Maurice Barrès

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Maurice Barrès
Maurice Barrès.jpg
Født 19. august 1862
Charmes
Død 4. desember 1923
Neuilly-sur-Seine
Barn Philippe Barrès
Utdannet ved Lycée Henri-Poincaré
Nasjonalitet Frankrike
Språk fransk
Medlem av Académie française, Ligue de la patrie française, Académie de Stanislas
Utmerkelser Prix Alfred Née

Maurice Barrès (født 22. september 1862 i Charmes-sur Moselle i Lorraine i Frankrike, død 4. desember 1923 i Neuilly-sur-Seine) var en fransk romanforfatter, journalist, antisemittisk nasjonalistisk politiker og agitator. I sin ungdom var han langt ute på venstresiden som boulangistisk representant, men utviklet etterhvert sin teori om romantisk nasjonalisme og beveget seg ut på den ekstreme høyresiden i løpet av Dreyfus-affæren og ble således en anti-dreyfusard sammen med blant annet Charles Maurras. I 1906, ble han valgt inn i både Académie française og folkevalgt representant for Seine-distriktet. Inntil sin død satt han for det konservative Entente républicaine démocratique. Han var en sterk tilhenger av Union sacrée under den første verdenskrig og ble en sterk inspirasjonskilde for generasjoner av franske forfatter, også for monarkister, selv om han ikke var monarkist selv.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Maurice Barrès, 1891

Maurice Barrès begynte sin litterære karriere som publisist i Paris, men sadlet senere om og ble forfatter.

Han debuterte som forfatter på 1880-tallet og slo definitivt igjennom med Sous l'œil des Barbares (1888), som ble fulgt av Un homme libre (1889) og Le jardin de Bérénice (1892) og Du sang, de la volupté et de la mort (1894). Romanene var til å begynne med filosofiske, og handlet om den såkalte «jeg-kulten». Men de ble setterhvert preget først og fremst av nasjonalisme og et sterkt tyskerhat, noet som begynner å fremtre i romanene L'ennemi des lois (1892), og sterkere i trilogien Les déracinés (1897), L'appel au soldat (1900) og Leus figures (1903).

Barrès ble i 1889 medelem av deputertkammeret, og støttet som sådan den reaksjonære høyremannen Georges Boulanger. Men han ble ikke gjenvalgt i og med boulangistbevegelsens sammenbrudd i 1893.

Hans Scènes et doctrines du nationalisme (1902), som behandler Dreyfuskrisen 1894-1899, har et mer påtagelig politisk innhold, der Barrès fremholder nasjonalismen og en autoritetsstyrt samfunnsform. Han utgav deretter reiseskildringene Amori et dolori sacrum (1903) og Le voyage de Sparte (1906) fra reiser til Venezia og Grekenland.

I Les amitiés françaises (1903) dukker for første gangen opp tanker om en revansjekrig mot Tyskland, noe som senere gjenkommer i Au service de l'Allemagne (1905) og Colette Baudoche (1909). I de nest påfølgende romanene La colline inspirée (1913) og La grande pitié des églises de France (1914) utviklet han sin dype religiøse interesse.

Under første verdenskrig var Barrès febrilt aktiv som journalist, fremst i Ècho de Paris, der han fremst skrev hyldester til den franske hæren. Etter fredsslutningen agiterte han i ord og skrift for en forfranskning av landene rundt Rhinen.

Hans siste skjønnlitterære arbeider hentet motiver fra Orienten. Kort før sin død utgav han sin farfars, en soldat i Napoleons armés memoarer, men han rakk aldri med den planlagte utgivelse av sine egne memoarer.

Barrès ble medlem av det franske akademi i 1906, og ble samme år innvalgt som Paris' representant i deputertkammeret, en plass han innehadde frem til sin død.

Hans forfatterkollega Marcel Proust skrev i 1911 til ham: «De er blitt hva ingen annen har vært: en stor forfatter og en stor folkeleder».

