Renato Dulbecco

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Renato Dulbecco
Renato Dulbecco crop.jpg
Født22. februar 1914[1][2][3][4]
Catanzaro[5][6][7][8]
Død20. februar 2012 (97 år)
La Jolla[9][10][11]
Utdannet ved Universitetet i Torino (–1936)
Beskjeftigelse Virolog, lege
Nasjonalitet Italiensk, amerikansk
Medlem av Royal Society, Accademia Nazionale dei Lincei, National Academy of Sciences, American Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser
14 oppføringer
Guggenheim-stipendet, Albert Lasker Basic Medical Research Award (1964), Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1975), storoffiser av Republikken Italias fortjenstorden (1981), storkors av Republikken Italias fortjenstorden (1991), Selman A. Waksman-prisen i mikrobiologi (1974), Marjory Stephenson Prize (1973), Paul Ehrlich og Ludwig Darmstaedter-prisen (1967), Louisa Gross Horwitz-prisen (1973), Howard Taylor Ricketts Award (1965), John Scott Medal (1958), Leeuwenhoek Lecture (1974), honorary doctorate of the University of Las Palmas, Gran Canaria (1996), Foreign Member of the Royal Society
InstitusjonerCalifornia Institute of Technology
Salk Institute
London Research Institute
FagfeltVirologi
Kjent forOmvendt transkriptas

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysiologi eller medisin
1975

Renato Dulbecco (født 22. februar 1914 i Catanzaro i Italia, død 20. februar 2012 i La Jolla i USA[12]) var en italiensk-amerikansk virolog og forsker som vant Nobelprisen i fysiologi eller medisin i 1975 for sitt arbeid angående omvendt transkriptas.

To år tidligere hadde han blitt tildelt Louisa Brutto Horwitz Prize fra Columbia University sammen med sine forsker-kollegaer Theodore Puck og Harry Eagle. Hans forskningsresultater ble viktige når det gjaldt videre forskning på kreftceller og hvordan disse skal bekjempes.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]