumpkatt
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Pattedyr
Orden: Rovpattedyr
Familie: Kattedyr
Slekt: Felis
IUCNs rødliste:
ver 3.1
UtryddetUtryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 LC-no.svg

LC — Livskraftig[1]

Habitat: terrestrisk, tett vegetert gressland, våtmark, sump og elvesoner med mer[1]
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for jungelkatt

Jungelkatt (Felis chaus) er et kattedyr som inngår i gruppen småkatter (Felis), der også tamkatten tilhører. Arten er utbredt i det sydvestlige og sydøstlige Asia, samt i det nordøstlige Afrika. Den har 19 kromosompar.[2] Arten består som tre taksa.

Biologi[rediger | rediger kilde]

Foto: Dr. Raju Kasambe, 2018
Melanisme forekommer hos jungelkatt
Foto: Asani Bhaduri, 2014
Jungelkatter er komfortable med vann og ypperlige svømmere
Foto: Greg Schechter, 2014

Jungelkatten blir en del større enn de andre artene i denne gruppen, men størrelsen er også mer variabel. Den blir gravis mindre fra vest til øst og fra nord til sør.[3] Arten kan bli cirka 36 cm høy og cirka 50–76 cm lang, og den veier omkring 4–16 kg. Halen er relativt kort og utgjør normalt cirka 23–31 cm.[4]

Voksne jungelkatter er som regel brunlig grå eller rødlig grå (sandfarget, med pelshår som blir mørkere ytterst), men det forekommer også sorte (melanisme) og hvite (albinisme) individer. I det sørlige Vest-Ghat har det blitt observert hvite individer uten røde øyne,[5] noe som i så fall ikke er ekte albinoer. Det er antydet at det kan skyldes innavl.[5] De spisse ørene og de lange beina får jungelkatten til å ligne på en liten gaupe (og på engelsk kalles den da også «swamp lynx», «sumpgaupe»). Voksne individer mangler gjerne flekkene som er typiske for noen ekte gauper. Potene er dessuten forholdsvis små i forhold til størrelsen.

Jungelkatten er utbredt fra Nildalen, Tyrkia og Volgadeltaet i vest til Vietnam og kanskje det sørligste Sør-Kina i øst. Den finnes på Sri Lanka, men er ikke utbredt på de indonesiske øyene. Den er såpass vidt utbredt i India at IUCN regner bestanden som livskraftig,[1] men bestandene i ytterkantene av utbredelsesområdet er fragmentert og regnes som sårbare eller direkte truet.

Jungelkatten er ikke typisk for jungel, slik navnet tilsier. Men den forekommer derimot i både fuktige og forholdsvis nedbørfattige områder, spesielt våtmarksområder og i randsonene til vassdrag, der gress og siv vokser tett og høyt.

Jungelkatten er mer døgnaktiv enn nattaktiv. Den hviler gjerne i ei hule. Arten jakter mindre dyr, både på land og til vanns – og den kan også så spenstig at den kan fange flyvende fugler. Blant byttedyrene er smågnagere, fasaner, påfugler, harer og hulepinnsvin. Den kan også fange og ete frosker, insekter, krypdyr og fisk, og arten er en ypperlig svømmer som gjerne tar seg en tur til vanns.[6]

Lengst nord i utbredelsesområdet parer jungelkattene seg sent på vinteren; lenger sør foregår paring når som helst på året. I paringstiden kan hannene bjeffe, nærmest som en stor hund. Hunnen går drektig i 63–68 dager og føder 1–6 unger (som oftest tre). De dier i cirka åtte uker og følger moren i 5–6 måneder. I fangenskap har en observert at også hannene – mer enn hos andre kattedyr – passer ungene. Disse blir kjønnsmodne etter 11–18 måneder. Jungelkatten skal kunne bli opptil 14 år.[6]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger IUCN/SSC Cat Specialist Group og er i henhold til Kitchener et al. (2017).[7]

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Gray, T.N.E., Timmins, R.J., Jathana, D., Duckworth, J.W., Baral, H. & Mukherjee, S. 2016. Felis chaus. The IUCN Red List of Threatened Species 2016: e.T8540A50651463. https://dx.doi.org/10.2305/IUCN.UK.2016-2.RLTS.T8540A50651463.en. Downloaded on 15 June 2020.
  2. ^ Stephen J. O'Brien, Joan C. Menninger, William G. Nash. 2006-04-14. Atlas of Mammalian Chromosomes. John Wiley & Sons, 14. apr. 2006 - 544 sider. ISBN 978-04-71779-04-9
  3. ^ Mukherjee, S. & Groves, C. (2007). Geographic variation in jungle cat (Felis chaus Schreber, 1777) (Mammalia, Carnivora, Felidae) body size: is competition responsible?. Biological Journal of the Linnean Society. 92 (1): 163–172. doi:10.1111/j.1095-8312.2007.00838.x
  4. ^ Kingdon, J.; Happold, D.; Butynski, T.; Hoffmann, M.; Happold, M. & Kalina, J. (2013). Mammals of Africa. London, UK: Bloomsbury Publishing. pp. 197–199. ISBN 978-1-4081-8996-2
  5. ^ a b Sanil, R.; Shameer, T.T.; Easa, P.S. (2014). Albinism in jungle cat and jackal along the coastline of the southern Western Ghats. Cat News (61): 23–25.
  6. ^ a b Nowell, K. and Jackson, P. (eds.) 1996. Wild Cats. Status Survey and Conservation Action Plan. p. 83. IUCN/SSC Cat Specialist Group, Gland, Switzerland and Cambridge, UK. ISBN 978-28-31700-45-8
  7. ^ Kitchener, A.C.; Breitenmoser-Würsten, C.; Eizirik, E.; Gentry, A.; Werdelin, L.; Wilting, A.; Yamaguchi, N.; Abramov, A. V.; Christiansen, P.; Driscoll, C.; Duckworth, J. W.; Johnson, W.; Luo, S.-J.; Meijaard, E.; O’Donoghue, P.; Sanderson, J.; Seymour, K.; Bruford, M.; Groves, C.; Hoffmann, M.; Nowell, K.; Timmons, Z. & Tobe, S. (2017). A revised taxonomy of the Felidae: The final report of the Cat Classification Task Force of the IUCN Cat Specialist Group (PDF). Cat News. Special Issue 11: 11–13.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jungelkatt&oldid=23050297»