Jóannes Eidesgaard

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sideversjon per 6. nov. 2011 kl. 02:57 av JhsBot (diskusjon | bidrag) (Bot: Bytter ut {{reflist}} med {{referanser}})
Jóannes Eidesgaard
Jóannes Eidesgaard i Nordisk Råd i 2005
Magnus Fröderberg/norden.org
Født19. april 1951 (73 år)
Tvøroyri, Færøyene
BeskjeftigelsePolitiker, lærer Rediger på Wikidata
Utdannet vedFøroya Læraraskúli
EktefelleAnita Joensen
BarnErling Eidesgaard
PartiJavnaðarflokkurin
NasjonalitetKongeriket Danmark
UtmerkelserStorridder med stjerne av Den islandske falkeorden (2007)
Færøyenes finansminister
2008–2011
ForgjengerKarsten Hansen
EtterfølgerAksel V. Johannesen
Færøyenes statsminister
2004–2008
ForgjengerAnfinn Kallsberg
EtterfølgerKaj Leo Johannesen
Javnaðarflokkurins formann
1996–2011
ForgjengerMarita Petersen
EtterfølgerAksel V. Johannesen
Færøyenes finans- og økonomiminister
1994–1996
ForgjengerFinnbogi Ísakson
EtterfølgerAnfinn Kallsberg
Færøyenes sosial-, helse- og arbeidsminister
1991–1994
ForgjengerTordur Niclasen
EtterfølgerAndrias Petersen
Jóannes Eidesgaard på Commons
Per Stig Møller (t.v.) og Eidesgaard i Fámjin i 2005, like før Fámjinserklæringen ble underskrevet. Erklæringen var en utenrikspolitisk avtale mellom Danmark og Færøyene, og gav Færøyene økte muligheter på dette feltet.
Foto: Erik Christensen
Eidesgaard besøker den nye ferjen MF «Smyril» da den ankommer Tvøroyri i oktober 2005.
Foto: Erik Christensen
Eidesgaard taler til Nordisk Råd i 2006.
Foto: Magnus Fröderberg/norden.org

Jóannes Dan Eidesgaard (født 19. april 1951 i Tvøroyri) er en færøysk sosialdemokratisk politiker (JF). Han har lang fartstid fra færøysk politikk og har vært lagtingsmedlem siden 1990, kommunestyremedlem 1980–2000, folketingsmedlem 1998–2001, partiformann 1996–2011, tre ganger minister samt statsminister (løgmaður) 2004–2008. Eidesgaard har yrkesbakgrunn som lærer og fisker.

Tidlig liv

Jóannes Eidesgaard ble født i Tvøroyri på Suðuroy i 1951, som sønn av Jona og Erling Eidesgaard. Jóannes Eidesgaard var elev ved Tvøroyrar skúli 1958–1967 og studerte ved Rungsted Statsskole i Danmark i 1970. Han begynte ved Føroya Læraraskúli i 1973 og avla eksamen her i 1977. Han jobbet fra da av som lærer ved Tvøroyrar skúli, og han ble valgt inn i kommunestyret i Tvøroyri i 1980, et verv han beholdt inntil 2000. Eidesgaard var i tillegg fisker fra 1987–1988. Han sluttet som lærer da han i 1990 ble valgt inn på Lagtinget for Javnaðarflokkurin.

1991: Minister

Allerede i 1991 ble Eidesgaard med i Færøyenes regjering. Han ble sosial-, helse- og arbeidsminister i Atli Dams sjette regjering fra 15. januar. 18. januar 1993 ble regjeringen omformet, med Marita Petersen som statsminister, og Eidesgaard fikk også ansvar for kultursaker i tillegg til sine tidligere saksområder. 24. april samme år ble Marita Petersens regjering endelig innsatt, da med Eidesgaard tilbake som sosial-, helse- og arbeidsminister.

