Olaf T. Lindvig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Olaf Trygve Lindvig
Født8. september 1917
Norge Narvik
Død2. februar 2007 (89 år)
Norge Fåvang
Yrke Frontkjemper
Parti Nasjonal Samling
NasjonalitetNorge
Utmerkelser Jernkorset 2. klasse
Såretmerket i sort
Rikspolitiets Hederstegn
Østfrontmedaljen
Frontkjempermerket
SS-æresdolk
Deltagermedaljen (returnert)
TroskapTyskland Tyskland
Tjenestetid19371945
Militær gradSS-Hauptsturmführer
Fenrik
EnhetSchutzstaffel Waffen-SS
Kommandoer1./Den norske legion
1./SS-Regiment "Norge"
Statspolitiets Utrykningskommando
Militære slagFelttoget i Norge
Beleiringen av Leningrad
Senere arbeidfabrikkdriver og konsulent

Olaf Trygve Lindvig (født 9. september 1917 i Narvik, død 2. februar 2007Fåvang) var en sentral nasjonalsosialist og framsto etterhvert som en rollemodell for de norske frontkjemperne under andre verdenskrig.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han vokste opp på Fåvang og var utdannet offiser ved 2. divisjons skole 1934-37.

Han ble uteksaminert fra Statens Politiskole samt utnevnt til fenrik i 1939. Han deltok som fenrik og adjutant i II./IR-5 under kampene mot de tyske invasjonsstyrkene i aprildagene 1940. Han var ved krigsutbruddet ansatt ved politiet i Oslo som konstabel og vendte tilbake til politiet etter det tyske felttoget.

Høsten 1940 meldte han seg inn i Nasjonal Samling og ble utnevnt til handelsbetjent. Han var troppfører i Hirdregiment 7 "Viking" og instruktør ved Hirdens førerskole før han gikk over til Norges-SS i mai 1941, og var instruktør på kursene i Elverum og Kongsvinger.

Frontkjemper[rediger | rediger kilde]

Lindvig meldte seg som frivillig da de norske nasjonalsosialistiske myndighetene ville sette opp norske enheter innenfor den tyske krigsmakt. Han kjempet med Den norske legionLeningrad-fronten som Legions-Obersturmführer. Han ble såret i april 1942 og fra sommeren 1942 var han stabsleder i Germanske-SS Norge. I 1943 reiste han med SS-Pansergrenaderregiment 23 «Norge» til Oranienbaum-fronten ved Leningrad som SS-Hauptsturmführer. Lindvig var sentral i vervingen til Germanske-SS Norge, både gjennom sin bakgrunn og personlighet. Etter en krigsskade som kompanisjef for 1./«Norge» ved Oranienbaum 15. januar 1944, vendte han tilbake til stabslederfunksjonen fra tidlig 1945. Sommeren 1944 organiserte han Statspolitiets utrykningskommando.

I maidagene 1945 forsøkte han å samle SS-skijegerbataljon Norge for å styrke forskansningen av de nasjonalsosialistene som hadde barrikadert seg på Skallum gård i Bærum, blant dem Jonas Lie, Sverre Riisnæs og Henrik Rogstad. Dette mislyktes, da han kom for sent og avdelingen allerede var dimittert.

Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Lindvig ble arrestert og dømt til 12 års fengsel for landssvik under oppgjøret etter krigen.

For sin krigstjeneste på tysk side ble han tildelt Jernkorset 2. klasse, Såretmerket i sort, Østfrontmedaljen, SS-æresdolk, Frontkjempermerket, samt Rikspolitiets Hederstegn.

For sin innsats under kampene mot de tyske invasjonsstyrkene i 1940 ble han på 1980-tallet tildelt Deltagermedaljen. Denne medaljen leverte han senere tilbake, både etter press og fordi det var forbigått i vurderingen at han hadde vært landssvikdømt.

Etter krigen startet Lindvig en betongfabrikk, senere også en hyttefabrikk med sin bror.

Mot slutten av livet arbeidet han som konsulent ved Securitas i Oslo.

Lindvig var gift med Ilsa Marquerite Lindvig, datter av Olaf Fermann, og hadde fem barn. Han døde i sitt hjem på Fåvang i 2007, 89 år gammel.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]