The Carter Family

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
The Carter Family
A.P., Maybelle (med gitar) og Sara Carter i 1927
UtmerkelserGrammy Lifetime Achievement Award (2005)
Americana Music Association President's Award (2004)[1]
OpphavMaces Spring, Virginia
Sjangeroldtime, country, Folk
Aktive år1927-1958; 1958-2007 og 2012- i nye generasjoner
IMDbIMDb
Medlemmer
Dale Jett
John Carter Cash
Tidligere medlemmer
A. P. Carter
Sara Carter
Maybelle Carter
Helen Carter
Anita Carter
June Carter Cash
Janette Carter
Joe Carter
Andre forhold

The Carter Family var en oldtime- og countrymusikkgruppe som opptrådte mellom 1927 og 1956. Musikken deres var et utgangspunkt for senere bluegrass, country, pop og rockemusikere. På 1960-tallet blåste U.S. folk revival-bevegelsen nytt liv i deres musikk. Helt til i dag har barn og barnebarn av de opprinnelige medlemmene holdt liv i familietradisjonene.

Den originale gruppa bestod av A.P. Carter (Alvin Pleasant Delaney Carter, 1891-1960), hans kone Sara Carter (1898–1979) og Maybelle Carter (1909–78). Maybelle var gift med A.P’s bror Ezra. Alle tre var født og oppvokst i Sørvest-Virginia, hvor de fant musikalsk inspirasjon i de tette harmoniene som ble brukt i gospel og korsang. Det kristne engasjementet forble et kjennetegn på deres musikk. Det samme ble Maybelles gitarspill. I 1939 ble Maybelles og Ezras datter, June Carter (senere kjent som June Carter Cash), med i gruppen.

Kjennetegn[rediger | rediger kilde]

Overfladisk sett var det opprinnelige Carter Family ett av den veldige mengden «string bands» innen 1920- og -30-årenes oldtime og «ur-country». Også gruppen kristne budskap var meget vanlig innen sjangren, selv om det var lite fremtredende hos enkelte av samtidens stjerner som Charlie Poole and The North Carolina Ramblers, og Gid Tanner and the Skillet Lickers. Men helt fra starten hadde gruppen noen kjennetegn som gjorde dem og sangenes lydbilde enestående eller iallfall svært sjelden innen sjangren på den tiden:

  • Ingen fele[2]. Ellers var sjangren dominert av felelåter, og de fleste gruppene hadde felespiller (ofte to), selv om de ofte supplerte med banjo og/eller gitar. Carter Familys kombinasjon av gitarer og autoharpe var unik, eller iallfall meget sjelden.
  • Maybelles gitarspill.
  • Carter Family var kvinnedominert, iallfall tallmessig – mens nesten alle de andre kjente bandene utelukkende bestod av menn.

Begynnelsen[rediger | rediger kilde]

En ung, høy og nervøs mann ved navn Alvin Pleasant Dealaney Carter, også kjent som "A.P." var i Bristol, Virgina, en julidag. Der så han at en mann ved navn Ralph Sylvester Peer søkte talenter for å prøvespille for han. A.P dro hjem til Maces Springs, "Poor Valley" og fortalte dette til sin kone, Sara Carter, og svigerinne Maybelle Addington Carter. De tre hadde allerede spilt sammen ved flere anledninger. Sara og Maybelle var begge skeptiske, men A.P. klarte å overbevise de som å bli med. Så de pakket opp bilen, som tilhørte A.P.s bror, Ezra "Eck" Carter. Bilen var en Ford Model A. Dette var en lang tur. Under turen satte bilen deres seg fast og måtte dyttes ut. A.P. måtte også fikse et par flate hjul. 2. august kom de fram. Da de så mengden med folk som ville prøvespille, fikk A.P. nesten nervesammenbrudd. Da han så alle de velkledde menneskene, tok han og de andre en annen vei inn, branntrappa. Så var det Carter Familys tur, og de spilte inn sin første sang, "Bury me under the Weeping Willow". Peer ble overbevist over Saras stemme. Det var noe han likte. De fikk 50 dollar for hver sang de spilte inn. Det var opprinnelig meningen at Sara skulle lede an hele sangen, men plutselig begynte A.P. å synge med, og synge bass. I tillegg gikk A.P. rundt omkring i studioet mens de spilte inn. Da de var ferdig med innspillingen, sa Ralph Peer til A.P.; "Du gjorde jo ingenting under innspillingen!" "Jo, jeg sang bass av og til", sa A.P. Neste dag møtte ikke A.P. opp i hele tatt, så Maybelle og Sara måtte klare seg på egen hånd. Da spilte de blant annet inn "Single Girl, Married Girl" hvor Sara sang.