Regjeringen måtte tre tilbake etter lagtingsvalget 1994. Dette var på samme tid som finanskrisen på Færøyene 1989–1995, som Marita Petersens regjering riktignok hadde forsøkt å løse, men som allikevel hadde gitt unionistiske Sambandsflokkurin så stor oppslutning at Petersen måtte gå av til fordel for Edmund Joensen. I Edmund Joensens første regjering kunne Eidesgaard inntre som finans- og økonomiminister, samt visestatsminister. 11. juni 1996 ble Javnaðarflokkurin erstattet med Fólkaflokkurin i regjeringskoalisjonen, og Eidesgaard måtte forlate stillingen. Samme år ble han valgt til ny partiformann i Javnaðarflokkurin etter Marita Petersen.

1998: Folketinget

Ved folketingsvalget 1998 ble Eidesgaard valgt inn i det danske Folketinget som én av to representanter fra Færøyene. Den andre var Óli Breckmann (FF). Eidesgaard gav den danske venstresiden det ene mandatet den trengte for å stifte ny regjering under Poul Nyrup Rasmussen, men stemte samtidig imot Socialdemokratiets kandidat til folketingspresident, Birte Weiss.[1] Valget ble dermed uavgjort, og måtte avgjøres med loddtrekning, hvor opposisjonskandidaten Ivar Hansen (V) vant. Eidesgaard begrunnet sine avgjørelser med at «færøyingene ikke blander seg inn i styringen av Danmark. Da bør heller ikke danskene gjøre slikt på Færøyene, og derfor bør Hjemmestyreloven reforhandles.»[2] Til tross for at Eidesgaard fikk flest personstemmer, ble ikke Eidesgaard valgt for en ny periode, idet folketingsvalg ikke er personvalg slik som færøyske lagtingsvalg.

2004: Statsminister

Lagtingsvalget 2004 gav et svært godt resultat til Javnaðarflokkurin. Eidesgaard klarte å samle en koalisjon bestående av Javnaðarflokkurin, Fólkaflokkurin og Sambandsflokkurin, og den 3. februar 2004 var Jóannes Eidesgaards første regjering et faktum. Foruten Eidesgaard var Javnaðarflokkurin kun representert ved sosial- og helseminister Hans Pauli Strøm. Regjeringen var tidlig enig om at økonomien var et viktigere satsningsområde enn en eventuell løsrivelse fra Danmark, og regjeringen gikk inn for økte privatiseringer.[3] Særlig så Eidesgaard det som essensielt å modernisere fiskeflåten for å kunne møte konkurransen fra lavkostland.[3]

Da Eidesgaard tiltrådte som statsminister var det fortsatt 300 millioner danske kroner minus i budsjettet, samt 150 nye millioner kroner i avdrag på gjeld til Danmark.[4] Han holdt fast ved sitt «velferd fremfor løsrivelse»-standpunkt gjennom hele statsministerperioden, men mente at oljeforekomster på færøysk sokkel kunne være løsningen på budsjettunderskudd og vedvarende skepsis til løsrivelse.[5]

Bare 20 dager etter innsettelsen valgte Eidesgaard å avsette en minister, nemlig fiskeriminister Johan Dahl fra Sambandsflokkurin, på grunn av Dahls uryddige fortid som investor.[6] Ytterligere én minister ble avsatt av Eidesgaard, denne gang var det innenriksminister Jacob Vestergaard fra Fólkaflokkurin. Vestergaard hadde sørget for at hovedkvarteret til det offentlige fergeselskapet Strandfaraskip Landsins ble flyttet til Suðuroy, hvor Vestergaard også er fra.[6]

2. september 2005 underskrev Eidesgaard og Islands utenriksminister, Davíð Oddsson, en avtale om tollfri adgang til de to landenes markeder.[7]

Fámjinserklæringen

Eidesgaard underskrev Fámjinserklæringen sammen med Per Stig Møller den 25. mars 2005. Erklæringen tok for seg det utenrikspolitiske samarbeidet mellom Færøyene og Danmark, og gav Færøyene større muligheter på dette feltet. Det ble åpnet for at Færøyene på sikt kunne etablere ambassader i utlandet, for å erstatte dagens representasjoner («sendistovur»).

