Hopp til innhold

Høgskulen på Vestlandet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Høgskulen på Vestlandet
Campus Kronstad
VisjonKunnskap som bygger menneske og samfunn
Grunnlagt1. januar 2017; 7 år siden (2017-01-01)
TypeStatlig høgskole
RektorGunnar Yttri
BeliggenhetVestlandet
Studenter15 200 [1] (2020)
Ansatte1 797 årsverk [2] (2020)
MedlemskapUniversitets- og høgskolerådet
Org.nummer917641404
Nettstedhttps://www.hvl.no/
ErstatterHøgskolen i Bergen, Høgskulen i Sogn og Fjordane, Høgskolen Stord/Haugesund
Kart
Høgskulen på Vestlandet
60°22′09″N 5°20′58″Ø

Studiested i Sogndal
Studiested i Bergen

Høgskulen på Vestlandet (forkortet HVL[3]) er en norsk statlig høgskole som ble opprettet 1. januar 2017 gjennom en sammenslåing av Høgskolen i Bergen, Høgskulen i Sogn og Fjordane og Høgskolen Stord/Haugesund.[4] HVL har fem studiesteder – Bergen, Førde, Haugesund, Sogndal og Stord.

Rektor er fra 1. januar 2021 førsteamanuensis Gunnar Yttri.[5]

HVL har en av de største lærerutdanningene i Norge. Det eldste studieprogrammet – lærerutdanningen i Stord – har røtter tilbake til 1839.

Høgskolen har styreleder oppnevnt av Kunnskapsdepartementet og ansatt rektor med sete i Bergen. I 2016 ble professor Berit Rokne den første rektoren ved HVL.[6] Arvid Hallén var Høgskulens første styreleder.[7]

Høgskolen har ca. 15 000 studenter[8] og 1 800 ansatte. Hvert år uteksamineres omtrent 4 500 kandidater innen helse- og sosialfag, ingeniør- og maritime fag, lærer- og musikkutdanning, idrett, friluftsliv og folkehelse, natur- og samfunnsfag og økonomi og ledelse.

Høgskulen på Vestlandet bruker nynorsk som primært arbeidsspråk, uten at dette er et krav for skolens studenter.[9]

Ambisjoner om å bli universitet

[rediger | rediger kilde]

HVL har mål om å bli universitet med en profesjons- og arbeidslivsrettet profil.[10] Det nye universitetet på Vestlandet skal være arbeidslivsorientert, en profil som for eksempel skiller dem fra klassiske breddeuniversitet som Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo. En arbeidslivsrettet profil innebærer blant annet å forske sammen med arbeidslivet, i form av studentoppgaver i bedrifter, praksis, forskningssamarbeid eller annet.

Den 27. april 2022 vedtok styret at dersom søknaden om å bli universitet innvilges, skal det nye navnet være «Universitetet på Vestlandet».[11]

Verdier og visjon

[rediger | rediger kilde]

Høgskulens verdier er samspill, bærekraft og nyskaping. Visjonen er «kunnskap som bygger menneske og samfunn».

Studietilbud og fakulteter

[rediger | rediger kilde]

HVL har 16 årsstudier, 65 bachelorprogram, 38 masterprogram, 5 doktorgradsprogram og 90 etter- og videreutdanninger. [12]

Disse studietilbudene er fordelt på de tre fakultetene.

  • Helse- og sosialfag
  • Idrett, friluftsliv og folkehelse
  • Ingeniør- og maritime fag
  • Lærerutdanning og kreative fag
  • Natur- og samfunnsfag
  • Økonomi og ledelse

På HVL er det tre fakulteter:

  • Fakultet for helse- og sosialvitenskap (FHS)
  • Fakultet for lærerutdanning, kultur og idrett (FLKI)
  • Fakultet for teknologi, miljø- og samfunnsvitenskap (FTMS) [13]

Forskning

[rediger | rediger kilde]

I tillegg til studietilbudet er HVL også en forskningsinstitusjon, med primære forskningsområder innen:

  • Helse, omsorg, folkehelse og velferd
  • Danning og praksisnær utdanningsforskning
  • Teknologi og ansvarlig innovasjon
  • Hav
  • Bærekraft

Doktorgradsprogram

[rediger | rediger kilde]

Høgskolen har fem doktorgradsprogrammer, derav en er en fellesgrad i samarbeid med andre institusjoner.[14] Disse fem er:

  • Ansvarleg innovasjon og regional utvikling (godkjent i 2020)
  • Helse, funksjon og deltaking (godkjent i 2019)
  • Datateknologi (godkjent i 2017)
  • Studiar av danning og didaktiske praksisar (godkjent i 2015)
  • Nautiske operasjonar (fellesgrad sammen med UiT, USN og NTNU). [15]

Forskningssentre

[rediger | rediger kilde]

Per 2021 finnes det sju forskningssenter ved høgskulen.[16]

  • BARNkunne – senter for barnehageforskning[17]
  • Center of creativities, arts and science in education (CASE)[18]
  • Maritimt kompetansesenter/Maritime Competence and Test Cluster Haugesund (MarCATCH)[19]
  • Mohnsenteret for innovasjon og regional utvikling[20]
  • Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet[21]
  • Senter for fysisk aktiv læring (SEFAL)[22]
  • Senter for omsorgsforskning vest[23]
    Studiested i Haugesund
    Studiested Stord
    Studiested Førde

BARNkunne

[rediger | rediger kilde]

BARNkunne (engelsk: KINDknow) er et forskningsenter ved Høgskulen på Vestlandet.[24]

Senterets hovedaktivitet er forskning og vitenskapelig publisering om barnehagen og barn i alderen 1-6 år.[25] Foruten forskningsformidling initierer senteret aktiviteter som kan bidra til barns utvikling, læring og danning.[klargjør][26] BARNkunne arrangerer årlig Norsk barnehagekonferanse.[27]

Siden 2003 har høyskolen samarbeidet tett med barnehageforskere i Kina.[28][29]

Dykkerutdanning

[rediger | rediger kilde]

Statens dykkerskole var en offentlig dykkerskole etablert i 1980 for profesjonelle dykkere, plassert i Gravdal, Bergen.

