Olaf T. Lindvig

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Olaf T. Lindvig
Født9. september 1917
Død2. februar 2007 (89 år)
Beskjeftigelse Frontkjemper
Parti Nasjonal Samling
Nasjonalitet Norge
TroskapTyskland Tyskland
Tjenestetid19371945
Militær gradSS-Hauptsturmführer
Fenrik
EnhetSchutzstaffel Waffen-SS
Kommandoer1./Den norske legion
1./SS-Regiment "Norge"
Statspolitiets Utrykningskommando
Deltok iFelttoget i Norge
Beleiringen av Leningrad

Olaf Trygve Lindvig (født 9. september 1917 i Narvik, død 2. februar 2007Fåvang)[1] var en sentral nasjonalsosialist og framsto etterhvert som en rollemodell for de norske frontkjemperne under andre verdenskrig.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Olaf T. Lindvig vokste opp på Fåvang i Oppland og var utdannet offiser ved 2. divisjons skole 1934–1937.

Han ble uteksaminert fra Statens Politiskole samt utnevnt til fenrik i 1939. Han deltok som fenrik og adjutant i II./IR-5 under kampene mot de tyske invasjonsstyrkene i aprildagene 1940. Han var ved krigsutbruddet ansatt ved politiet i Oslo som konstabel og vendte tilbake til politiet etter det tyske felttoget.

Høsten 1940 meldte han seg inn i Nasjonal Samling (NS) og ble utnevnt til handelsbetjent. Han var troppfører i Hirdregiment 7 «Viking» og instruktør ved Hirdens førerskole før han gikk over til Norges-SS i mai 1941, og var instruktør på kursene i Elverum og Kongsvinger.

Frontkjemper[rediger | rediger kilde]

Den 24-årige tidligere politimannen og hirdføreren Olaf T. Lindvig (den høyeste, det vil si nummer fire fra høyre, i forreste rad) under edsavleggelsen i det nyopprettede Norges SS i Gamle Logen i Oslo 22. mai 1941. Foran står politiminister Jonas Lie. Tilstede under seremonien var ellers blant andre Nasjonal Samlings fører Vidkun Quisling, rikskommissar Josef Terboven, generaloberst Nikolaus von Falkenhorst og SS' leder Heinrich Himmler.
Olaf T. Lindvig (ytterst til høyre på fremste rad) under edsavleggelsen i Norges SS i mai 1941. På politiminister Lies høyre side sitter justisminister Sverre Riisnæs. Norges SS skulle være vaktstyrke for Quisling og en norsk parallell til Allgemeine-SS i Tyskland, men falt sammen etter det tyske overfallet på Sovjetunionen samme sommer. De fleste gikk da inn i Den norske legion i juli 1941 eller Germanske SS Norge sommeren etter.

Lindvig meldte seg som frivillig da de norske nasjonalsosialistiske myndighetene ville sette opp norske enheter innenfor den tyske krigsmakt. Han kjempet med Den norske legionLeningrad-fronten som Legions-Obersturmführer. Han ble såret i april 1942 og fra sommeren 1942] var han stabsleder i Germanske-SS Norge. I 1943 reiste han med SS-Pansergrenaderregiment 23 «Norge» til Oranienbaum-fronten ved Leningrad som SS-Hauptsturmführer. Lindvig var sentral i vervingen til Germanske-SS Norge, både gjennom sin bakgrunn og personlighet. Etter en krigsskade som kompanisjef for 1./«Norge» ved Oranienbaum 15. januar 1944, vendte han tilbake til stabslederfunksjonen fra tidlig 1945. Sommeren 1944 organiserte han Statspolitiets utrykningskommando.

I maidagene 1945 forsøkte han å samle SS-skijegerbataljon Norge for å styrke forskansningen av de nasjonalsosialistene som hadde barrikadert seg på Skallum gård i Bærum, blant dem Jonas Lie, Sverre Riisnæs og Henrik Rogstad. Dette mislyktes, da han kom for sent og avdelingen allerede var dimittert.

Etterkrigstiden[rediger | rediger kilde]

Lindvig ble arrestert og dømt til 12 års fengsel for landssvik under oppgjøret etter krigen.

For sin krigstjeneste på tysk side ble han tildelt Jernkorset 2. klasse, Såretmerket i sort, Østfrontmedaljen, SS-æresdolk, Frontkjempermerket, samt Rikspolitiets Hederstegn.

For sin innsats under kampene mot de tyske invasjonsstyrkene i 1940 ble han på 1980-tallet tildelt Deltagermedaljen. Denne medaljen leverte han senere tilbake, både etter press og fordi det var forbigått i vurderingen at han hadde vært landssvikdømt.

Etter krigen startet Lindvig en betongfabrikk, senere også en hyttefabrikk med sin bror.

Mot slutten av livet arbeidet han som konsulent ved Securitas i Oslo.

Lindvig var gift med Ilsa Marquerite Lindvig, datter av Olaf Fermann, og hadde fem barn. Han døde i sitt hjem på Fåvang i 2007, 89 år gammel.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dødsannonse i Aftenposten onsdag 7. februar 2007

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]