Albatrosser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Albatrossfamilien
Svartbrynalbatross
Svartbrynalbatross
Vitenskapelig(e)
navn
:
Diomedeidae
G. R. Gray, 1840
Norsk(e) navn: albatrossfamilien,[1]
albatrosser
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Stormfugler
Antall arter: 21?
Habitat: havet
Utbredelse: hekker sør for ekvatoren og i hele Stillehavet, men streifer også i andre havstrøk
Arter:
Siluetten av en albatross

Albatrossfamilien (Diomedeidae) er familie med store stormfugler. De har fugleverdenens største vingespenn (vandrealbatross med opptil 3,5 meter). Vingene er usedvanlig lange og smale. Albatrossene utnytter vinden optimalt og kan under gunstige vindbetingelser seile i timevis uten vingeslag. De oppsøker bare land for å hekke. Mens de henter mat for ungen sin kan de i løpet av få dager runde hele kloden.

Nesten alle albatrossarter lever på den sørlige jordhalvkule. Tre arter hekker i det nordlige Stillehavet, galápagosalbatrossen hekker på Galápagos. Albatrosser kommer til Europa bare som tilfeldige gjester. De individene som havner nord for ekvator kommer seg ofte ikke tilbake igjen. En del av disse slår følge med og bosetter seg sammen med havsuler, og disse kaller man for sulekonge.

Albatrossene lever hovedsakelig av blekksprut fanget på havoverflaten.

De blir kjønnsmodne først i alderen mellom 8 og 12 år, og de største artene hekker bare hvert andre år. Albatrossen hekker vanligvis i store kolonier på øde oseaniske øyer, og legger da ett egg, men holder seg pelagisk utenom hekkeperioden. De holder seg til en partner hele livet. De kan bli over 60 år gamle.

Et stort flertall av albatrossartene er idag truet av utryddelse, kanskje så mange som 19, fordi flere titalls tusen av de hvert år havner i garn og tråler.

Systematikk[rediger | rediger kilde]

Til dels sammenfattes samtlige albatrosser i slekten Diomedea. Det er nå mer vanlig å fordele dem over fire slekter. Antall arter varierer også i ulike systemer. Mange populasjoner som tidligere ble betraktet som underarter, behandles nå ofte som arter. Den vitenskapelige berettigelsen for dette er imidlertid ikke allment akseptert. Disse omstridte artene (som ikke har fått norske navn), er markert med spørsmålstegn i listen under, og er oppført under den arten som de (tidligere) ble regnet til.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]