Uskedal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Uskedalen)
Hopp til navigering Hopp til søk
Uskedal
Uskedal
Del av tettstedet i Uskedalen
59°53'N, 5°55'E
LandNorge Norge
FylkeHordaland
KommuneKvinnherad
Areal0.75 km²
Befolkning769[a] (2017)
Bef.tetthet1 025,3 innb./km²
Høyde over havet8±1 meter
Postnummer5463 Uskedalen

Uskedal
59°56′0″N 5°52′0″E

Uskedal (også Uskedalen) er et tettsted i Kvinnherad kommune i Hordaland. Tettstedet har 769[1] innbyggere per 1. januar 2017, og ligger på sørøstsiden av Hardangerfjorden, sørvest på Folgefonnhalvøya, mellom Rosendal og Husnes. Fylkesvei 48 går gjennom tettstedet.

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Bautastenen inntil Uskedalens permanente julegran er en minnesten for stridende soldater i krigen 18071814, reist i 1914. Den er en av de største av sitt slag i landet. Ved stevneplassen overfor broen er det en minnesten, reist i 1995, for alle som var aktive i krigshendelsene og motstandsarbeidet under andre verdenskrig. Her er det og en minnetavle over Wilhem Bjelland, som ga grunnen til stemneplassen vederlagsfritt og som ellers er kjent for diktene sine, mellom annet en av «Uskedalssongene».

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Bygda har to bedrifter Eidsvik Skipsbyggeri og Brødrene Hjønnevåg.

Eidsvik Skipsbyggeri har bygd havgående fartøy siden 1929. I perioden fra 1929 og frem til 1956 produserte verftet små og mellomstore båter i tre, i tillegg til å utføre reparasjoner. Fra 1956 begynte verftet å bygge og utruste stålbåter. Bedriften hadde i 2008 en omsetning på 3,2 millioner, men ble i 2013 erklært konkurs.

Brødrene Hjønnevåg AS er en bedrift startet av Henrik H.B. Hjønnevåg som siden 1948 har produsert og solgt sjømat til dagligvarebutikker, grossister og storhushold på vestlandet. Brødr. Hjønnevåg holder i dag til på lokaler på 1200 kvm. i Uskedalen. Bedriften har i dag 12 ansatte og hadde i 2008 en omsetning på 28,2 millioner.

Uskedal kirke i dag

Kirken[rediger | rediger kilde]

Uskedal kirke ligger på Myklebust,- på øyra der Uskedalselven renner ut i Storsund. En gravplass ble lagt her i 1896 og vigslet året etter i 1897. Kravet om kirke kom opp på samme tid, men Kirkedepartementet ga først løyve i 1913 til å oppføre kapell. Byggmesteren satt på jobben var Engel Sundfjord fra Strandvik i Fusa. Kirken ble vigslet 16.desember 1914. Slik stod kirken i sin opphavlige form frem til restaureringen i 1965. Da startet et større ombyggingsarbeid etter tegninger utarbeidet av arkitekt Ole Halvorsen, Bergen. Med ombyggingen ble den halvkuleformede kuppelen erstattet med en spiss hjelm. Uskedalen kirke hadde vært en av få kirker i Norge med halvkuleformet kuppel.

Uskedalen Oppvekstsenter[rediger | rediger kilde]

Uskedalen Oppvekstsenter ligger i sentrum, i kombinasjon med Aktivitetshuset.

Idrett[rediger | rediger kilde]

Uskedalen har to store idrettsplasser. Grusbanen i sentrum ligger i kombinasjon med Uskedalen Oppvekstsenter. På Heio som er et lite stykke opp i dalen, ligger idrettsplassen med gressbane for fotball og bane for friidrett. Tilknyttet oppvekstsenteret ligger også Uskedalen Aktivitetshus som erstattet den gamle gymsalen i 2002. Dette har blant annet et amfiteater, bane for ballspill, klatrevegg, styrkerom, og garderober med dusjer. Uskedalen er også brukt av sykkelturister.

Turisme[rediger | rediger kilde]

Solheim Turiststasjon er et privatdrevet Bed&Breakfast sentrert midt i Uskedalen langs fylkesvei 48. Pensjonatet disponerer ni enkelt- og dobbeltsoverom. Solheim er populært brukt som selskapslokaler, kurs og konferanserom. Pensjonatdriften ble startet i 1956 av Fridtjof og Aslaug Sunde, og lenge sto eneste bensinpumpe og bil i Uskedalen der. Fridtjof Sunde var i tillegg postombærer og drosjeeier. Pensjonatet er i dag drevet av andre generasjon og har beholdt den gamle pensjonat-stilen.

Rabben Camping og Feriesenter åpnet i 1970 og leier i dag ut 16 hytter og har muligheter for å parkere bobiler og campingvogner. Campingen leier også ut båter. Feriesenteret ligger langs munningen av Uskedalselven og tilbyr fiskekort for turister og fastbuende i Uskedal.

