Havhest

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Havhest
Havhest
Vitenskapelig(e)
navn
:
Fulmarus glacialis
Linnaeus, 1761
Norsk(e) navn: havhest,
nordhavhest
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Stormfugler
Familie: Stormfuglfamilien
Slekt: Fulmarus
IUCNs rødliste:
livskraftig
Norsk rødliste for arter: [1]
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 reg-EN-no.svg

EN — Sterkt truet

Habitat: pelagisk, hekker i klipper
Utbredelse: sirkumpolar
Utbredelseskart for havhest

Havhest (Fulmarus glacialis) er en pelagisk overflatebeitende sjøfugl i stormfuglfamilien (Procellariidae), som videre inngår ordenen av stormfugler og er dermed en slektning av Albatrossen. Arten hekker i Norge, også på Svalbard.

Biologi[rediger | rediger kilde]

Havhest på fugleøya Runde
Havhest ved Svalbard
Egg etter havhest.
Havhest

Havhest ligner en del på måker, men den er ikke nært beslektet med disse. Arten blir 45–50 cm lang og veier 450–1 000 g, mens vingespennet utgjør 102–112 cm.[2] Havhest er nært beslektete sørhavhest, som er noe større og har et vingespenn på 114–120 cm.[3]

Havhesten lever av fisk og fiskeslo. De flyr ute over havet mesteparten av tiden, bortsett fra i hekketiden.

Den blir forplantningsdyktig 8-10 år gammel og hekker i fjellhyller. Havhesten legger ett hvitt egg, som de ruger på i 55–57 dager, den lengste rugetiden av noen fugleart i Norge. Begge foreldrene ruger på skift, i opptil 11 døgn. Hvis det kommer ubedte gjester, kan ungene spre ut en illeluktende luktolje mange meter. Luktoljen vil matte fjærdrakten på flyvende predatorer, og kan føres til deres død. Oppe på nebbet ligger det et rør fra en saltkjertel, ved hjelp av den skiller havhesten ut mye av saltet fra maten og kvitter seg med det via røret på nebbet. Andre sjøfuglarter lagrer energien i form av fett men havhesten lagrer den som olje som sammenlignet med fett har en energiverdi som er 2–3 ganger høyere. Denne oljen bruker de som energikilde når det er dårlig vær eller de ligger på rede og ikke får tatt til seg mat.[4]

Som andre stormfugler er deres gange begrenset, men de er sterke flygere med et bredt vingespenn, og stive vingeslag, som er helt forskjellig fra måkenes. Havhestene ser kraftige ut i forhold til måkene, og de har korte, tykke nebb.

Bestandsutvikling i Norge[rediger | rediger kilde]

Arten begynte å hekke i Norge på 1920-tallet, og tidlig på 1990-tallet var antallet cirka 7 000 par. I de siste 20 årene er bestanden hatt en betraktelig tilbakegang og havhesten ble rødlistet i 2010 som nær truet. På det norske fastlandet er den helt forsvunnet mange steder men på Svalbard er den ikke gått så mye tilbake.[4][1]

Mulige forklaringer er klimaendringer og mindre tilgang på fiskeslo fra kommersielt fiske. Ved undersøkelse av døde havhester har de funnet miljøgifter og i magen plastbiter. En undersøkelse av 21 havhest unger, utført av Norsk Polarinstitutt ved KongsfjordenSvalbard høsten 2020, viste at alle hadde plastbiter i maven, en av dem så mange som 380 plastbiter.[5]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger IOC World Bird List og er i henhold til Gill, Donsker & Rasmussen (2021).[6] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl (NNKF) og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017, 2020).[7][8][9]

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 18. november 2015. Besøkt 24. januar 2019. 
  2. ^ Mallory, M. L., S. A. Hatch, and D. N. Nettleship (2020). Northern Fulmar (Fulmarus glacialis), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, Editor). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.norful.01
  3. ^ Carboneras, C., F. Jutglar, and G. M. Kirwan (2020). Southern Fulmar (Fulmarus glacialoides), version 1.0. In Birds of the World (J. del Hoyo, A. Elliott, J. Sargatal, D. A. Christie, and E. de Juana, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.souful1.01
  4. ^ a b Gabrielsen, Geir Wing; Strøm, Hallvard. «Havhest – en stormfugl på havet». www.npolar.no. Besøkt 4. oktober 2022. 
  5. ^ Polarinstitutt, Elin Vinje Jenssen / Norsk. «Plastfunn hos havhestunger». www.npolar.no. Besøkt 4. oktober 2022. 
  6. ^ Gill F, D Donsker & P Rasmussen (Eds). 2021. IOC World Bird List (v11.1). doi: https://doi.org/10.14344/IOC.ML.11.1
  7. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  8. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  9. ^ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]