I begynnelsen av 1927 ga Victor Records ut en dobbelsidet 78-plate med sangene «Wandering Boy» og «Poor Orphan Child». I 1928 ble flere opptak utgitt, og platen med sangene «The Storms Are on the Ocean» og «Single Girl, Married Girl ble veldig populær. 27. mai 1928 tok Ralph Peer med seg gruppa til Camden, New Jersey, der de spilte inn mange av sine mest kjente sanger, for eksempel:

  • «Meet me by the Moonlight Alone»
  • «Keep on the Sunny Side»
  • «Little Darling, Pal of Mine»
  • «Forsaken Love»
  • «Anchored in Love»
  • «I Ain't Goin' to Work Tomorrow»
  • «Will You Miss Me when I'm Gone»
  • «Wildwood Flower»
  • «River of Jordan»
  • «Chewing Gum»
  • «John Hardy Was a Desperate Little Man»

For disse opptakene fikk The Carter Family 600 USD, ved siden av en kontrakt som gav dem rett til en liten del av fortjenesten på salg av plater og noter i royalties.

I løpet av februar 1929 spilte Carter Family inn blant annet:

  • «I'm Thinking Tonight of My Blue Eyes»
  • «My Clinch Mountain Home»
  • «Sweet Fern»
  • «Grave on the Green Hillside»
  • «Little Moses»
  • «Don't Forget This Song»
  • «Engine 143»

"Worried Man Blues" og "Keep On the Sunny Side" var inspirerende og optimistiske sanger for folk som opplevde børskrakket i New York i 1929. Og gruppens sanger inspirerte tidlig andre artister og band. Etter hvert ble «Wildwood Flower», både instrumentalversjoner og versjoner med sang, en kjenningsmelodi for tradisjonelle country-, folk- og bluegrass-musikere. Melodien ble også brukt av Woody Guthrie og Fred Hellerman i sangen “The Sinking of the Reuben James”, utgitt i 1942. I 1940 hadde Guthrie omskrevet The Carter Familys «When The World's on Fire» til «This Land Is Your Land». Clinch Mountain, som ligger i oldtime-musikkens kjerneområde sør i Appalachene, har senere gitt navn til bluegrassgruppene Clinch Mountain Boys og Clinch Mountain Ramblers.

Familieutvidelse og nye kontakter[rediger | rediger kilde]

Mot slutten av 1930 hadde gruppen solgt over 300 000 plater. A.P hadde forstått at han ville få økonomisk fordel av hver sang han samlet og fikk opphavsrett til. Alt i 1928 begynte han derfor å reise rundt i sørvestlige Virginia for å lete etter nye sanger. Under rundreisen ble A.P. kjent med Lesley Riddle (1905–1980), en mørkhudet gitarist fra Kingsport. Riddle ble etter hvert med A.P på jakten etter sanger. Han sang selv også – men det var hans blues-inspirerte måte å spille gitar på som hadde stor innflytelse på The Carter Family, og da spesielt Maybelle. Hun lærte seg nye teknikker ved å se Riddle spille. I det hele fikk Riddle betydelig innflytelse på country-musikken.

I juni 1931 gjorde The Carter Family et opptak i Nashville, Tennessee sammen med countrylegenden Jimmie Rodgers (1897–1933). Vinteren 1938-1939 reiste de til Texas der de hadde radiosendinger annenhver dag på kanalen XERA. Denne stasjonen sendte fra Villa Acuña (nå Ciudad Acuña) i Mexico, rett over grensen ved Del Rio i Texas.

Fra sesongen 1939/1940 ble Maybelle og Ezras døtre, Helen, June og Anita med i gruppa. De ble med resten av familien til San Antonio, Texas der gruppen tok opp radioprogrammer som ble distribuert til flere radiostasjoner på grensen mellom Mexico og Texas. Janette Carter var også med. Hun opptrådte alene iblant.

Slutten på det opprinnelige Carter Family[rediger | rediger kilde]

I begynnelsen av 1942 flyttet The Carter Family programmet til WBT radio i Charlotte, North Carolina, der de hadde underskrevet en kontrakt for ett år. Gruppen hadde programmer tidlig på morgenen, mellom klokken 05.15 og 06.15.

The Carter Family opptrådte regelmessig live, som regel på lokale skoler eller i kirker. I 1943 ble gruppen oppløst etter at Sara flyttet til California for godt.

