Christian de Duve

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
de Duve, Christian Rene
Christian de Duve.tif
Christian de Duve i 2012
Født2. oktober 1917
Thames Ditton, Surrey, Storbritannia
Død4. mai 2013 (95 år)
Utdannet ved Katholieke Universiteit Leuven, Université catholique de Louvain
Beskjeftigelse
8 oppføringer
Biolog, universitetslærer, biokjemiker, akademiker, professor, kjemiker, lege, fysiolog
Nasjonalitet Belgia
Medlem av
11 oppføringer
Royal Society, Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina, Det pavelige vitenskapsakademi, National Academy of Sciences, Det franske vitenskapsakademiet, Royal Society of Canada, Académie royale des sciences, des lettres et des beaux-arts de Belgique, Det rumenske akademi, American Academy of Arts and Sciences, Royal Academy of Medicine of Belgium, Academia Europaea (1989–)
Utmerkelse
10 oppføringer
Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1974), storkors av Leopold IIs orden, kommandør av Kroneordenen, Gairdner Foundation International-prisen (1967), Francqui-prisen (1960), Heineken-prisen i biokjemi og biofysikk (1973), E. B. Wilson Medal (1989), Leopoldsordenen, æresdoktor ved Université libre de Bruxelles (2010), Foreign Member of the Royal Society
InstitusjonerDet katolske universitetet i Leuven
Rockefeller University
Kjent forOrganellers struktur og funksjon

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysiologi eller medisin
1974

Christian René de Duve (født 2. oktober 1917 i England, død 4. mai 2013[1]) var en belgisk biolog og cytoloog som oppdaget celleorganellene lysosom og peroxisom. Videre forsket han på insulin og glukagon, og ble i 1974 tildelt Nobelprisen i medisin for dette. I 1990 ble jonkheer de Duve tildelt den personlige tittelen vicomte. Hans motto var Per vivum ad verum.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]