Vertshuset er en restaurant som ligger i båthavnen i Uskedalen. Bygget ble reist i 1959 som slakterhus, men kom ut av drift i løpet av 1960-tallet på grunn av sentraliseringsbølgen. Siden 2015 har lokalet vært drevet under navnet Smakifrå Oska, etter elva i Uskedalen. Det er opent eit par ganger i månaden, og ved andre høgtider. [2]

Dønhaugkjeldaren er en gård som tilbyr overnatting, selskapslokaler og har egen pub. Gården ligger på «toppen» av Uskedal og er eid av Magne Huglen. Det blir årlig arrangert flere låvedanser her med band som Vassendgutane og EDO.

Festidalen er en lokal- og nasjonalkjent musikkfestival som har tatt sted i dalen i Uskedalen hver sommer siden 2003. Festivalen begynte i 2003 som en venners-vennefest med ca.300 personer tilstedes. I 2009 gikk festivalen over to dager og hadde 3000 besøkende med artister som Kobayashi, The Disciplines, Major Parkinson, Kaizers Orchestra og Åge Aleksandersen og Sambandet på scenen. Tidligere har band som Turboneger vært innom Festidalen. Etter en lengre pause gjennoppstod musikkfestivalen i 2012 med John Olav Nilsen & Gjengen, Seigmen, Matti Røssland, Mikhael Paskalev og BigBang som headlinere.

Historie[rediger | rediger kilde]

Tidlig historie[rediger | rediger kilde]

Bygden er beskrevet alt i 1366 som «Oskudal» og i 1403 som «Oskudalr». Navnet kommer sannsynligvis fra elvenavnet «Oska» som betyr «ønskeelva» – det vil beskrive ønsket om en god fiskeelv.

1800-tallet og tidlig 1900-tall[rediger | rediger kilde]

Kapteinsgården i dag

Kapteinsgården er en fredet offisersbolig fra 1700-tallet. Huset ble bygd av Johan Koren Dahl i 1775, og den gangen gikk sjøen like opp til hagen ved huset. Han var sønnen til forvalteren av baroniet i Rosendal fram til 1746, krigskommissær Mathias Dahl. Huset fikk senere navn etter kaptein Christian Lerche Dahl som blant annet var ordfører en stund i Kvinnherad på første del av 1800-tallet. Dahlslekta hadde storgårder over hele Vestlandet, blant annet i Etne og Sogn, og var lenge en av de mektigste familiene i Kvinnherad. Familien gjorde seg òg gjeldende på det nasjonale planet; flere av dahlsfolket var prester, mens andre jobbet i viktige embeter som justisråd og kanselliråd.

Kapteinsgården ble fredet i 1923, og innvendig ser huset fremdeles ut likt ut som på 17- og 1800-tallet. Men kampene i Uskedalen ved krigsutbruddet i 1940 ble huset skutt på og sterkt skadd. Gården var gjestgiveri i over 50 år, men er nå i privat eie.

Rødtunet er et bygdetun bygd opp på gården Rød som først ble kjøpt fri fra Baroniet Rosendal i 1933, og ble drevet fram til slutten av 1960-tallet. Det var Kvinnherad heller få selveide gårder fram til begynnelsen av dette århundret. Etter folketallet var det ikke noe prestegjeld i Sunnhordland og Hardanger fogderi som hadde færre selveide bønder enn Kvinnherad på begynnelsen av 1800-tallet. Tallet på husmenn var òg høyere enn noen annen plass i området, mens tallet på leieboere var etter folketalet det tredje høyeste. På Rødtunet er det utstilt både Rødsamlingen og Dønhaugsamlingen, slik at det i dag finnes over fire hundre gjenstander her som viser både leieboeren og den selveide bonden sin hverdag fra 1800-tallet og frem til krigens dager. Den eldste delen av gårdshuset på Rød er en røykstue fra slutten av 1700-tallet.

Haugland gamle skule midtveis oppe i dalen er skolemuseum for Kvinnherad. Skolen var reist i 1893 og var fast skole for Haugland og Musland til ca. 1966.

