Albatrosser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Albatrossfamilien
Svartbrynalbatross
Svartbrynalbatross
Vitenskapelig(e)
navn
:
Diomedeidae
G. R. Gray, 1840
Norsk(e) navn: albatrossfamilien,
albatrosser
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Stormfugler
Antall arter: 15
Habitat: pelagisk overflatebeitende sjøfugl, hekker på fjerne øyer utenfor kysten
Utbredelse: Stillehavet og havområdene på den sørlige halvkule
Arter:

Albatrossfamilien (Diomedeidae) eller albatrosser er familie med store stormfugler (Procellariiformes).

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Albatrossfamilien inngår i ordenen av stormfugler, men slektskapet mellom familiene som inngår der er litt uklart. Albatrossene kan være søstergruppen til alle de andre familiene, unntatt oseansvalefamilien (Oceanitidae), men det finnes også andre teorier.[1]

Det hersker i øyeblikket ikke konsensus om artsinndelingen i albatrossfamilien. Birds of the World[1] og Clementslista[2] regner i øyeblikket med 15 arter, men påpeker behovet revidering. Det ligger i kortene at noen arter bør splittes. IOC World Bird List regner med 21 arter,[3] men splittelsene i nye arter savner i noen grad bred støtte i øyeblikket. IUCNs rødliste regner med 22 arter.[4] Det er enighet om de fire artene slekten Phoebastria og de to artene i slekten Phoebetria.

Biologi[rediger | rediger kilde]

Albatrossenes utbredelse
Vandrealbatrossen kan ha et vingespenn på mer enn 350 cm, noe som er størst blant alle nålevende fugler.

Få ting er vel mer inspirerende, eller mer ydmykende, enn å være langt ute på havet i hardt vær og henge på rekkverket mens en albatross i glideflukt farer problemfritt og uanfektet forbi. Disse fuglene har de lengste og smaleste vingene av alle fugler, og alle vingebenene er langstrakte. Faktisk er humerus så lang at vingene har en ekstra bøyning – ved albuen – når de brettes opp over kroppen.[1] Den spesielle anatomien gir fuglene et dynamisk svev, og med tilstrekkelig vind kan de dekke store avstander med svært få vingeslag.[1] Dermed kan de krysse over tusenvis av kilometer med hav på en enkelt provianteringstur for sin ensomme kylling som venter på land.[1] Og størst av dem alle er vandrealbatrossen (Diomedea exulans), der hannen kan nå et vingespenn på mer enn 350 cm.[1]

Fjærdrakten generelt hvit, sort eller brun. Vingene spisse, veldig lange og smale; stjerten er kort. Nebbet er kraftig, kroket, dekket av plater, med små rørformede nesebor som er atskilt av culmen. Kroppen er mellomstor til stor, generelt tynn og oval i formen, kompakt; nakken er middels lang. De nedre lemmene korte og føttene svømmehud mellom tærne. Kjønnene er like, men hannen blir større.[1]

Albatrossene er pelagisk overflatebeitende sjøfugler som vanligvis finnes i kaldere havvann, der oppstrømmer gjør maten rikelig. Fuglene lever hovedsakelig av blekksprut og fisk (spesielt flygefisker og rogn) som de fanger ved havoverflaten.[1] De kommer bare inn til land for hekke, som regel på lite tilgjengelige predatorfrie øde oseaniske øyer et godt stykke utenfor kysten av fastlandet.ref name="Winkler, Billerman & Lovette (2020)"/> Albatrossene holder til i Stillehavet og i havområdene på den sørlige halvkule, og de er stort sett fraværende i Nordatlanteren. Tre arter hekker i det nordlige Stillehavet, galápagosalbatrossen hekker på Galápagos. I europeiske farvann er fuglene bare som tilfeldige gjester, og de individene som havner nord for ekvator kommer seg ofte ikke tilbake igjen. En del av disse slår følge med og bosetter seg sammen med havsuler, og disse kaller man for sulekonger.

Albatrossene er monogame og hekker vanligvis i store fuglekolonier, der hunnen legger kun ett egg som inkuberes i 70–80 dager av begge foreldrene. Hver av dem kan ruge egget i alt fra noen dager til tre uker i slengen. Begge tar også del i mating, stell og beskyttelse av kyllingen etter klekking. Kyllingen vokser raskt, og når den får full fjærdrakt forlater den redet og mottar ikke mer stell fra foreldrene, men tar til vingene så snart den kan. Den returnerer ikke før det har gått 2–10 år, avhengig av både arten og individet.[1]

Et stort flertall av albatrossartene er idag truet av utryddelse, fordi flere titalls tusen av dem hvert år havner i garn og tråler.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[1] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl (NNKF) og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017, 2020).[5][6][7]

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f g h i j Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I.J. Lovette (2020). Albatrosses (Diomedeidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.diomed1.01
  2. ^ Clements, J. F., T. S. Schulenberg, M. J. Iliff, S. M. Billerman, T. A. Fredericks, B. L. Sullivan, and C. L. Wood. 2019. The eBird/Clements Checklist of Birds of the World: v2019. Downloaded from https://www.birds.cornell.edu/clementschecklist/download/
  3. ^ Gill, F, D Donsker, and P Rasmussen (Eds). 2021. IOC World Bird List (v 11.1). Doi 10.14344/IOC.ML.11.1. http://www.worldbirdnames.org/
  4. ^ IUCN 2021. The IUCN Red List of Threatened Species – Diomedeidae. Version 2021-1.
  5. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  6. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  7. ^ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]