Ytre øre
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Det ytre øret består av aurikkelen (selve øret), den ytre øregangen (latin meatus acusticus externus) og det ytre laget av trommehinnen (latin membrana tympani).
Rovpattedyr har aurikler som er støttet opp av brusk og som kan vendes etter lyden. Hos mange tamhunder er denne egenskapen avlet bort.
Anatomi og fysiologi[rediger | rediger kilde]
Aurikkelen består av følgende deler:
- Øreflippen (latin lobulus)
- Øremuslingen (latin concha auricularis)
- Den ytre ørekrumningen (latin helix)
- Den indre ørekrumningen (latin anti-helix)
- Brusktapp foran øregangen (latin tragus)
- Brusktapp på nedre del av indre ørekrumning (latin anti-tragus)
Den ytre øregangen er normalt hårbekledd, og her produseres det ørevoks (latin cerumen) med antimikrobielle egenskaper. Den produseres innerst i gangen, og vandrer deretter utover.
Trommehinnen sørger for å danne en fysisk barriere mellom det ytre og mellomøret. I tillegg har den som funksjon å overføre lydbølgene fra den ytre øregangen til ørebenkjeden (øreknoklene) i mellomøret.
Se også[rediger | rediger kilde]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
 |
Commons: Category:Outer ear – bilder, video eller lyd |
Denne anatomirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. 
Denne fysiologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. 