Hermetikkfabrikken i Beinavikjo ca.1930
  • Jens Arnesen åpnet krambu i Uskedalen i 1860-årene. Før den tid drev Harald Bergenson Myklebust handel i Beinavikjo og Jens Arnesen overtok etter han.
  • En skolelov av 1860 gjorde slutt på omgangsskolen. Det skulle være et fast skolehus i hver krins, og var det mange nok barn, skulle det være to eller flere klasser. Ved utgangen av 1863 var det bygd 8 skolehus, i Ølve, Hatlestrand, Austrepollen, Løvfallstrand, Omvikedalen, Uskedalen, Bringedalsbygda og Husnes. Lærer var Jørgen Thunold som kom til Uskedalen i 1867 etter å ha blitt uteksaminert fra lærerseminaret på Stord samme år.
  • Rundt 1890 var veien til Rosendal ferdig, og de som hadde hest kunne kjøre til kirken.
    Hermetikkfabrikken i brann 1962
  • Uskedalen meieri var det første som kom i gang i Kvinnherad, i 1891. Togeir Myklebust var formann, og meieriet leide hus hos Peder B. Myklebust, som var reknskapsfører. Her var det smør og gammelost som ble produsert. Smøret ble sendt til England. Prisen var satt til 8 øre literen, men gikk nedover. Laget kom i vansker og driften tok slutt i 1896.
  • Rundt 1895 satte landhandler Ivar Arnesen i gang en hermetikkfabrikk i Beinavikjo. Der la de ned sild- og brislingsardiner.
  • Ved århundreskiftet bodde det 580 mennesker i Uskedalen.
  • I 1902 ble skolen i Uskedal sentrum bygd. I dag kjent som «Gamleskulen» og lokaler for 10-er kaféen.
  • I 1908 ble fabrikken «Uskedalen Silolje- og Fodermelfabrik» bygd av Sigurd Arnesen, sønnen til Ivar Arnesen. Denne fabrikken kom ut av drift i 1940.
  • I 1911 måtte Ivar Arnesen selge fabrikken i Beinavikjo til Concord Canning Company, etter å ha møtt økonomiske vanskeligheter. Denne fabrikken brant ned i 1962.

Andre verdenskrig[rediger | rediger kilde]

Kanon fra marinebåt påmontert lastebil. Sjåføren er Fridtjof Sunde

Etter krigsutbruddet ble de fleste vernepliktige fra Kvinnherad sendt til Voss som et ledd i mobiliseringen og natt til 10.april ble de overført til kampene i Valdres. Men på grunn av stedets strategiske plassering, ble det trefninger i Uskedalen òg. Grunnen var at fem norske vakt- og torpedobåter samlet seg i ly av øyen Skorpo i et forsøk på å holde den tyske invasjonsstyrken ute av Hardangerfjorden lengst mulig. Kanonene fra båtene ble plassert på lastebilsplan, og skytterlagsfolk fra kommunen ble samlet i Uskedalen for å møte det tyske angrepet som måtte komme.

Etter trefninger ute i fjorden der en av de norske båtene ble senket ved Ånhuglo, kom det en samling på 10–12 tyske båter fra Bergen for å slå ned motstanden. Soldater ble landsatt på hver side av Uskedalen, i Herøysund og Dimmelsvik, samtidig som at både de norske båtene og landstillingene ble skutt på av marinefartøy. Etter en kort trefning måtte skytterlagsmannskapet trekke seg tilbake i lag med norske marinegaster som hadde reddet seg i land. De drog opp på Hauglandsfjellet der de skilte lag; kvinnheringene reiste hjem til sitt, mens marinegastene tok veien over til Matre.

De norske fartøyene måtte gi seg for overmakten. De båtene som ikke hadde blitt senket, ble tatt i varetekt og ført til Bergen. Noe av det norske mannskapet som reddet seg i land, gjemte seg på Kapteinsgarden. I kjelleren her lå det også folk fra det britiske konsulatet gjemt under kampene.

Kampene i Uskedalen 18.april satte ikke andre merker igjen etter seg enn det istykkerskutte koret på kirka fra 1914, og kulehullene i Kapteinsgården. Ser en bort fra handlingene på Sunde, tyske marinefartøy som av og til la til kai i Herøysundet, og et sandtak i Rosendal som tyskerne drev ved hjelp av straffanger, var det heller sjeldent å se tyske soldater i Kvinnherad etter trefningene i Uskedalen.

Revolverkanonen på Myklebust kai er et minne fra krigshandlingene i Uskedal i 1940, da kanonen var i bruk. Den er den eneste av sin type i Norge.

Etterkrigstid frem til i dag[rediger | rediger kilde]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Utenfor, i Hardangerfjorden, ligger øya Skorpo (234 moh., med merket rute til toppen). Her finner man jettegryter, hegrekolonier – og «Skorpetrollet».

Gjennom den én mil lange dalen renner Uskedalselven, som er nesten ren sjøørretelv, men som også har en viss oppgang av laks. Enkelte sesonger er det fisket opptil 1 000 sjøørret med en samlet vekt på 850 kg.

Fjellene i Uskedalen er synlige fra alle kanter av Hordaland. Høyest er Ulvanåso (1247 moh.), som er Hordalands svar på Trollveggen, med 20 ulike klatreruter av varierende vanskelighetsgrad i fast og rent fjell. Det er merket fjellruter til Ulvanåso, Englafjell og Mannsvatnet/Solfjell.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Statistisk sentralbyrå (19. desember 2017). «Tettsteder. Folkemengde og areal, etter kommune.». Besøkt 24. desember 2017. 
  2. ^ «Nytt liv i Vertshuset - Grenda». Grenda. 6. oktober 2015. Besøkt 13. mars 2017. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Koordinater: 59°56′19″N 5°52′0″Ø