Lokaliseringene av de ulike representasjonskontorene skapte også kontrovers i Eidesgaards regjeringstid, da Danmark krevde at den færøyske representasjonen på Island skulle være i den danske ambassaden i Reykjavík; færøyingenes kraftige reaksjoner gjorde at kontorene til slutt ble liggende adskilt.[8] I august 2005 satte Eidesgaards regjering seg et mål om at Færøyene skulle bli medlem av EFTA i løpet av 2006.[9]

Avtale om Smutthavet

I september 2006 kunne Eidesgaard signere en historisk avtale i New York sammen med de vestnordiske utenriksministerne; Valgerður Sverrisdóttir fra Island, Per Stig Møller fra Danmark og Jonas Gahr Støre fra Norge. Avtalen gjaldt den tidligere omstridte fordelingen av havbunnen i Smutthavet, lengst sør i Norskehavet.[10] Siden slutten av 1990-årene hadde Norge, Island, Danmark og Færøyene inngått kvoteavtaler for fiske i Smutthavet, noe den nye avtalen åpnet for en forandring på.

Nye regjeringspartnere

I forkant av lagtingsvalget 2008 ble det klart at Eidesgaard og Javnaðarflokkurin ikke ville videreføre den eksisterende regjeringskoalisjonen. De gikk dermed i samtaler med sosialistiske Tjóðveldi og sentrumspartiene Sjálvstýrisflokkurin og Miðflokkurin. Særlig Tjóðveldi og Sjálvstýrisflokkurin kom med krav om at en eventuell ny regjering måtte ha en klar selvstyreprofil, i motsetning til den foregåendes passive innstilling. Dette skapte tvil innad i Javnaðarflokkurin, og Eidesgaard hadde så sent som i desember 2007 sagt at han satte «velferd fremfor løsrivelse»[8]. Dette kravet ble allikevel innfridd, men spørsmålet om hvem som skulle bli ny statsminister lå fortsatt helt åpent. Derfor ble Tjóðveldis Høgni Hoydal og Eidesgaard valgkampens argeste konkurrenter, og Kringvarp Føroya sendte i etterkant en todelt dokumentar kalt «Fimm dagar fyri valið»[11] («Fem dager før valget»), som belyste nettopp denne striden.

I valgkampen lagde Javnaðarflokkurin en svært personlig valgkampfilm med fokus på Eidesgaard som person og hans hverdag og visjoner som statsminister. Denne skilte seg ut fra de øvrige partienes filmer, som fokuserte på partienes politikk og hovedsaker. Den nye koalisjonen vant etterhvert valget, og Jóannes Eidesgaard ble statsminister, selv om Hoydal hadde flere personstemmer og stemmer på sitt parti. I Jóannes Eidesgaards andre regjering fikk Eidesgaard selskap av partifellene Hans Pauli Strøm og Helena Dam á Neystabø.

Det kanskje viktigste regjeringen fikk gjennomført i løpet av sin korte levetid var å bestemme at folkeavstemningen på Færøyene 2010 skulle gjennomføres.

2008: Finansminister

Eidesgaard i København i 2006.
Foto: Johannes Jansson/norden.org

Grunnet interne stridigheter, med en krangel om kontorlokaler som utløsende årsak, trakk Tjóðveldi seg ut av regjeringen den 15. september, og forårsaket dermed en regjeringskrise.[12] Eidesgaard måtte på nytt søke støtte fra Sambandsflokkurin og Fólkaflokkurin. Dette resulterte i Kaj Leo Johannesens regjering, som ble utnevnt 26. september, da Eidesgaard tapte statsministerposten til Sambandsflokkurins Kaj Leo Johannesen. Eidesgaard er finansminister i regjeringen fra samme dato.

Den 30. september 2008, kort tid etter at Eidesgaard hadde offentliggjort statsbudsjettet for 2009, måtte han legges inn på sykehus, da han hadde følt smerter i brystet.[13] Det ble videre ikke meldt om ytterlige komplikasjoner.

