Hopp til innhold

Christian de Duve

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
de Duve, Christian Rene
Christian de Duve i 2012
Født2. okt. 1917[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Thames Ditton
Død4. mai 2013[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (95 år)
Nethen
BeskjeftigelseBiolog, universitetslærer, biokjemiker, akademiker, kjemiker, lege, fysiolog Rediger på Wikidata
Utdannet vedDet katolske universitetet i Leuven
Our Lady College, Antwerp
Doktorgrads-
veileder
Albert Claude[5]
Hugo Theorell[5]
SøskenJacques de Duve
NasjonalitetBelgia
Medlem av
11 oppføringer
Royal Society
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Det pavelige vitenskapsakademi[6]
National Academy of Sciences (1975–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)[7]
Det franske vitenskapsakademiet
Royal Society of Canada
Académie royale des sciences, des lettres et des beaux-arts de Belgique
Det rumenske akademi
American Academy of Arts and Sciences
Royal Academy of Medicine of Belgium
Academia Europaea (1989–) (tilknytning: AE section Biochemistry and molecular biology)[8]
Utmerkelser
12 oppføringer
Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1974) (sammen med: Albert Claude, George Emil Palade)[9][10]
Storkors av Leopold IIs orden
Kommandør av Kroneordenen
Gairdner Foundation International-prisen (1967)
Francqui-prisen (1960)
Heineken-prisen i biokjemi og biofysikk (1973)
E. B. Wilson Medal (1989)[11]
Leopoldsordenen
Æresdoktor ved Université libre de Bruxelles (2010)
Utenlandsk medlem av Royal Society (1988)[12]
Æresdoktor Leiden universitet (1970)[13]
Honorary doctorate Paris Descartes University (1974) (taler: Guy Deysson)[14]
ArbeidsstedRockefeller University
Det katolske universitetet i Leuven
FagfeltCytologi, biokjemi
Kjent forOrganellers struktur og funksjon
Våpenskjold
Christian de Duves våpenskjold

Nobelprisen i fysiologi eller medisin
1974

Christian René de Duve (født 2. oktober 1917 i England, død 4. mai 2013[15] i Grez-Doiceau) var en belgisk biolog og cytolog som oppdaget celleorganellene lysosom og peroxisom. Videre forsket han på insulin og glukagon, og ble i 1974 tildelt Nobelprisen i medisin for dette. I 1990 ble jonkheer de Duve tildelt den personlige tittelen vicomte. Hans motto var Per vivum ad verum.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Christian Rene de Duve, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Christian-de-Duve, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, oppført som Christian De Duve, Munzinger IBA 00000014155, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Base biographique, BIU Santé person ID 5877[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som DUVE Christian De, CTHS person-ID 117222, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b search.amphilsoc.org[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.pas.va, PAS member ID deceased/deduve[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Notable Names Database[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.ae-info.org[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Nobelstiftelsen, «Table showing prize amounts», verkets språk engelsk, utgitt april 2019, besøkt 13. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ nobelprize.org, «The Nobel Prize in Physiology or Medicine 1974», verkets språk engelsk, besøkt 13. januar 2021[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.ascb.org[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 106[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Honorary doctorates and prizes, www.universiteitleiden.nl[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Persée, Georges Dillemann, «Les docteurs honoris causa de l'Université René-Descartes présentés par la Faculté de Pharmacie de Paris», publisert i Revue d'Histoire de la Pharmacie, hefte 290, side(r) 283-288, Persée article ID pharm_0035-2349_1991_num_79_290_3178, DOI 10.3406/pharm.1991.3178, utgitt 1991, besøkt 23. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ http://www.lesoir.be/237537/article/actualite/belgique/2013-05-06/christian-duve-choisi-moment-sa-mort http://www.lesoir.be/237537/article/actualite/belgique/2013-05-06/christian-duve-choisi-moment-sa-mort (fr)

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]