Hugo Theorell
| Hugo Theorell | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 6. juli 1903[1][2][3][4] Linköping, Sverige | ||
| Død | 15. august 1982 (79 år) Stockholm[5] | ||
| Beskjeftigelse | Biokjemiker, universitetslærer, lege |
||
| Utdannet ved | Karolinska Institutet, Katedralskolan |
||
| Ektefelle | Margit Theorell |
||
| Far | Thure Theorell |
||
| Barn | Töres Theorell |
||
| Nasjonalitet | Svensk | ||
| Gravlagt | Norra begravningsplatsen (1982)[6][7] |
||
| Medlem av | 9 oppføringer
Royal Society, Bayerische Akademie der Wissenschaften, Kungliga Vetenskapsakademien, Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien, American Academy of Arts and Sciences, Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina, Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL, National Academy of Sciences (1957–), Det polske vitenskapsakademi
|
||
| Utmerkelser | Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1955) | ||
| Bopel | Sverige | ||
| Arbeidssted | Karolinska Institutet, Uppsala universitet | ||
| Fagfelt | Biokjemi | ||
|
| Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1955 |
Axel Hugo Teodor Theorell (født 6. juli 1903 i Linköping, død 15. august 1982 i Stockholm) var en svensk biokjemiker og nobelprisvinner.
Hugo Theorell ble født i Linköping som sønn til militærlegen Thure Theorell og Armida Bill. Han studerte ved Katedralskolen i Linköping, og ble senere student ved Karolinska Institutet. Han var en av Gösta Mittag-Lefflers studenter, og dette ga ham muligheten til å studere ved Institut Pasteur i Paris samt hos Walther Nernst i Berlin.[trenger referanse] Disse studieoppholdene skaffet ham nye, gode kontakter.[trenger referanse] Han tok doktorgrad i fysiologisk kjemi ved Karolinska institutet i 1930, med en avhandlinger om lipoidene i blodet. I en periode jobbet han som Rockefellerstipendiat for Otto Heinrich Warburg.
I årene 1932–36 hadde han tjeneste som laborator ved Uppsala universitet, og ble utnevnt til professor og direktør for Nobelinstituttets biokjemiske avdeling i 1937. I 1959 ble han professor i biokjemi ved Karolinska institutet og emeritus i 1970.
I sin forskning jobbet Theorell med enzymkjemi samt med å utvikle antibiotika for tuberkulose, det siste sammen med Hans Davide. Han var spesielt fremtredende med sin forskning på aerob respirasjonsfermentering, forbrenning av alkohol i leveren og myoglobin.
Theorell ble i 1942 valgt inn i Kungliga Vetenskapsakademien som akademimedlem nummer 898.
I 1955 ble han tildelt Nobelprisen i fysiologi eller medisin for sine råd om oksiderende enzymer
Han var gift med konsertpianisten Margit Alenius, og sammen fikk de barna Töres Theorell, Klas Theorell og Henning Theorell. Ved siden av sin vitenskapelige gjerning var Theorell også fiolinist. Han var i slekt med justisombudsmannen Sven Lorens Theorell.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Den svenske kirkes fødsels- og dåpsprotokoller, «Linköpings domkyrkoförsamling (E) CI:17 (1900-1904) Bild 167 / sid 163 (AID: v177243.b167.s163, NAD: SE/VALA/00222)», besøkt 16. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Axel Hugo Teodor Theorell, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Hugo-Theorell, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 1049971728, besøkt 15. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000006928, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. juni 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svenskagravar.se, «Theorell, AXEL HUGO TEODOR», besøkt 23. mars 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Norra begravningsplatsen: Kändisarna», besøkt 15. desember 2016[Hentet fra Wikidata]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Pehr Henrik Törngren, artikkel i Svenska Män och Kvinnor Del 7, Albert Bonniers forlag Stockholm 1954
- Vem är det 1961
- Hans son, Klas Theorell
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1955 hos Nobelprize.org
- (en) Hugo Theorell hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i fysiologi eller medisin 1955
- Theorell får sin nobelpris på svt.se
- Intervju med Theorell på svt.se