Da finanskrisen slo inn for fullt på Island vinteren 2008/2009, var Eidesgaard raskt ute med å få Lagtinget til å akseptere en låneavtale til Island. Han fikk like etter enstemmig støtte, på tvers av alle partigrenser, til å gi Island et rentefritt lån på mer enn 330 millioner kroner.[14] «Vi vet hva det vil si å ikke ha kredittverdighet noe sted i vanskelige tider. Jeg er sikker på at Island ville gjort det samme for Færøyene i en liknende situasjon,» kommenterte Eidesgaard, med referanse til den færøyske finanskrisen i 1990-årene.[15] Avtalen ble underskrevet av Eidesgaard og Árni M. Mathiesen i Reykjavík den 18. november, og Eidesgaard sa at «det er fint å kunne gi en hjelpende hånd; er det noen som vet hva en krise betyr for et land så er det vi.»[16]

Nedgang i økonomien, særlig innen fiskerisektoren, gjorde at Eidesgaard i desember 2008 estimerte Færøyenes budsjettunderskudd for 2009 til ca. 570 millioner danske kroner.[17]

Utmerkelser

Eidesgaard ble utnevnt til storridder med stjerne av Den islandske falkeorden i 2007, for aktivt å ha styrket samarbeidet mellom islendinger og færøyinger.[18]

Se også

Referanser

  1. ^ Herbjørn Sørebø (30. april 1998). «Danmark dejligst» (norsk). Dag og Tid. 
  2. ^ «Færingene drøfter forholdet til Danmark». NTB (norsk). 30. april 1998. 
  3. ^ a b Jóannes Eidesgaard (6. oktober 2004). «The Prime Minister's Reception Speech at the Faroese Representation in Copenhagen» (engelsk). Løgmansskrivstovan. 
  4. ^ Peter M. Johansen (7. februar 2004). «Vil presse på for løsrivelse». Klassekampen (norsk). 
  5. ^ Alf Ole Ask (19. oktober 2006). «Olje kan sikre løsrivelsen» (norsk). Aftenposten. 
  6. ^ a b Jógvan H. Gardar (26. september 2008). «Jacob Vestergaard ny fiskeriminister» (norsk). FiskeribladetFiskaren. 
  7. ^ «Free movement of goods between the Faroes and Iceland» (engelsk). Løgmansskrivstovan. 5. september 2005. 
  8. ^ a b «Rusten lenke vond å klippe». Aftenposten (norsk). 22. desember 2007. 
  9. ^ Alf Ole Ask (10. august 2005). «Færøyene vil inn i EFTA» (norsk). Aftenposten. 
  10. ^ Eva Stabell (21. september 2006). «Nordisk forbrødring i Smutthavet» (norsk). NRK. 
  11. ^ «Samgongan í eygsjón» (færøysk). Javnaðarflokkurin. 21. september 2008. 
  12. ^ «Fiskeriministeren fikk fyken etter dørkrangel!» (norsk). FiskeribladetFiskaren. 15. september 2008. 
  13. ^ «Eidesgaard lagður á sjúkrahús» (islandsk). Morgunblaðið. 1. oktober 2008. 
  14. ^ «Føroyingar og íslendingar samráðast um lánitreytir» (færøysk). Kringvarp Føroya. 15. november 2008. 
  15. ^ Alf Skjeseth (3. november 2008). «Vil ta fisken fra rederne» (norsk). Klassekampen. 
  16. ^ «Avtala undirskrivað við íslendingar um gjaldførislán» (færøysk). Kringvarp Føroya. 18. november 2008. 
  17. ^ Sindre Heyerdahl (6. desember 2008). «Nok et øyrike i trøbbel» (norsk). E24. 
  18. ^ «Fálkaorðan 2007» (islandsk). Forseti Íslands. 

Eksterne lenker

(en) Jóannes Eidesgaard – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Jóannes_Eidesgaard&oldid=9594343»