Alt i 1940-årene var flere av sangene The Carter Family hadde samlet eller skrevet blitt brukt av andre artister, som Woody Guthrie. Dette ble mer utbredt med folk-bølgen i 1960-årene. Eksempler: Joan Baez spilte inn «Wildwood Flower», «Little Moses», «Engine 143», «Little Darling, pal of mine» og «Gospel Ship». Videre skrev Bob Dylan cover-versjon av «Wayworn Traveller» som han kalte «Paths Of Victory». Dette gjentok han senere, og denne gangen forandret han også tempoet til 3/4-takt – sangen er en av hans mest kjente, «The Times They Are A' Changin».

Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

Familien har hatt innflytelse på countrymusikken på mer enn en måte. Bortsett fra deres repertoar ble også Maybelles måte å spille gitar på kjent som «Carter style» når man snakker om flatpicking. Maybelle hadde stort sett utviklet sin måte å spille på uten innflytelse fra andre, og med henne og The Carter Family ble gitaren mer vanlig som et soloinstrument. Slik hun spilte melodien på bass-strengene med plekter, blandet med en mer akkompagnerende stil er nå en vanlig teknikk. Kjente gitarister innenfor denne stilen, som for eksempel Doc Watson, Clarence White og Norman Blake har foredlet flatpicking teknisk sett, men alle henviser til Maybelle om de spørres om hvem som inspirerte dem.

Den opprinnelige Carter Family har hatt stor betydning for countrymusikken. De var blant de første som gjorde denne musikken kommersiell.

The Carter Family ble valgt inn i Country Music Hall of Fame i 1970 og fikk da kjælenavnet «The first family of country music». I 1988 ble de tatt opp i Grammy Hall of Fame og mottok en Grammy for sangen «Can the Circle Be Unbroken». Til sist ble de i 2001 del av International Bluegrass Music Hall of Honor.

Nye familiemedlemmer og generasjoner[rediger | rediger kilde]

Med nye Carter-generasjoner har familien like til i dag (2016) vært aktive i musikklivet.

To familiegrupper[rediger | rediger kilde]

Oppløsningen av Carter Family betydde ikke slutten på familiemedlemmenes karriere. I første omgang dannet de to grupper. Maybelle opptrådte sammen med døtrene sine, Anita, June (den senere så berømte June Carter Cash) og Helen, som «Mother Maybelle and the Carter sisters» helt frem til 1960-årene. På 50-tallet ble Chet Atkins medlem av gruppen, etter en idé av Maybelles mann Ezra "Pop" Carter. Selv har Atkins sagt at han skylder The Carter Family all takk, for det var de som gjorde han kjent. Gruppen kalte seg Mother Maybelle and the Carter Sisters and Chet Atkins. De fikk også Atkins med på Grand Ole Opry i Nashville.

I 1952 gjenoppstod Carter Family med A.P., Sara og deres nå voksne barn Gladys, Joe og Janette – senere bare med Janette. De spilte inn nærmere 100 sanger inntil gruppen ble oppløst i 1956. A.P. døde i 1960.

Ny samling[rediger | rediger kilde]

I 1966 slo så Maybelle og Sara seg sammen og videreførte familietradisjonene – men ikke lenge. I 1987 ble Carter Family-navnet igjen tatt i bruk av Maybelles tre døtre sammen med Junes datter Carlene Carter (født 1955). Gruppen samarbeidet blant annet med Johnny Cash (som June var gift med fra 1968 til hun døde i 2003) og Nitty Gritty Dirt Band.

3. generasjon[rediger | rediger kilde]

Siste skudd på familietreet er Carter Family III, som i 2010 utgav sitt første album, Past & Present. Gruppen består av John Carter Cash (sønn av Johnny Cash), Dale Jeff (barnebarn av A.P. og Sara Carter) og Laura (Weber) Cash (John Carter Cashs tidligere kone)[3].

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Among my klediments, June Carter Cash, Grand Rapids, MI, Zondervan, 1979. ISBN 0-310-38170-3
  • In the Country of Country: A Journey to the Roots of American Music, Nicholas Dawidoff, Vintage Books, 1998. ISBN 0-375-70082-X
  • Will you miss me when I'm gone? : the Carter Family and their legacy in American music, Mark Zwonitzer with Charles Hirshberg, New York, Simon & Schuster, 2002

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ americanamusic.org, besøkt 23. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ About The Carter Family; http://www.cmt.com/artists/the-carter-family-00/biography/
  3. ^ «Past & Present». John Carter Cash official website. Arkivert fra originalen . Besøkt 12. mai 2016.  «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 9. juni 2016. Besøkt 21. september 2016. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]