Christian de Duve

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
de Duve, Christian Rene
Christian de Duve.tif
Christian de Duve i 2012
Født2. oktober 1917
Thames Ditton, Surrey, Storbritannia
Død4. mai 2013 (95 år)
Utdannet ved Katholieke Universiteit Leuven
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Biolog, universitetslærer, biokjemiker, akademiker, professor, kjemiker
Nasjonalitet Belgia
Språk Fransk, engelsk
Medlem av Royal Society
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Det pavelige vitenskapsakademi
National Academy of Sciences
Det franske vitenskapsakademiet
Royal Society of Canada
Académie royale des sciences, des lettres et des beaux-arts de Belgique
Det rumenske akademi
American Academy of Arts and Sciences
Royal Academy of Medicine of Belgium
Academia Europaea
Utmerkelser
10 oppføringer
Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1974), storkors av Leopold IIs orden, kommandør av Kroneordenen, Gairdner Foundation International-prisen (1967), Francqui-prisen (1960), Heineken-prisen i biokjemi og biofysikk (1973), E. B. Wilson Medal (1989), Leopoldsordenen, æresdoktor ved Université libre de Bruxelles (2010), Foreign Member of the Royal Society
InstitusjonerDet katolske universitetet i Leuven
Rockefeller University
Kjent forOrganellers struktur og funksjon

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysiologi eller medisin
1974

Christian René de Duve (født 2. oktober 1917 i England, død 4. mai 2013[1]) var en belgisk biolog og cytoloog som oppdaget celleorganellene lysosom og peroxisom. Videre forsket han på insulin og glukagon, og ble i 1974 tildelt Nobelprisen i medisin for dette. I 1990 ble jonkheer de Duve tildelt den personlige tittelen vicomte. Hans motto var Per vivum ad verum.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]