Verker[rediger | rediger kilde]

Romaner[rediger | rediger kilde]

  • Le Culte du moi. Examen des trois idéologies (autobiographische Romantrilogie)
    • Sous l'oeil des barbares. – Paris: Lemerre, 1888 Gallica
    • Un homme libre. – Paris: Perrin, 1889 Gallica
    • Le Jardin de Bérénice. – Paris: Perrin, 1891 Gallica
  • L'Ennemi des Lois. – Paris: Perrin, 1893 Gallica
  • Le Roman de l'énergie nationale (Romantrilogie)
    • Les Déracinés. – Paris: Fasquelle, 1897 Gallica
    • L'Appel au soldat. – Paris: Fasquelle, 1897
    • Leurs figures. – Paris: Juven, 1902
  • Les Bastions de l'Est (Romantrilogi)
    • Au service de l'Allemagne. – Paris: A. Fayard, 1905
    • Colette Baudoche. – Paris: Juven, 1909
    • La Colline inspirée. – Paris: Émile Paul, 1913 Archive.org
  • Un jardin sur l'Oronte. – Paris: Plon, 1922

Norsk oversettelse[rediger | rediger kilde]

  • Colette Baudoche - Fortælling om en ung pike fra Metz - Kristiania, H. Aschehoug & Co, 1916, oversatt av Lorentz Eckhoff

Fortellinger[rediger | rediger kilde]

  • La vierge assassinée, avec une lettre-préface de l'Auteur. Paris: E. Sansot & Cie, 1904 (deutsch unter dem Titel Der Mord an der Jungfrau, Berlin: Kurt Wolff, 1904)

Teaterstykker[rediger | rediger kilde]

  • Une journée parlementaire, comédie de moeurs en 3 actes. – Paris: Charpentier et Fasquelle, 1894 Gallica

Reiseskildringer[rediger | rediger kilde]

  • Du sang, de la volupté, de la mort: Un amateur d'âmes. Voyage en Espagne, Voyage en Italie, etc.. – Paris: Charpentier et Fasquelle, 1894 ) (Gallica)
  • Amori et Dolori sacrum. La mort de Venise. – Paris: Juven, 1903 Gallica
  • Le Voyage de Sparte. – Paris: Juven, 1906 Archive.org
  • Le Gréco ou le Secret de Tolède. – Paris: Émile-Paul, 1911
  • Une enquête aux pays du Levant. – Paris: Plon, 1923.

Politiske skrifter[rediger | rediger kilde]

  • Étude pour la protection des ouvriers français. – Paris: Grande impr. parisienne, 1893 Gallica
  • Scènes et doctrines du nationalisme – Paris: Juven, 1902 Gallica
  • Les amitiés françaises. – Paris: Juven, 1903
  • La grande pitié des Eglises de France. – Paris: Émile-Paul, 1914
  • Une visite à l'armée anglaise. – Paris: Berger-Levrault, 1915 Gallica
  • Les Diverses Familles spirituelles de la France. – Paris: Émile-Paul, 1917 Gallica
  • L'Ame française et la Guerre (chroniques). – Paris: Émile-Paul, 1915–1920
  • Le Génie du Rhin. – Paris: Plon, 1921
  • Faut-il autoriser les congrégations? Les Frères des écoles chrétiennes. – Paris: Plon-Nourrit, 1923 Gallica
  • Souvenirs d'un officier de la Grande armée, par [Jean-Baptiste-Auguste Barrès]; publiés par Maurice Barrès, son petit-fils. – Paris: Plon-Nourrit, 1923

Anhologier[rediger | rediger kilde]

  • Quelques cadences. – Paris: Sansot, 1904 Gallica

Postume verker[rediger | rediger kilde]

