Inge Heiberg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Inge Heiberg
Inge Heiberg 1861-1920.JPG
Født11. oktober 1861
Død1. juli 1920 (58 år)
Søsken Gunnar Heiberg, Jacob Vilhelm Rode Heiberg, Anton Heiberg
Beskjeftigelse Lege
Nasjonalitet Norge

Inge Valdemar Heiberg (født 11. oktober 1861, død 1. juli 1920 ) var lege, forsker og medisinaldirektør i Belgisk Kongo. Var i sin tid den nordmann som hadde oppnådd en høyest stilling i utlandet.

Han var bror av Gunnar Heiberg og onkel til Hans Heiberg. Han tok examen artium i 1879 og begynte på medisinstudiet året etter, men var en aktiv deltaker i Kristianiabohemen rundt Hans Jæger, og det tok 13 år før han tok medisinsk embetseksamen. I mange år var han forlovet med Bokken Lasson.

Etter et par vikariater etablerte han seg som praktiserende lege i Ålesund. Den ga han opp etter tre år, etter sigende fordi han syntes det var vanskelig å ta betaling av syke og fattige mennesker. Etter Kongokonferansen (1884-85) var Kongo blitt anerkjent som selvstendig stat, men var i realiteten kong Leopold II av Belgias private eiendom. Høsten 1897 ble Inge Heiberg ansatt som lege i Fristaten Kongo.

De første årene tilbrakte han i den urolige Lado-enklaven helt inne ved Hvite Nilen. I 1902 og 03 hadde han permisjon og besøkte Norge, Belgia og Frankrike og høsten 1903 var han fire måneder i Liverpool for å studere tropesykdommer ved School of Tropical medicin før han dro tilbake til Kongo. De to neste år var han den kongolesiske regjerings representant i den engelske vitenskapsmann Dr. Duttons Kongoekspedisjon for å studere sovesyke. Og deretter organiserte han et hospital for sovesyke i Ibembo, Léopoldville (Kinshasa). Hans afrikanske navn var Mongaga Makazzi som betyr Den store lege.

I 1911 ble han utnevnt til Medicin en chef (medisinaldirektør) i Belgisk Kongo, med ansvar for både det militære og sivile helsevesen. Han var ikke udelt glad for utnevnelsen. Den medførte at han måtte flytte til hovedstaden Boma, som etter hans eget utsagn verken var Europa eller Afrika, men en karikatur av dem begge. Seg selv karakteriserte han som en bushens mann. I 1903 skjenket han sin første samling til det nybygde etnografisk museum i Kristiania. Siden fulgte flere gaver og når vi regner med gavene også fra hans arvinger blir det over 900 gjenstander. Dermed er han Etnografisk museums største donator. Som takk for gaven ble han Ridder av St. Olavs Orden i 1908. Han ble også tildelt kongostjernen og flere kongolesiske ordener.

Han kom hjem til Norge våren 1920, uten å ha skapt seg noen formue, og døde av hjertelammelse i forbindelse med malaria.

En sovesykeparasitt, Trypanosoma Heibergii, er oppkalt etter ham. Trypanosomen som fikk navn etter Heiberg ble funnet hos flaggermus av Jérôme Rodhain (1876-1956), som skrev navnet feil. Trypanosomens vitenskapelige navn er derfor Trypanosoma heybergi.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ J. Rodhain (1923). «Trypanosome d’un Cheiroptère insectivore Nycteris hispida Schreber au Congo belge». Bulletins de la Société de Pathologie Exotique (fransk). XVI: 659-663. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Wæhle, Espen. Mongaga Makazzi, Judchi og andre nordmenn under Kongo-stjernen 1885 -- 1918. I Kjerland, Kirsten Alsaker og og Anne K. Bang (red.) Nordmenn i Afrika -- afrikanere i Norge. Bergen 2002:Vigemostad Bjørke, s. 189 - 207