Salsbruket

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Koordinater: 64°47′54″N 11°51′42″Ø

Salsbruket kai og lagerbygningen fotografert i 2007. Det var her Salsbruket Tresliperi skipet ut tremassen som ble produsert.

Salsbruket er et sted i Nærøy kommune i Trøndelag fylke innerst i Opløfjorden vis-à-vis Hagafjellet. Salsbruket er bygd opp omkring Salsbrukets tresliperi, som har navn etter Salen i Fosnes, hvor sagbruket var lokalisert da virksomheten startet.

Samfunn[rediger | rediger kilde]

Skrøyvstadfossen fotografert i 2007. Skrøyvdalselva renner igjennom Skrøyvdalen og ender sin ferd ned Skrøyvstadfossen ut i Skrøyvstadvatnet. Skrøyvstadvatnet renner ut i Salsvatnet

Stedet deles blant lokalbefolkningen inn i 3 deler. Fra vest mot øst ligger Langnes, Oplø og Bruket. I Langnes ligger stedets skole og barnehage, Oplø oppvekstsenter (tidligere Oplø skole) og stedets trydgeboliger. I Oplø ligger stedets kirke Salsbruket kapell, og dagligvarebutikk, Coop Opløfjorden. På Bruket ligger det meste av industrien.

Opløfjorden er en fjordarm av selve Foldafjorden. Fjorden har flere små øyer der Heimsøya er den største, ca. 2,8 km lang.

Fra Liavatnet renner Liavasselva og fra Mjøsundvatnet Mjøsundelva. Elvene møtes og blir til Opløelva som renner ut i Opløfjorden. Fra Langvatnet renner Langvassbekken ut og møter Elgåa som kommer fra Bårdtjønna og Elgåvatnet. Elgåa renner ut i Opløfjorden. Elveosen der Elgåa renner ut kalles også Elgåa.

Langnes småbåthavn 2007.
Opløfjord. Bildet er tatt fra «Utsikten» mot vest. Langnesodden midt i bildet. Helt til venstre skimtes Gardsøya.

Fylkesvei 776 fra Høylandet til Geisnes. Veien mellom Salsbruket og Geisnes ble ferdig høsten 1966. Veien mellom Høylandet og Salsbruket, Skrøyvdalsveien, ble ferdig tidlig på 1980-tallet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Gården Oplø er det første kjente stedet for bosetting i Opløfjorden. Funn av steinredskaper tyder på bosetting i førkristen tid. Gården ble sannsynligvis avfolket på grunn av svartedauen rundt 1350.

Gårdsnavnets opprinnelse har er usikkert, men noen mener det var vært opplagsplass for større båter på de innerste strendene. Det opprinnelige navnet kan ha vært Opløyg. Første skriftlige henvisning til navnet finnes i Aslak Bolts jordebok, som ble skrevet på 1440-tallet.

Ved reformasjonen i 1537 ble alt kloster og bispesetegods tillagt kronen. Noe ble senere solgt, men en del av gårdene ble gitt til kirkene i området. Oplø ble derfor delt mellom Nærø og Kolvereid kirker.

Et lite sagbruk, Oplø sag, ble bygget av Oplø gårds eiere. Når dette skjedde er vanskelig å si med sikkerhet, men sagbruket ga eksistensgrunnlag for langt flere folk enn det som var nødvendig for gårdsdriften.

29. september 1725 kjøpte rådmann i Trondheim, Hans Hagerup, Nærø hovedkirke, annekskirkene og alt benefisert gods, deriblant Oplø gård og Oplø sag med tilhørende sagredskaper, to bygninger samt sagtømmerbeholdningen. Rådmann Hagerup solgte Nærø hovedkirke med annekser, deriblant Oplø gård og Oplø sag, til Peter Jacob Sverdrup. Skjøte er datert 17. mars 1752. Sverdrup hadde tidligere giftet seg med enken etter godseier Svend Borchmand, Madam Else Marie Meyer. Rådmann Hagerup var enkens onkel.

Collett og tresliperiet[rediger | rediger kilde]

I slutten av 1869 var det store godset etter Peter Jacob Sverdrup i ferd med å gå i oppløsning. Oplø gård, kvern og sagbruk ble i 1870 solgt til godseier Albert Peter Severin Collett, som allerede et par år tidligere hadde begynt oppkjøp av jordeiendommer og hogstrettigheter i dette området. Kjøpet av Oplø gård sikret vannkraft fra Opløelva og en god havn innerst i Opløfjorden. Året etter, i 1871, hadde han et stort moderne sagbruk i full drift. Sagbruksdriften varte fram til 1898. Da regnet man med skogene i området for uthugget, og bruket viste liten lønnsomhet. Firma Albert Collett ble grunnlagt i 1871. Albert Peter Severin Collett var etterkommer etter trelasthandler James Collett som kom til Norge fra England i 1683.

I 1905 ble det igjen aktivitet på Salsbruket. Det var nå blitt stor etterspørsel etter trefiber til papirproduksjon, og Salsbruket hadde alle forutsetninger med vannkraft, skog og havn. Salsbruket Tresliperi startet prøvesliping i 1905 og i 1907 var det full drift ved tresliperiet.

Salsbruket Tresliperi brant ned til grunnen 25. oktober 1985 og ble aldri gjenoppbygd.

Næringsliv[rediger | rediger kilde]

Etter at hjørnesteinsbedriften brant ned i 1985 ble det liten aktivitet på Salsbruket. Det ble satt igang en rekke tiltak for å etablere nye virksomheter. Dagligvarebutikken Coop Opløfjorden BA er den eneste næringen bortsett fra Firma Albert Collett som overlevde brannen i 1985.

I 1980 ble en rik forekomst av kalk ble påvist i nærheten av Hestvika, ca. 10 km vest for Salsbruket. Selskapene AS Sydvaranger og AS Nicolay Buch hadde driftskonsesjon på uttak av kalkstein fra 1981. Konsesjonen ble senere overdratt til firmaet Norkalsitt AS som startet ordinær produksjon i 1996. Forekomsten er anslått til ca. 10 millioner tonn og kvaliteten er meget god.

I kjølvannet av storbrannen ble firmaet Havbruk Service AS stiftet. Havbruk Service AS er et mekanisk verksted med havbruksnæringen som sine viktigste kunder. Marine Harvest Norway AS har et settefiskanlegg på Salsbruket. Kystvinduer produserer vinduer og dører.

Firma Albert Collett eksisterer fortsatt og produserer vannkraft fra 4 kraftstasjoner i Opløvassdraget. De 4 kraftstasjonene er Liavatn, Liafoss, Ulefoss og Salsbruket. Sistnevnte er lokalisert der Salsbruket Tresliperi sto. Firmaets primære aktiviteter bortsett fra kraftproduksjon er jordbruk, skogbruk og utmarksnæring. Om lag 15 personer er fast ansatt i selskapet.

Salsbruket Storstue (tidligere Elgen kafe og pensjonat), driver kafe og pensjonat og selger fiskekort for Opløelva og innlandsvann i området. Setran Hyttegrend ligger ca. 4 km vest for Salsbruket langs fylkesvei 776 og er spesialisert på gårds og fiskeferie. De har i tillegg en besøksgård.

Firma Albert Collett driver også med naturbasert reiseliv, hvor naturopplevelser, jakt og fiske er hovedbeskjeftigelsen. På Salsbruket ligger Elgåa Apartment som er et av stedene firmaet bruker i denne sammenheng.

Kjente personer fra Salsbruket[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]