Cystisk fibrose

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Cystisk fibrose (CF) er en medfødt, arvelig sykdom som påvirker lunger, bihuler, svettekjertler og fordøyelsessystemet og fører til kroniske åndedretts- og fordøyelsesproblemer.

Historie og statistikk[rediger | rediger kilde]

Cystisk fibrose ble første gang beskrevet som en sykdom sent på 1930-tallet av Dorothy Hansine Andersen. Det er den vanligste genetiske sykdommen blant folk med europeiske forfedre. Om lag 1 av 25 personer av europeisk opphav er bærer av en cystisk fibrose-mutasjon — de har ett vanlig gen og ett CF-gen. Siden cystisk fibrose er et recessivt gen, må en person ha begge CF-genutgavene for å få symptomer som 1 av 2500 barn får. Folk fra steder der kolera ikke er et problem, viser en lavere forekomst av CF. Genetisk rådgivning og genetisk testing er anbefalt for familier som kan være bærere av cystisk fibrose.

Myndighetene har opprettet et kompetansesenter for cystisk fibrose, Norsk senter for cystisk fibrose, som ligger ved Oslo universitetssykehus.

Symptomer og diagnose[rediger | rediger kilde]

Cystisk fibrose karakteriseres som en multiorgansykdom som skyldes mutasjoner som gir feil i salt- og vanntransporten i kroppens celler. Denne feilen fører blant annet til seigt slim i lungene som igjen skaper grobunn for infeksjoner. Sykdommen karakteriseres av at personen har kronisk, men varierende grad av hoste, med seigt slim fra bronkiene. Andre symptomer på sykdommen er tung pust og tette bihuler .

Forekomst[rediger | rediger kilde]

Hvert år fødes det mellom åtte og ti barn med CF i Norge, og det er nå over 300 personer som har sykdommen (2013). 

Diverse[rediger | rediger kilde]

Det fins også andre typer fibroser, f.eks. ‘epiretinal fibrose’. Etymologisk kommer ordet fra latin fibra, “trevl”.

Referanser[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]