  • Le Mystère en pleine lumière. – Paris: Plon, 1926
  • Les Maîtres. – Paris: Plon, 1927
  • Mes cahiers. – Paris: Plon, 1929–1957 (14 bind, samlede notiser, utgitt av sønnen Philippe)

Nyere utgaver[rediger | rediger kilde]

  • Scènes et doctrines du nationalisme. – Paris: Editions du Trident, 1987
  • Mes cahiers: 1896–1923. – Paris: Plon, 1994; herausgegeben von Guy Dupré
  • Journal de ma vie extérieure. – Paris: Julliard, 1994; ISBN 2-260-01111-X (de viktigste avisartikler, utgitt av François Broche og Éric Roussel)
  • Romans et voyages. – Paris: Editions Robert Laffont, 1999 (de viktigste romaner i to bind, utgitt av Vital Rambaud)
  • Un jardin sur l'Oronte. – Transbordeurs, 2005; ISBN 2-84957-006-0
  • La Colline inspirée. – Paris: Rocher, 2005; ISBN 2-268-05249-4
  • Sparte: Paysage d'un mythe. – Magellan & Cie, 2004; ISBN 2-914330-63-4

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Albert Thibaudet: La vie de Maurice Barrès, Nouvelle Revue Française, Paris, 1924
  • René Benjamin: Le Soliloque de Maurice Barrès, Arthème Fayard, 1924
  • Paul Bourget: La leçon de Barrès, À la cité des livres, Paris, 1924
  • François Mauriac: La rencontre avec Barrès, 1945, Paris ; nouvelle édition : La Table ronde, 1993 ISBN 978-2-7103-0609-2
  • Joseph Desaymard, Bourget, Barrès et l'Auvergne. Notes et souvenirs, L'Auvergne Littéraire, s. 11-19, nr 115, 1946
  • Henri Mondor: Maurice Barres avant le Quartier Latin, éditions Ventadour, Paris, 1956
  • Jean Godfrin: Barrès Mystique, Éditions La Baconière, Neuchâtel, 1962, 290p.
  • Jean-Marie Domenach: Barrès par lui-même, Éditions du Seuil, Paris, 1962
  • Marcel Laurent: Pascal et Barrès, L'Auvergne Littéraire, p. }1-21, numéro 187, 1965
  • Bernard-Henri Lévy: L'Idéologie française, Grasset, 1981
  • Zeev Sternhell: Maurice Barrès et le nationalisme français, Éditions Complexe, Bruxelles, 1985
  • François Broche: Maurice Barrès, Lattès, 1987
  • Yves Chiron: Barrès et la terre, Sang de la Terre, 1987
  • Emmanuel Godo: La Légende de Venise, Maurice Barrès et la tentation de l'écriture, Presses universitaires du Septentrion, 1996.
  • Emmanuel Godo (red.): Ego scriptor, Maurice Barrès et l'écriture de soi, Kimé, 1997.
  • Maurice Barrès: Blaise Pascal et l'Auvergne, préface d'Emmanuel Godo, Au Signe de la Licorne, 1999, 240 p.
  • Jean-Michel Wittmann: Maurice Barrès romancier. Une nosographie de la décadence, Champion, 2000
  • Sarah Vajda: Maurice Barrès, Flammarion, Grandes biographies, Paris, 2000, ISBN 978-2-08-067770-9
  • Philippe Bedouret: Barrès, Maurras et Péguy face au germanisme (1870-1914), (thèse de doctorat en Histoire des idées politiques de l'École Pratique des Hautes Études), ANRT, Lille, 2007, 2 vol, 748 p., ISBN 978-2-7295-6533-6
  • Jean Pierre Colin: Maurice Barrès, le prince oublié, Infolio, 2008, 249 p.
  • François Broche: Vie de Maurice Barrès, Bartillat, 2012, 352 p.
  • Antoine Billot: Barrès ou la volupté des larmes, Gallimard, 2013, 209 p. (L'un et l'autre) (ISBN 978-2-07-014346-7)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]