Edvard Omsen Heiberg
| Edvard Omsen Heiberg | |||
|---|---|---|---|
| Født | 11. juni 1829 Moss | ||
| Død | 5. nov. 1884 (55 år) | ||
| Beskjeftigelse | Offentlig tjenesteperson, dommer, journalist | ||
| Søsken | Axel Edvardsen Wulfsberg Heiberg | ||
| Barn | Gunnar Heiberg Jacob Vilhelm Rode Heiberg Inge Heiberg Anton Heiberg | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Edvard Omsen Heiberg (født 11. juni 1829 på Moss, død 5. november 1884) var en norsk embetsmann.
Liv[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av embetsmannen Edvard Christie Heiberg (1801–1871) og Engel Arentz Scheel, og bror av offiseren Axel Wulfsberg Heiberg. I 1856 ble han gift med Augusta Vilhelmine Rode, datter av en dansk justisråd. Han var far til dramatikeren Gunnar Heiberg.
I 1847 ble han student fra Trondheim katedralskole og cand. jur. i 1852. Deretter oppholdt han seg et år i København for å samle bidrag til norsk historie etter 1537. Blant annet bidro han med avskrifter til Georg Frederik Hallager og Fredrik Brandts utgave av Christian den fjerdes norske lov. Fra 1854 til 1856 var han ansatt som assistent i Riksarkivet og deretter som kopist i Justisdepartementet, hvor han i 1862 ble byråsjef. I 1875 ble han utnevnt til assessor i Kristiania stiftsoverrett, og beholdt denne stillingen til sin død.
Heiberg var i mange år sekretær og kasserer i Selskabet for Folkeoplysningens Fremme, og var fra 1854 i flere år ansatt som historielærer ved Nissens skole.
Fra 1856 var han medarbeider i Christiania-Posten, hvor han særlig skrev om svensk politikk. Han skrev også om litteratur i Christiania Intelligenssedler i Hartvig Lassens redaktørtid.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- «Heiberg, Edvard Omsen», i Halvorsen, J.B. (1888). Norsk Forfatter-Lexikon 1814-1880. Kristiania: Den Norske Forlagsforening.