Hopp til innhold

Colette

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Colette
FødtSidonie-Gabrielle Colette
28. jan. 1873[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Saint-Sauveur-en-Puisaye[3]
Død3. aug. 1954[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (81 år)
Paris[5][3]
BeskjeftigelseRomanforfatter,[6] skyggeforfatter, journalist,[6] librettist, manusforfatter, novelleforfatter,[6] dramatiker, prosaforfatter, skuespiller, skribent[7][8]
Embete
  • President (Académie Goncourt, 1949–1954) Rediger på Wikidata
EktefelleMaurice Goudeket[3]
Willy (1893–1906)[3]
Henry de Jouvenel (1912–1923)[3]
Partner(e)Mathilde de Morny[9][10]
Bertrand de Jouvenel[11]
FarJules Colette[11]
BarnColette de Jouvenel
NasjonalitetFrankrike[3]
GravlagtPère Lachaise[12][13]
Grave of Colette
MorsmålFransk[8]
SpråkFransk[8][14]
Medlem avAcadémie Goncourt (1944–)[15]
Académie royale de langue et de littérature françaises de Belgique (1935–1954) (neste: Jean Cocteau, forrige: Anna de Noailles)[16]
UtmerkelserKommandør av Æreslegionen (1936–)
Storoffiser av Æreslegionen (1953–)
Offiser av Æreslegionen (1928–)
Ridder av Æreslegionen (1920–)
PseudonymWilly, Colette Pavic
Viktige verkGigi, La Chatte, Chéri, The Vagabond, The House of Claudine, Green Wheat
IMDbIMDb
Signatur
Colettes signatur
Colette på Commons

Sidonie Gabrielle Colette, mest kjent som bare Colette, født 28. januar 1873 i Saint-Sauveur-en-Puisaye, Yonne, død 3. august 1954 i Paris, var en fransk forfatter, varietéartist og danser.

Hun tok sin fars etternavn som artistnavn.

Colette regnes som en av de viktige franske forfattere på 1900-tallet.[trenger referanse] Hennes bøker omhandler frittalende kvinners kvaler, kjærlighet og seksualliv, noe som sjokkerte Frankrike i begynnelsen av hennes karriere, og hun er i dag kjent for dette.[trenger referanse] Hennes mest kjente verk er kortromanen Gigi om den unge Paris-jenten Gigi som forelsker seg i sitt eldre søskenbarn Gaston Lachaille. Romanen Gigi er blitt adaptert en rekke ganger, blant annet i en populær scenemusical på Broadway samt en Oscar-vinnende hollywoodfilm fra 1958.[17]

Hun bidro også som dreiebokforfatter til filmer som Sommer ved Frauensee (1934) og Divine (1933).

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b MEHI – Media Art Database[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b c d e f g h Autorités BnF, BNF-ID 119298072, besøkt 23. oktober 2021[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000001535, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c Virginia Blain; Isobel Grundy; Patricia Clements (1990) (på en), The Feminist Companion to Literature in English: Women Writers from the Middle Ages to the Present, OL2727330W, Wikidata Q18328141 
  7. ^ https://cs.isabart.org/person/99163; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 99163.
  8. ^ a b c Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 119298072, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/ 
  9. ^ Ouest-France, Michel del Castillo pour Lire Magazine littéraire, «Qui était Mathilde de Morny, la maîtresse de Colette ?», verkets språk fransk, utgitt 10. februar 2023, besøkt 22. november 2024[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Colette et Missy, un couple au sein du premier réseau queer[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b «Biographie», besøkt 22. november 2024[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Mère Lachaise[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Deux siècles d'histoire au Père Lachaise[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 10423395, Wikidata Q16744133 
  15. ^ The Feminist Companion to Literature in English, side(r) 224[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ www.arllfb.be, besøkt 31. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ «Store norske leksikon» (på norsk). Besøkt 31. januar 2016. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Colette&oldid=23723312»