Jean-Pierre Melville

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Jean-Pierre Melville
FødtJean-Pierre Grumbach
20. oktober 1917
Paris
Død2. august 1973 (55 år)
Paris
Gravlagt Cimetière de Pantin
Søsken Jacques Grumbach
Beskjeftigelse Skuespiller, filmregissør, manusforfatter, filmprodusent
Nasjonalitet Frankrike
Utmerkelse Æreslegionen

Jean-Pierre Melville (egentlig Jean-Pierre Grumbach, født 20. oktober 1917 i Paris, død 2. august 1973, var en fransk filmregissør.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Jean-Pierre Grumbachs var av jødisk avstamming. Da andre verdenskrig brøt ut hadde han akkurat fullført førstegangstjenesten, og deltok i den franske armeen under den tyske invasjonen av Frankrike. Han ble evakuert i Operasjon Dynamo under Slaget om Dunkerque i 1940. Etter den franske kapitulasjonen gikk han inn i den franske motstandsbevegelsen. Dekknavnet hans, «Mellville», var ment som en hyllest til den amerikanske forfatteren Herman Melville, og han beholdt det som kunstnernavn etter krigens slutt.[1] Motstandsbevegelsen og franskmennenes forhold til de tyske okkupantene skildret han i filmer som L'Armée des ombres (1969) og Le Silence de la mer (1949).

Melville var allerede fra ung alder influert av amerikansk film fra 1930- og 1940-årene. I sin tur påvirket han selv en hel generasjon europeiske, asiatiske og amerikanske filmskapere. Han var en del av den nye franske bølgen og kan sies å ha gjenoppfunnet film noir, som han utvidet med et unikt grep om tid og stillhet. Melville var en unik historieforteller som tok mål av seg til å være et tidsvitne, han skapte et univers av menn, vennskap, lojalitet og svik, der kjærlighet og kvinner hadde problemer med å få fotfeste.

Dokumentarfilmen Sous le nom de Melville (2008), regissert av Olivier Bohler, viser ved hjelp av intervjuer, arkivmateriale og filmklipp hvordan Melvilles filmer både tematisk og estetisk er påvirket av erfaringene under krigen.[2]

Filmografi som regissør[rediger | rediger kilde]

Spillefilm[rediger | rediger kilde]

  • 1949[3][4]: Havets stillhet (Le Silence de la mer)
  • 1950: Les Enfants terribles
  • 1953: Quand tu liras cette lettre
  • 1956: Spilleren Bob (Bob le flambeur)
  • 1959: Deux hommes dans Manhattan
  • 1961: Léon Morin, prest (Léon Morin, prêtre)
  • 1962: Voldsmenn (Le Doulos)
  • 1963: På flukt fra loven (L'Aîné des Ferchaux)
  • 1966: En gangsters død (Le deuxième souffle)
  • 1967: Leiemorderen (Le Samouraï)
  • 1969: Skyggenes armé (L'Armée des ombres)
  • 1970: Den røde sirkel (Le Cercle rouge)
  • 1972: Skitne penger (Un flic)

Kortfilm[rediger | rediger kilde]

  • 1945: Vingt-quatre heures de la vie d'un clown

Kilder[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Eric Breitbart: Call Me Melville, New England Review 2006. 27:3. s. 174–183

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]