I 2005 ble skolen innlemmet i Høgskolen i Bergen, og i 2017 ble skolen dermed en del av Høgskulen på Vestlandet.[30] Avdeling for dykkerutdanning ligger i Skålevik, cirka 15 kilometer fra Bergen sentrum.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Totalt antall registrerte studenter ifølge Database for statistikk om høgre utdanning DBH
  2. ^ Antall ansatte i forskjellige kategorier ifølge Database for statistikk om høgre utdanning DBH
  3. ^ Marianne Mathiesen (15. august 2016). «HVL blir forkortinga – Fusjonsinfo» (på norsk nynorsk). Fusjonsinfo.no. Arkivert fra originalen 3. mai 2017. Besøkt 30. oktober 2020. 
  4. ^ Kunnskapsdepartementet (17. juni 2016). «Høgskulen på Vestlandet får 11 millionar kroner i fusjonsstøtte». Regjeringa.no (på norsk nynorsk). Besøkt 30. oktober 2020. 
  5. ^ «Gunnar Yttri - Høgskulen på Vestlandet». www.hvl.no (på norsk nynorsk). Besøkt 4. januar 2021. 
  6. ^ «Berit Rokne - Høgskulen på Vestlandet» (på norsk nynorsk). Arkivert fra originalen 8. januar 2021. Besøkt 11. september 2018. 
  7. ^ Kunnskapsdepartementet (24. august 2016). «Hallén styreleiar for Høgskulen på Vestlandet». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 30. oktober 2020. 
  8. ^ «Om Høgskulen på Vestlandet». www.hvl.no (på norsk nynorsk). Besøkt 30. oktober 2020. 
  9. ^ Marianne Mathiesen (17. juni 2016). «Fusjon vedteken i kongeleg resolusjon». www.hib.no (på norsk). Arkivert fra originalen 11. september 2018. Besøkt 30. oktober 2020. 
  10. ^ «Det nye universitetet på Vestlandet 2023». www.hvl.no (på norsk nynorsk). Besøkt 6. januar 2021. 
  11. ^ «Nå er navnet på det kommende universitetet bestemt». www.forskerforum.no. 27. april 2022. Besøkt 27. april 2022. «Hvis Høgskulen på Vestlandet blir universitet, skal det rett og slett hete Universitetet på Vestlandet.» 
  12. ^ «Nøkkeltal for HVL». www.hvl.no (på norsk nynorsk). Besøkt 6. januar 2021. 
  13. ^ «hvl.no». 06.12.2016. Besøkt 11.09.2018. 
  14. ^ «Forskarutdanning». www.hvl.no (på norsk nynorsk). Besøkt 4. januar 2021. 
  15. ^ «hvl.no». 10.01.2017. Besøkt 12.09.2018. 
  16. ^ «Forsking». hvl.no (på norsk nynorsk). Besøkt 30. oktober 2020. 
  17. ^ «BARNkunne – Senter for barnehageforskning». hvl.no (på norsk nynorsk). Besøkt 30. oktober 2020. 
  18. ^ «CASE – Høgskulen på Vestlandet» (på engelsk). Besøkt 30. oktober 2020. 
  19. ^ «Maritime Competence and Test Cluster Haugesund». hvl.no (på norsk nynorsk). Besøkt 30. oktober 2020. 
  20. ^ «Mohnsenteret for innovasjon og regional utvikling». www.hvl.no (på norsk nynorsk). Besøkt 30. oktober 2020. 
  21. ^ «MHFA - Mat Helse Fysisk Aktivitet». mhfa.no. Besøkt 30. oktober 2020. 
  22. ^ «Senter for fysisk aktiv læring». hvl.no (på norsk nynorsk). Besøkt 30. oktober 2020. 
  23. ^ «Senter for omsorgsforskning, vest». hvl.no (på norsk nynorsk). Besøkt 30. oktober 2020. 
  24. ^ «Utdanningsforskning». Regjeringen.no (på norsk). 24. mars 2020. Besøkt 28. oktober 2020. 
  25. ^ Ida Kvittingen (4. mai 2020). «Hva gjør de ansatte i barnehagen når de blir sinte på barna?». forskning.no (på norsk). Besøkt 28. oktober 2020. 
  26. ^ Njord V. Svendsen (27. januar 2020). «Mor om nettbrett i barnehagen - Forskere gjør barn til prøvekaniner». khrono.no (på norsk). Besøkt 28. oktober 2020. 
  27. ^ Silje Wiken Sandgrind (16. september 2020). «For første gang skal konferansen være digital: – Vi mener kunnskapen bør være åpen og gratis tilgjengelig». www.barnehage.no (på norsk). Besøkt 28. oktober 2020. 
  28. ^ Johansen, Øyvind (15. oktober 2018). «Har samarbeidet om barnehage i 15 år - mener Norge og Kina har noe å lære av hverandre». www.barnehage.no (på norsk). Besøkt 28. oktober 2020. 
  29. ^ «Åsta Birkeland fikk æresprofessorat i Kina». forskning.no (på norsk). 27. april 2018. Besøkt 28. oktober 2020. 
  30. ^ «Dykkarutdanning» (på norsk nynorsk). Besøkt 12. september 2018. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]