Hopp til innhold

Maling

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et veltet spann med grønn maling.

Maling er en blanding av pigment og bindemiddel, avhengig av bindemiddelet snakker vi om en rekke malingtyper. Malingens farge etter påføring og tørking bestemmes av pigmentet, men for noen pigmenter også hva slags bindemiddel som brukes. Malingens bindemiddel bestemmer også hvor diffusjonsåpen malingen blir, det vil si hvor lett fuktighet slipper ut av materialet.

Maling inneholder et løsemiddel som bestemmer viskositeten og inntrengningsevne. Moderne malinger tilsettes gjerne en rekke stoffer som skal bedre påføringsegenskapene (for eksempel tiksotropi) eller konservere underlaget (for eksempel soppmiddel).

Historikk

[rediger | rediger kilde]

I hulemaleriene finnes det spor av maling bestående av sot, fett, blod, leirejord og annet. Det har siden vært en rekke oppskrifter for bestandig maling. I nyere tid har vi fått syntetiske pigmenter som har gjort sjeldne farger billigere.

Husmaling

[rediger | rediger kilde]

For ut- og innvendig husmaling er de vanligste typene

  • Limfarge
  • Linoljemaling – utendørs husmaling brukt frem mot slutten av 1990-tallet. Etter 1997 har maling basert på silikonalkyd tatt over markedet.
  • Komposisjonsmaling
  • Alkydmaling
  • Akrylmaling
  • Hybridmaling – maling der olje og vann er blandet sammen
  • Tempera

Kunstnermaling

[rediger | rediger kilde]

Maling som har vært brukt i bildekunsten er forskjellige varianter av

Malingens oppgave er å beskytte treoverflaten mot sollys, bidra estetisk ved å tilføre huset farge, gjøre overflaten lettere å vedlikeholde og så videre.

PCB, DDT, tungmetaller og kvikksølv

[rediger | rediger kilde]

På 1900-tallet begynte produsenter av maling og lakk å tilsette PCB og/eller DDT til sine produkter. Etter hvert ble det oppdaget at disse kjemikaliene kunne føre til store miljøskader, og også kunne forårsake kreft hos mennesker.[1] I en avisartikkel fra 1971 gjenga journalisten følgende opplysninger fra det norske Maling og Lakkfabrikkenes Forbund:

«Når det gjelder arbeidet med mere miljøvennlige produkter, har industrien forlengst sluttet å bruke miljøforurensende stoffer som PCB og DDT. Likeledes arbeides det innen industrien samt hos råvareleverandørene intenst med å finne frem til likeverdige substitutter, som erstatning for tungmetaller som kadmium, bly, arsen, selen og antimon. Anvendelsen av kvikksølv er ellers sterkt redusert.»[2]

Flyktige organiske forbindelser (Volatile Organic Compunds, forkortet VOC) i maling blir sett på som skadelig for miljøet og spesielt for personer som arbeider med dem på en jevnlig basis. Eksponering for VOC har vært knyttet til organiske løsemiddelskader, selv om dette forholdet har vært noe kontroversielt.

I USA har miljøbestemmelser, forbrukernes etterspørsel og fremskritt innen teknologi ført til utvikling av lav-VOC og null-VOC malinger og utførelser. Disse nye malingene er allment tilgjengelig og møter eller overgår gamle høy-VOC produkter i ytelse og kostnadseffektivitet samtidig som de har betydelig mindre innvirkning på mennesker og miljørettet helsevern.

I databladet til produkter får man informasjon om blant annet nødvendige vernetiltak og luftingsbehov. Ved fysisk uvel som vondt i hodet, kvalme etc. skal man umiddelbart avbryte arbeidet og trekke ut i friskluft. For sensitive personer kan selv produkter som er klassifisert som relativt «ufarlig» føre til helseskader. Verneutstyr for ulike malinger kan innbefatte blant annet hel og halvmaske med korrekt gassfilter, ulike friskluftsmasker, ugjennomtrengbare hansker, og ulike tette drakter foruten vanlig arbeidstøy.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Olav Randen: (side 148, 149, 153, 185) Brøyte seg rydning : bureisingstid og bureisarliv, Boksmia (2002) ISBN 82-91871-13-2
  2. ^ «Malingindustrien med egen miljøverngruppe». Glåmdalen. Kongsvinger. 19. desember 1972. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]