Hollendardalen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Hollendardalen på kartet over Svalbard
Hollendardalen
Hollendardalen
Hollendardalen på kartet over Svalbard

Hollendardalen er en 18 km lang dal i Nordenskiöld Land på midtre Spitsbergen, Svalbard. Den ligger om lag midtveis mellom Barentsburg og Colesdalen (neste dal), og graves ut av Hollendarelva. Dalen ender i Hollendarbukta i Isfjorden i nord, etter å ha gått fra Passfjellbreen under det bratte Bjørnsonfjellet (932 m). Hollendardalen er øverst relativt bratt men nederst flater den ut og danner en bred U-dal vest av fjellet Oppkuven.

Dalen har vært brukt noe til ferdselen mellom øst og vest i Nordenskiöld Land, men ligger ikke veldig strategisk for passering av områdets sentrale fjellmasser.

Den har ingen vesentlige kulturminner, men det er noen jakt- og fangstminner ute ved kysten der elven ender. Fangstmannen Daniel Nøis oppførte i 1909 en fangsthytte nær munningen av elva, og solgte denne hytta året etter til John L. Gibson i det amerikanske Arctic Coal Company.[1]

I 1911 okkuperte kjøpmann H. B. Liholt fra Idd ved Halden et område for potensiell gruvedrift i nedre Hollendardalen, men det ble senere overtatt av A/S Stavanger Spitsbergen.[2]

I 1932 oppførte det sovjetiske selskapet Arktikugol et borehus der Hollendarelva munner ut i fjorden.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gustav Rossnes, Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940, Norsk polarinstitutt Meddelelser nr 127 1993, side 70.
  2. ^ Gustav Rossnes, Norsk overvintringsfangst på Svalbard 1895-1940, Norsk polarinstitutt Meddelelser nr 127 1993, side 68.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]